Hvor "sterke" argumenter må til for å få velge kirkelig vs. borgerlig konfirmasjon?

Slik som det humanistiske alternativet blir oppfattet tror jeg ikke det oppleves som så veldig mye med "nøytralt".
Det har ikke så mye med innholdet i undervisningen å gjøre, men det at det har hatt tradisjon som et "motalternativ" om du skjønner. Jeg har opplevd at noen som har vært konfirmert humanistisk har trodd at de ble automatisk utmeldt av kirken siden de valgte den typen konfirmasjon.

Ellers så skjønner jeg at det kan være vanskelig å delta i undervisning og delta på religiøse arrangementer innenfor et livssyn man ikke tror på, selv om jeg også der tåler ganske mye.

Skilpadda skrev:

Jeg synes man "burde" ha sterkere overbevisning for å velge et religiøst rituale enn et ikke-religiøst rituale. Sånn ellers så synes jeg selvsagt dette er noe ungene må velge selv. Er ikke noe av poenget med konfirmasjon å markere at de er gamle nok til å ta livssynsvalg selv?

Det syns ikke jeg. Mye av det kirken prøver å kommunisere ut er jo at det er en opplæringstid i den kristne tro som mange er døpt til, og man trenger ikke tro for å få den opplæringen. Det skal være en opplæring bestående av kunnskap, opplevelser og med erfaringer omkring kristen tro. Jeg sa alltid dette til mine konfirmanter og foresatte, for å få bort den tanken noen har om at kirkelig konfirmasjon innebærer å tro.

Ulvefar skrev:

Jeg synes ikke humanistisk konfirmasjon er noe mer "oppkonstruert" enn kirkelig. Overgangsriter finnes i de fleste kulturer, og det er ingen grunn til at ungdom som ikke bekjenner seg til en religion skal gjøres mindre stas på eller ha mindre tilbud om opplæring i livssyn og etikk enn de som gjør det? Eller? Hvis ja så gi gjerne en grunn.

Forrige helg var jeg medhjelper på "camp refugee" som arrangerte for Human-Etisk forbunds konfirmasjon. Det var noe av det mer meningsfylte (og dessuten artige) jeg har gjort på lenge. Slår alt jeg hadde på min egen kirkelige konfirmasjon i alle fall.

Ulvefar sier det jeg hadde lyst til å si. Jeg har jobbet som kursleder for humanistisk konfirmasjon, og det er et nøye gjennomtenkt, solid og spennende opplegg og ikke noen "erstatning" for noe som helst.

Og så synes jeg du skal la datteren din velge selv, det er så selvsagt for meg at jeg nesten ikke kan forstå spørsmålet ditt. Jeg kommer aldri i verden til å døpe ungene mine, men kommer de når det nærmer seg konfirmasjon og vil døpe seg og konfirmere seg i kirken, er det deres valg. Det har de dessuten rett til etter loven når de blir 15.

Pinsevenner, ortodokse kristne og andre som ikke "egentlig" har konfimasjon som en tradisjon velger å ha en ungdomsmarkering på samme tid, og med lignende opplegg som, kirken, fordi det i vårt samfunn er tradisjon for å markere denne alderen med en opplærings-/opplevelses-/refleksjonsmarkering.

Er det også "late som", lurer jeg på?

Den ortodokse kirke sier vel egentlig rett ut at de har en "liksom-konfirmasjon".. eller nei de bruker ikke det ordet, men for dem er selve konfirmasjon som rite etter dåpen så viktig at de er tydelige på å understreke det kateketiske i alle fall.

Jeg synes det kan ligge mye "liksom" hvis man fremhever riten veldig, men katekese (undervisning) ser jeg ikke som noe unaturlig og liksomaktig element i noe tros eller livssynssamfunn.

Hondacrv skrev:

Det syns ikke jeg. Mye av det kirken prøver å kommunisere ut er jo at det er en opplæringstid i den kristne tro som mange er døpt til, og man trenger ikke tro for å få den opplæringen. Det skal være en opplæring bestående av kunnskap, opplevelser og med erfaringer omkring kristen tro. Jeg sa alltid dette til mine konfirmanter og foresatte, for å få bort den tanken noen har om at kirkelig konfirmasjon innebærer å tro.

Jeg har ikke noe problem med at kirkelig konfirmasjon også er et tilbud for dem som ikke tror eller er sikre på at de tror. (Jeg har både konfirmert meg og giftet meg i kirken selv, og selv om jeg meldte meg ut av kirken mellom disse to hendelsene, angrer jeg ikke på noen av delene.) Jeg mener bare å si at jeg opplever det å velge et ikkereligiøst alternativ som enda mer "nøytralt".

Snippa skrev:

Jeg er enig med deg i at en bør kunne stille seg bak prinsippene, Pulverheksa, men hvordan i hule... kan du kalle en humanistisk konfirmasjon for et religiøst alternativ?

safran skrev:

Jeg mener du er på bærtur og kan ha godt av å sette deg inn i hva dette faktisk handler om.

"Formålet med Humanistisk konfirmasjon er å styrke humanistiske verdier i samfunnet. Humanistisk konfirmasjon er et tilbud til ungdom som ønsker et kurs i livssyn og etikk og en høytidelig seremoni på dette grunnlaget. Målsettingen for kurset er å styrke de unges evne til selvstendig tenkning og etisk handling, gjennom å fremme

• innsikt i egne opplevelser, holdninger og atferd
• evne til refleksjon og til å stille kritiske spørsmål
• bevissthet om livssyn
• evne til omtanke, respekt, toleranse og til å ta ansvar"

Og dersom du ikke vet hva som menes med humanistiske verdier, kan du lese litt her.

For meg er Humanisme en religion, dette er min helt personlige oppfatning og har grunn i at jeg definerer religion ganske ekstremt bredt. Det finnes flere definisjoner av religion og livssyn og nyansene mellom og utenfor, gråsonene er store og ingen har funnet noen allmenngyldig definisjon.

Jeg har fulgt konfirmanter i familien som har valgt det humanistiske alternativet, som et religionsfritt alternativ. Slik jeg opplever både undervisningen og selve sermonien, så er det med en sterk og tydelig humanetisk grunntone. Jeg vet også om ungdom som har deltatt på humanistisk alternativ til julegudstenesten på skolen, de har kommet tilbake og etterlyst et religionsfritt alternativ. For meg er dette religion. Hvordan dere velger å definere religion er opp til dere. Jeg uttaler og uttalte meg på bakgrunn av min egen overbevisning og oppfatning av religion.

pulverheksa skrev:

For meg er Humanisme en religion, dette er min helt personlige oppfatning og har grunn i at jeg definerer religion ganske ekstremt bredt. Det finnes flere definisjoner av religion og livssyn og nyansene mellom og utenfor, gråsonene er store og ingen har funnet noen allmenngyldig definisjon.

Det er vel heller "livssyn" som passer best her, ikke religion.

safran skrev:

Det er vel heller "livssyn" som passer best her, ikke religion.

Igjen kommer det an på hvordan du definerer religion. For meg er humanisme en religion.

pulverheksa skrev:

Igjen kommer det an på hvordan du definerer religion. For meg er humanisme en religion.

Hvordan definerer du religion?

pulverheksa skrev:

Igjen kommer det an på hvordan du definerer religion. For meg er humanisme en religion.

Selv om min religionsdefinisjon er veldig veldig bred klarer jeg ikke å putte sekulærhumanisme inn i definisjonen. At det finnes religiøs humanisme er en annen sak.

Det jeg kan se av fellestrekk mellom enkelte humanistiske panserateister og sterkt religiøse er den veldig sterke overbevisningen om at bare en selv har hundre prosent rett uansett.

Et annet fenomen blir den nesten religiøse antireligiøsiteten som særlig finnes hos en del ateister som har sterk religiøs bakgrunn.
Det kan minne en del om en gammel katolsk eksorsismetankegang.
Jf. en diskusjon om av-vigsling av kirkegård før man ønsker å gravlegges der.

pulverheksa skrev:

Igjen kommer det an på hvordan du definerer religion. For meg er humanisme en religion.

Da tror jeg du har lest for lite, gitt. Man kan ikke velge seg en definisjon. Poteten blir ikke sjokolade selv om jeg har bestemt meg for at den er det.

Men det hadde vært veldig greit, da Snippa.

Det er jo forsåvidt en religiøs tanke. Vann til vin, og sånt.

Hattifnatten skrev:

Jeg synes det i det hele tatt er rart å snakke om å "late som" i noen av tilfellene.
Hadde noen av konfirmasjonsformene vært det jeg kaller "ekte riter" av religiøs/ateistisk betydning hadde jeg kanskje kunne snakket om å late som. Verken humanistisk eller kirkelig konfirmasjon legger opp til et aktivt trosvalg. (med mindre man ikke er døpt)

Siden kirkelig konfirmasjon forutsetter at man er døpt, synes jeg det blir helt feil å si at det ikke er et aktivt trosvalg å konfirmere seg kirkelig.

Jeg ville, som Skilpadda, ha bedt om en sterkere arumentasjon fra mine barn for å konfirmere seg kirkelig, enn om de ønsket humanistisk konfirmasjon. Hvis det var slik at de kunne følge kirkelig konfirmasjonsopplæring uten å måtte melde seg inn i kriken, hadde det nok stilt seg annerledes. Jeg vet ikke om jeg ville ha nektet barna mine å konfirmere seg "mot sin egen overbevisning" bare for å gjøre det samme som vennene sine, for jeg vet at mange har et langt mer lemfeldig forhold til det religiøse enn det jeg og mannen min har. Men jeg ville ha bedt dem tenke nøye gjennom det, og selv tatt konsekvensen av "liksom-dåpen".

Selv er jeg ikke konfirmert, og ser heller ikke på det som en naturlig ting å feire. Men jeg skal ikke nekte barna mine å konfirmere seg.

Det er derfor jeg skrev parentesen Kanina.

For dem som er døpt innebærer ikke kirkelig konfirmasjon et trosvalg, men for de som ikke er døpt innebærer det trosvalg siden det å bli konfirmert forutsetter dåp, som ER et aktivt trosvalg og en overgangsrite.

Hattifnatten skrev:

Det er derfor jeg skrev parentesen Kanina.

For dem som er døpt innebærer ikke kirkelig konfirmasjon et trosvalg, men for de som ikke er døpt innebærer det trosvalg siden det å bli konfirmert forutsetter dåp, som ER et aktivt trosvalg og en overgangsrite.

Jeg så parentesen. Det gjør i prinsippet ingen forskjell, synes jeg.

Selve konfirmasjonsundervisningen og alt opplegget fram mot selve dagen kan alle følge. Det er intet krav om medlemsskap eller dåp for det. Det er selve forbønnshandlingen som forutsetter dåp i og med at dåpen forutsetter i bønnene brukt den dagen.

Det finnes noen som deltar i kirkens konfirmasjonsforberedelse uten å delta i forbønnshandlingen.Det er også slik at det er dåp som er forutsetning for forbønnshandlingen, ikke medlemsskap.

Dåp er forutsetning for medlemsskap i kirken, men man kan konfirmeres selv om man ikke er medlem dersom man er døpt annet sted... f.eks hjemmedåp uten kirkeinnmelding.

Kanina skrev:

Jeg så parentesen. Det gjør i prinsippet ingen forskjell, synes jeg.

Jeg synes det gjør veldig stor forskjell. Nå tok jeg selv valget å bli døpt og det innebar et veldig annerledes valg enn det mine venner måtte ta.

Hattifnatten skrev:

Selve konfirmasjonsundervisningen og alt opplegget fram mot selve dagen kan alle følge. Det er intet krav om medlemsskap eller dåp for det. Det er selve forbønnshandlingen som forutsetter dåp i og med at dåpen forutsetter i bønnene brukt den dagen.

Det finnes noen som deltar i kirkens konfirmasjonsforberedelse uten å delta i forbønnshandlingen.Det er også slik at det er dåp som er forutsetning for forbønnshandlingen, ikke medlemsskap.

Dåp er forutsetning for medlemsskap i kirken, men man kan konfirmeres selv om man ikke er medlem dersom man er døpt annet sted... f.eks hjemmedåp uten kirkeinnmelding.

Det er mulig. men da blir man jo ikke konfirmert. Ja ja, det er lenge til mine barn står overfor noe valg, i alle fall. Hvis de blir kristne i en alder da de er i stand til å vurdere premissene ordentlig, så skal de selvsagt få være det, og i så fall skal de få døpe seg og konfirmere seg i kirken.