Skolejulegudstjeneste?

Niobe skrev:

Men kort fortalt, så lengtet jeg etter "noe" hele barndommen og ungdomstiden. Jeg gjorde mange forsøk på å "dekke behovet" gjennom årene, uten å vite hva jeg lette etter, eller at jeg faktisk lette.

Det du skriver her er noe av det som "plager" meg som ateist, at veldig mange ser ut til å mene at ikke-kristne har et slikt behov som må dekkes på andre måter. At alle har et grunnleggende behov (du beskriver det veldig godt i ditt innlegg) og ønske om å tro på noe, om det så er en gud eller en spirituell kraft. At man rett og slett ikke har noe rom for åndelighet i livet sitt overhodet er det veldig liten forståelse på. Jeg tør til og med å påstå at det er mye mindre forståelse å få som ateist enn som kristen.

Det er veldig mange som godtar at jeg ikke tror at det finnes noen gud, men det er få som klarer å akseptere at jeg ikke har noe behov for noen "stedfortreder" heller. Jeg føler at dette neglisjeres i stor stil av både skolen og barnehagen, som prakker på både oss voksne og ungene meninger og behov vi ikke har og ikke ønsker å ha.

Olympia skrev:

Det du skriver her er noe av det som "plager" meg som ateist, at veldig mange ser ut til å mene at ikke-kristne har et slikt behov som må dekkes på andre måter.

Hun sier vel ingenting om at noen andre enn henne hadde et slikt behov?

Jeg tror ikke dette behovet er noe som kjennetegner ateister flest, nei. Nok en gang , jeg snakker ikke på samfunnsnivå her. Jeg oppfattet Sir Limpalots spørsmål som personlig, ikke generelt. Og jeg har svart deretter. Og selv om mine foreldre er ateister, så tenkte jeg nok aldri på meg selv som ateist. Jeg var nok mer "blank", og lite bevisst i forhold til hva jeg trodde/ikke trodde.

Input skrev:

Hun sier vel ingenting om at noen andre enn henne hadde et slikt behov?

Neida, det er ikke Niobe som skriver det. Niobes innlegg var veldig godt skrevet og satt ord på følelsene mine, bare at jeg sitter "på den andre siden av bordet".

Olympia skrev:

Neida, det er ikke Niobe som skriver det. Niobes innlegg var veldig godt skrevet og satt ord på følelsene mine, bare at jeg sitter "på den andre siden av bordet".

Ja, jeg tror skjønner hva du mener. Jeg tror jeg kjenner igjen forventningen om en spesifikk lengsel, fra kristne venninner i ungdomsskoletiden. På dem fikk man gjerne inntrykk av at alle som ikke var troende gikk rundt med et gapende hull inni seg. Jeg var ikke i nærheten av å bli kristnet i den tiden.

Niobe skrev:

Ja, jeg tror skjønner hva du mener. Jeg tror jeg kjenner igjen forventningen om en spesifikk lengsel, fra kristne venninner i ungdomsskoletiden. På dem fikk man gjerne inntrykk av at alle som ikke var troende gikk rundt med et gapende hull inni seg. Jeg var ikke i nærheten av å bli kristnet i den tiden.

Vi hadde en sånn episode når storesøster gikk siste året i barnehagen, når de snakket om Gud og Jesus i forbindelse med påske. Storesøster buste ut med at vi ikke trodde på Gud. Barnehagetanta svarte noe sånt som: "da tror dere vel på en annen gud, da" og begynte å ramse opp andre religioner. Storesøster blånektet, men ble vel litt ettertenksom, for når hun kom hjem igjen spurte hun helt oppgitt: "Mamma, hva er det egentlig vi tror på?!"

rine skrev:

Hvorfor må ungene vite hva det alternative opplegget er? Enten vil de (eller foreldrene) i kirka eller så vil de det ikke. Det bør vel ikke være skolens tilbud det står og faller på? Skolen må selvsagt se hvor mange som kommer før planlegger det alternative opplegget. 30 elever igjen på skolen krever andre planer og ressurser enn 3.

Det er jeg enig i.

Min 7-åring skal på julegudstjeneste. Er alternativt opplegg på skolen for de som ikke skal.

rine skrev:

Hvorfor må ungene vite hva det alternative opplegget er? Enten vil de (eller foreldrene) i kirka eller så vil de det ikke. Det bør vel ikke være skolens tilbud det står og faller på? Skolen må selvsagt se hvor mange som kommer før planlegger det alternative opplegget. 30 elever igjen på skolen krever andre planer og ressurser enn 3.

Fordi kirkeavslutning er bedre enn ingen avslutning. Hvis det er å sitte på skolen og jobbe med en innleveringsoppgave av stort omfang som er alternativet, mens det i kirken er lysprosesjon, elevopptredner osv, er det et moment som er med i avgjørelsen.

Selvfølgelig er det vesentlig å vite hva alternativet. Jeg får følelsen av at man mener at man bare kan ha det så godt om man ikke vil være med i kirka når man ikke får vite alternativet. I tråden her er argumenter som høytid, julefølelse, juleglede, tradisjon og kultur dratt fram. Jeg syns ikke de som velger alternativet skal bli avspist med noe mindre. Siden forkynning ikke skal være en del av skolen er ikke kirketuren undervisning. Ergo skal ikke alternativet være ren skole heller.

Helt enig med bl. a. Tallulah. Det skal være et likeverdig alternativ, og da må man få vite hva det er. Å sitte på skolen og pugge matte er f.eks. ikke likeverdig. Man skal faktisk ikke straffes for at man ikke ønsker å sende barna i kirken. Å bli fratatt en avslutning vil oppleves som straff.

Selv om jeg er for at mine får tilbud om julegudstjeneste i regi av skolen synes jeg på ingen måte det passer som juleavslutning. Det er flere grunner til det, men nesten viktigst er det at det ikke er alle som vil være med der. Juleavslutning bør være noe klassen har samlet tenker jeg. Jeg vet ikke hva de har som alternativt opplegg hos oss, men noe er det. Og det er ikke matte, det har noe med jul å gjøre.

Julegudstjenesten er ikke avslutning på våre skoler - det er et eget arrangement på en time flere dager før siste skoledag før ferien.

rine skrev:

Hvorfor må ungene vite hva det alternative opplegget er? Enten vil de (eller foreldrene) i kirka eller så vil de det ikke. Det bør vel ikke være skolens tilbud det står og faller på? Skolen må selvsagt se hvor mange som kommer før planlegger det alternative opplegget. 30 elever igjen på skolen krever andre planer og ressurser enn 3.

Skolenes alternative opplegg er ofte lite gjennomtenkte, de har lite pedagogisk innhold, og i noen tilfeller kan de oppleves som en form for straff for at man ikke velger å delta i "fellesskapet". Eks. måtte et barn jeg vet om sitte på rektors kontor og gjøre matteoppgaver mens resten var i kirka. Når klassen kom tilbake fikk han kjeft fordi han ikke hadde jobbet flittig nok. Lærere jeg har diskutert dette med har vært opptatt av at alternativet ikke må være så veldig hyggelig, for da kan det jo hende at det er mange som vil velge det i stedet for gudstjenesten... Hvor blir likeverdigheten av da, hvis det er så inmari viktig å pushe flest mulig med i gudstjenesten, og holde så mange som mulig borte fra alternativ markering? Jeg mener en infrmasjon i forkant om begge tilbudene vil funger som en kvalitetssikring av det alternative tilbudet. Det gir barna og foreldrene muligheten til å gjøre opplyste valg, og det avmystifiserer det å være "fritatt".

Selvfølgelig må det være et likeverdig tilbud, hvis ikke gir man jo signal til barna at det er feil å ikke være med i kirken!
Hvis det ikke er et likeverdig tilbud når dette er aktuelt neste år blir vesla tatt fri den dagen det er snakk om, da får hun være med meg på jobb og spille 3DS og spise godteri i stedet.
Da snakker vi likeverdig tilbud da, tenker jeg. 😉

Jeg har hatt et par runder med skolen på dette med alternativt opplegg, og de hentet seg veldig raskt og pent inn igjen når de ble minnet på lovverk og regelverk. Barnehagen også. Men det er kamper jeg var litt overrasket over å måtte ta, jeg mener, det var jo de samme foreldrene mine kjempet 25 år tidligere!

Og så føler jeg en spinoff komme, om behovet for "noe".

Oh, don't get me started!

Jeg lurer på hva som ville oppfattes som likeverdige alternativer av barn og foreldre. Jeg skjønner at det ikke er helt enkelt å komme opp med noe smart.