Gabriellas sång ...

Joika skrev:

Jeg skjønner ikke at noen syntes denne sangen passer i en begravelse.

Etter å ha lest gjennom teksten, så kan jeg enda mer skjønne det, i tilfeller hvor det livet som er borte, ikke har hatt det så greit, og hvor døden var et eget valg...

Jeg vet ikke sikkert at det var tilfelle ved min venninnes bortgang, men det ligger i kortene, og denne sangen bygger nok opp under akkurat det.

Hun hadde det tøft, og jeg håper så inderlig at hun har funnet fred og lykke der hun er nå.

Iset skrev:

Er den veldig trist? Sånn grin-deg-ihjel? Noe med barn?

Jeg syntes bare den var irriterende. Særlig slutten. Jeg er nok veldig sær, for jeg har ikke hørt om noen som ikke liker filmen bortsett fra meg. Ikke synes jeg sangen er spesielt fin heller. Grei nok, men ikke mer.

Jeg kan godt forstå at den blir brukt i begravelser til mennesker som har valgt sitt eget liv bort, som har hatt det vondt og vanskelig. Eller de som ble tatt bort fra livet for tidlig. Den får meg til å tenke på hvor vondt livet kan være og at vi en gang alle har kjent gleden av å være til, i såfall for en kort stund.

Dette er en av de vakreste sangene jeg vet om. Jeg har hørt den uendelig mange ganger og elsker å synge den. Jeg får gåsehud hver eneste gang jeg hører den.

D'Arcy skrev:

Dette skal ikke være en begravelses-sang. Da er det for sent. Man skal spille den høyt når man trenger et dytt. En venninne av meg brukte denne som mentorsang for å bryte ut av et dødt ekteskap. Den skal være en håp-sang.

Dette er jeg helt enig i, at den kan gi en dytt og håp. En god venninne har vært gjennom et helvetes ekteskap og endelig kommet seg bort fra den grusomme mannen. Jeg sendte henne denne sangen da hun var langt nede og ba henne høre etter, for for meg, så var denne sangen om henne. Og hun var helt enig.
Den er også min mormor som er full i alzheimers. Og moren til "lillebroren min", som tok livet av seg 22 år gammel, som også var i et dårlig ekteskap. Den kan knyttes til mange skjebner.

Det er det som er så fascinerende med denne teksten; Den dekker så mye!

Den kan være en "kampsang" og trøstesang i en vanskelig situasjon, og den kan være et tilbakeblikk på levd liv. Nettopp DET er med på å gjøre den så sterk.

Dette er en helt spesiell sang for meg. Jeg hører ofte på den. Man blir så glad i den sangen, blir opperksom på seg selv, sine drømmer og sitt liv. Mange synger den, men ingen synger den slik som Helen Sjøholm.
Filmen er absolutt å anbefale. Den er kjempefin. Den brukes ofte som pensum innen psykisk helsearbeid.

Stompa skrev:

Jeg syntes bare den var irriterende. Særlig slutten. Jeg er nok veldig sær, for jeg har ikke hørt om noen som ikke liker filmen bortsett fra meg. Ikke synes jeg sangen er spesielt fin heller. Grei nok, men ikke mer.

Jeg liker heller ikke filmen. Sentimental, ulogisk søtsuppe. :dukker:

Stompa skrev:

Jeg syntes bare den var irriterende. Særlig slutten. Jeg er nok veldig sær, for jeg har ikke hørt om noen som ikke liker filmen bortsett fra meg. Ikke synes jeg sangen er spesielt fin heller. Grei nok, men ikke mer.

Samme her. Jeg hadde hørt at filmen var så fantastisk, men ble skuffet. Jeg syntes den hadde alt for mange paralleller til Änglagård-filmen.

Jeg elsker sangen, teksten og ikke minst filmen. For meg betyr denne sangen veldig mye, jeg har sjelden opplevd noe gå så rett til hjertet mitt som det den gjorde den første gangen jeg så filmen. Jeg har i perioder spilt den veldig mye, den MÅ synges av Helen Sjöholm. Sangen "slites" dessverre litt av at den brukes så mye.

Dette er min sang. Spesielt var det den i forbindelse med samlivsbruddet. Den er fantastisk.

Misteri skrev:

Jeg kan godt forstå at den blir brukt i begravelser til mennesker som har valgt sitt eget liv bort, som har hatt det vondt og vanskelig. Eller de som ble tatt bort fra livet for tidlig. Den får meg til å tenke på hvor vondt livet kan være og at vi en gang alle har kjent gleden av å være til, i såfall for en kort stund.

Nettopp Misteri, den passet pefekt til min venninne, sangen kunne vært skrevet om henne, hun hadde brutt,men det var for sent.
Tror ikke et øye var tørt i kapellet.

Jeg elsker og hater den, begynner å suttre når jeg hører den sunget bra ,men maltrakterer den selv i dusjen uten å felle en tåre. Mitt første møte med den var skolekoret til Brosjan som sang den i minnestunden på skolen få dager etter han tok livet av seg så den er noe ladet for meg.

Fine sangen ,fæææle sangen:)

Det er en fantastisk nydelig sang. Vi sang den i det koret jeg gikk i...

En vakker sang, fra en vakker film.

Da eldstesønnen gikk ut fra ungdomsskolen, sang engelsklæreren deres denne sangen til ungdommene. Hun har en nydelig stemme, og sang den så sjelfull, var og vakker som den skal synges, og jeg storgråt.

Etter denne tråden spilles denne sangen på repeat i hodet mitt. Kombinert med litt depresjon hos meg ingen god følelse. Den siste setningen er en :killer: