Gruffetråd #17

Vi må finne ut hva Bokormen jobber med.

Magica skrev:

Vi må finne ut hva Bokormen jobber med.

Jepp, det må vi.

jeg jobber i fagorganisasjon - null-alkohol-policy.

Dette er vel ikke gruff, men snufs. For vofsen, som ble operert for kreft for to år siden har nettopp fått påvist nye kuler, med spredning. Hun er straks 11, og de fant kuler i alle resterende jur, og hvis hun skal opereres må hun ta hele greia. Det er en svær operasjon, risikooperasjon også i følge veterinær, og vi aner ikke hva vi skal gjøre. Skal vi utsette henne for et stort inngrep med påfølgende smerte, eller skal vi la henne leve til vi får beskjed om at det ikke går lenger? :snufs:

Magica skrev:

Vi må finne ut hva Bokormen jobber med.

Har prikket deg!

Albertine skrev:

Dette er vel ikke gruff, men snufs. For vofsen, som ble operert for kreft for to år siden har nettopp fått påvist nye kuler, med spredning. Hun er straks 11, og de fant kuler i alle resterende jur, og hvis hun skal opereres må hun ta hele greia. Det er en svær operasjon, risikooperasjon også i følge veterinær, og vi aner ikke hva vi skal gjøre. Skal vi utsette henne for et stort inngrep med påfølgende smerte, eller skal vi la henne leve til vi får beskjed om at det ikke går lenger? :snufs:

Så trist, Albertine. Det er vanskelig når man må ta slike valg. Vi har også hunder, og vi har alltid vært enig om at vi ikke vil la gamle hunder bli utsatt for store operasjoner med alt det medfører. Så når en av våre hunder ble syk med dårlige og uvisse prognoser i en alder av 12 valgte vi å avslutte livet hennes. Vi syntes det ble en mer verdig slutt for henne. Det føltes rett da, og det gjør det fortsatt. Håper hunden deres ikke har smerter, og at dere finner deres vei å gå gjennom dette. Lett er det ikke uansett hva man bestemmer seg for.

Albertine: Det er en trist beskjed å få. Man blir jo så glad i dem. Vi har valgt at når det blir mye smerter og eg ikke noe håp, da går turen til dyrlegen. Det er, for meg, et spørsmål om hvem som har det vondest og hvem som forstår mest av situasjonen.

Stor klem, Albertine

Jeg har også alltid valgt å avlive hunder når det ikke er utsikter til å bli frisk og inngrep medfører mye smerter. Jeg gjorde det når min tre år gamle tispe fikk lymfekreft også. Hun kunne levd noen måneder ekstra med cellegift, men ville ikke blitt frisk. Kuren ville medført mye reising, smerter og ikke minst isolasjon fra henne elskede lille hundeflokk, så da var valget på sett og vis enkelt. Jeg har nå tre hunder, en på snart 7, en på 10 og en på straks 12. Alle pr nå friske, men jeg kommer ikke til å utsette noen av de gamle for store inngrep kun for en begrenset ekstra levetid, spesielt ikke dersom dette medfører sterkt redusert livskvalitet. Det er vondt å ta avgjørelsen om å avlive et kjæledyr, men jeg har aldri angret de etter hvert nokså mange gangene jeg har gjort dette.

Tusen, tusen takk for at dere deler. Det betyr enormt mye, og det bekrefter det jeg selv tenker. Jeg vil ikke at hun skal ha det vondt.

Vi stod i samme dilemma (med samme diagnose) for 5 år siden, og for oss var en stor og smertefull operasjon utelukket. Men det var et forferdelig vondt og vanskelig valg likevel.

Vår hund da jeg var ungdom ble også avlivet da han hadde kreft og gikt med mer. Husker mamma og pappa gjorde det hos veterinær med engang istedetfor at han skulle bli med hjem noen uker til. Husker dagen godt ennå.

Albertine Det er så fælt når sånn skjer med våre firbeinte venner.

Det er så trist når man mister hunden.
Jeg har ikke skrevet om det tidligere, synes det har vært vanskelig og har sår dårlig samvittighet.
Voffen vår har vært utrolig frisk i alle år.
Etter nyttår I fjor begynte han å skjelve og turte ofte ikke gå ut i hagen, kun når vi ble med. Begynte å bæsje inne. Og tisse.
Var hos dyrlegen flere ganger og skulle avvente. Dyrlegen mente at han ble dement... aner ikke men han har jo alltid vært så renslig. Passet veldig på og måtte bære han ut i hagen. Ofte løp han rett inn igjen, og bæsjet i kroken ved spisestua.
Han ble avlivet i august. Ble 12,5 år. Tidlig, men det var et fryktelig pes. Skynte meg hjem for å få han ut og unngå tissing inne. Og parketten har blitt ødelagt noen steder.
Angrer veldig og det er vanskelig å snakke om.
Vi var med alle 4, og selv dyrlegen gråt altså. Det var så vondt.
Stakkars lille nusken min. 💝

Stor klem til Albertine og GinaK! Tøffe tider når slike avgjørelser må tas. Tenker på min egen gode hundekompis, og håper jeg klarer å sette hennes behov før mine egne når den tid kommer. (begynner å grine bare ved tanken) Min venninne hadde en gammel hund med diverse plager, og da hun spurte veterinæren når det var tid for å la den få slippe, så svarte veterinæren: Når hunden har flere dårlige dager enn gode dager. Jeg synes egentlig det er å dra det for langt. Tror, eller håper, at jeg vil sette strek før dårlige dager dukker opp. Men en vond, vond avgjørelse er det uansett.

GinaK skrev:

Det er så trist når man mister hunden.
Jeg har ikke skrevet om det tidligere, synes det har vært vanskelig og har sår dårlig samvittighet.
Voffen vår har vært utrolig frisk i alle år.
Etter nyttår I fjor begynte han å skjelve og turte ofte ikke gå ut i hagen, kun når vi ble med. Begynte å bæsje inne. Og tisse.
Var hos dyrlegen flere ganger og skulle avvente. Dyrlegen mente at han ble dement... aner ikke men han har jo alltid vært så renslig. Passet veldig på og måtte bære han ut i hagen. Ofte løp han rett inn igjen, og bæsjet i kroken ved spisestua.
Han ble avlivet i august. Ble 12,5 år. Tidlig, men det var et fryktelig pes. Skynte meg hjem for å få han ut og unngå tissing inne. Og parketten har blitt ødelagt noen steder.
Angrer veldig og det er vanskelig å snakke om.
Vi var med alle 4, og selv dyrlegen gråt altså. Det var så vondt.
Stakkars lille nusken min. 💝

Så vondt.

GinaK skrev:

Det er så trist når man mister hunden.
Jeg har ikke skrevet om det tidligere, synes det har vært vanskelig og har sår dårlig samvittighet.
Voffen vår har vært utrolig frisk i alle år.
Etter nyttår I fjor begynte han å skjelve og turte ofte ikke gå ut i hagen, kun når vi ble med. Begynte å bæsje inne. Og tisse.
Var hos dyrlegen flere ganger og skulle avvente. Dyrlegen mente at han ble dement... aner ikke men han har jo alltid vært så renslig. Passet veldig på og måtte bære han ut i hagen. Ofte løp han rett inn igjen, og bæsjet i kroken ved spisestua.
Han ble avlivet i august. Ble 12,5 år. Tidlig, men det var et fryktelig pes. Skynte meg hjem for å få han ut og unngå tissing inne. Og parketten har blitt ødelagt noen steder.
Angrer veldig og det er vanskelig å snakke om.
Vi var med alle 4, og selv dyrlegen gråt altså. Det var så vondt.
Stakkars lille nusken min. 💝

Stor klem!

Setter pris på at du skriver om det, å opplyse om tilstanden, så at vi som leser om det eventuelt kan være forberedt på en lignende situasjon.

GinaK: Det er ikke noe fasitsvar på dette.

Så trist å lese om hunden deres, GinaK. Sender gode tanker fra et hundehjerte til et annet

Solid baksmell på skatten. Blir nok hjemmeferie i år.