Gruffetråd #17

Møter med verdens mest firkanta folk, som i tillegg er bakstreverske, ikke ønsker utvikling en plass, og attpåtil saboterer vedtatte prosjekter og oppgaver ved rett og slett å gi f. i å utføre sin del av jobben. Når de attpåtil er kollegaer blir jeg både frustrert, sint, skuffa og fryktelig flau på arbeidsplassens vegne. Argh!

Ine skrev:

Var det ikke på dagsrevyen i dag om en kommune som mente de hadde brukt opp budsjett tilnærmet 3 år for brøyting i 1 måned? Og at de mente staten måtte bidra med å betale. Tror det var Kristiansand.

Ekstrem-vinter.

Blir interessant å se om neste vinter Blir nærmere normal.

Sørlandet ja! Brukt opp budsjettet for 2024, 25 og 26 bare på januar og februar.

millact skrev:

Sørlandet ja! Brukt opp budsjettet for 2024, 25 og 26 bare på januar og februar.

Når jeg blir frustrert over lang vinter er det litt trøst at jeg ikke er alene om å være irritert.

Tror de fleste i Oslo og omegn er lei vinter og snø nå..

Blondie skrev:

Jeg har lest kanskje tre motvillige linjer om han Westerlin, ellers er det fra ungdommer. Ikke så rart at han har gått under radaren.

Lovrenski har ikke støtende språk, Ine, men ham skriver som han prater.

Nuvel, det finnes nok av folk som blir støtt av språket hans, skal jeg hilse og si. #har lest kommentarfelt.

Kommer aldri til å forstå poenget/fordelen med åpent landskap og fri kontorplass 2 og 2. Skjønner jo at man får skvisa flere folk på mindre plass, men likevel. Jaja, ikke sikkert jeg jobber der når den tid kommer.

Polyanna skrev:

Nuvel, det finnes nok av folk som blir støtt av språket hans, skal jeg hilse og si. #har lest kommentarfelt.

Ja, det er vel sakt. Jeg gjetter likevel på at det er litt fremmedfiendtlig tonet.

bittelitt.

star skrev:

Kommer aldri til å forstå poenget/fordelen med åpent landskap og fri kontorplass 2 og 2. Skjønner jo at man får skvisa flere folk på mindre plass, men likevel. Jaja, ikke sikkert jeg jobber der når den tid kommer.

Jeg har jobbet i åpent kontorlandskap i snart 20 år, og tenker i grunnen ikke over at noe annet er mulig. Skjønner i alle fall ikke problemet (avhengig av hva man jobber med selvsagt, men jeg tenker "vanlige kontorjobber"). Nå har vi flyttet til nye lokaler, hvor vi heller ikke har faste plasser. Arealene er inndelt i soner, så noen soner er helt stille (altså stillere enn det gamle, "normale" kontorlandskapet, ikke lov å snakke i det hele tatt, all lyd, inkl vibrering på telefonen skal være av, og man må ut for å svare, ingen kan gå inn og henvende seg til de som sitter der, de kan bare kontaktes via chat), noen er "normal sone", hvor folk stort sett sitter og jobber selvstendig, men man kan ta korte telefonsamtaler eller snakke lavt med sidemannen, omtrent som det var i det gamle kontorlandskapet, også har vi noen "aktive soner", hvor det er åpent for mer samarbeid og diskusjoner, det er vanlige plasser men også noen gruppebord, og det er også lov til å ha videomøter (med headset selvsagt, ikke høyttaler). Og så har vi til slutt sosiale soner, med sofaer etc, hvor vi tar kaffepauser, og hvor det er lov til å spise (det er ikke lov til å spise ved pultene). Sonene er stort sett adskilt naturlig på grunn av konstruksjonen i bygget (vinkler, skillevegger, halvetasjer etc), men de stille sonene er i rom med lukket dør. Så har vi en håndfull helt lydisolerte "telefonkiosker", hvor man kan ta telefonsamtaler helt privat (størrelse med en gammeldags telefonkiosk og inneholder en barkrakk og en liten hylle hvor det akkurat er plass til en laptop), og noen få møterom.

Mange var skeptiske og negative i starten da vi fikk vite dette, men så langt synes jeg det fungerer aldeles strålende. Jeg får ikke alltid plass der jeg har mest lyst til å sitte, men jeg får alltid plass, og det er greit overalt. Jeg sitter aldri i den helt stille sonen, det har jeg ikke behov for, men om jeg sitter i normal eller aktiv sone har ikke så mye å si, det er ikke så stor forskjell. Og i en av de normale eller aktive sonene er det alltid plass. Med dette systemet synes jeg faktisk det er roligere og mindre forstyrrelser enn det var i det gamle kontorlandskapet med faste plasser. Også synes jeg egentlig det er litt gøy også, at jeg nå plutselig sitter ved siden av folk jeg aldri har sittet sammen med før. Tidligere satt jeg jo alltid sammen med de samme folka, mens det var andre jeg nesten aldri så eller snakket med.

Hvis jeg hadde skiftet jobb nå, og begynt et sted hvor jeg hadde blitt sittende alene inne på et cellekontor, så hadde det føltes veldig rart og stusselig. Så det har nok veldig mye med vane å gjøre. Det varierer sikkert også, hvor bra det fungerer, både med ulike lokaler og ulike ansatte, men mitt inntrykk er at de som er aller mest negative til kontorlandskap er de som aldri har prøvd det. For de aller fleste er det jo det som er et normalt kontor, og ikke noe man tenker over engang. Til og med de som jobbet her "i gamle dager", da de fortsatt drev med cellekontor (lenge før jeg begynte), synes det er helt utenkelig nå.

Mye går jo på meg. Jeg med mine "vedheng" syns det virker helt pyton.
Og så stusser jeg generelt når det gjelder arbeidsplass. Hadde ikke stussa like mye i gamlejobben.

Snø! Nå begynner det å nærme seg nok altså.

Jeg ville gått mange runder med meg selv hvis jeg skulle bytte jobb og jeg fikk vite at jeg skulle sitte på cellekontor. Jeg stortrives i landskap. Der jeg jobber nå er det godt med møterom, stillerom og telefonbokser (sånne som My beskriver), så hvis jeg trenger noe annet enn landskapet så er det helt greit. Hvis jeg skal jobbe konsentrert, så tar jeg på headset, og det fungerer som signal på at jeg bare skal forstyrres hvis det er viktig.

Jeg har aldri sittet på lukket cellekontorer selv om jeg har hatt enekontor. Sist jobb var åpent landskap og nå deler jeg kontor.
Kunne nok tenkt meg noe mitt i mellom og med faste plasser.

Åpent landskap er drepen for meg med kronisk migrene, særlig når vi har en jobb som krever samarbeid og det ikke er andre rim tilgjengelige.

Jobber jeg fortsatt her når det blir aktuelt så skal det kjøpes gode støydempende hodetelefoner.

Elsker mitt kontor med dør. Nå har jeg akkurat sittet med lukkede øyne i fem minutter fordi jeg ble så sigen.

Jeg har kontor med dør, men med glassvegger. Lite mulighet for å lukke øynene usett. Ikke at jeg lar det hindre meg.

Resten av gjengen min (men det er ikke så mange på kontoret) sitter i åpent landskap, men med mulighet for å lukke ute verden med headset eller ved å benytte et stillerom.

Min dør er som oftest åpen, og jeg henger ofte i sofaen med resten av gjengen, men muligheten for å lukke døren er essensiell. (Og så trenger jeg å gå mens jeg snakker i telefon for å klare å tenke, så sånne bittesmå telefonrom får jeg litt panikk av tanken på.)

Sier som Ulf Lundell: "Jag trivs best i öppna landskap". (Men med mulighet for å ha hjemmekontor når arbeidsoppgavene/vær og føre tilsier det og fleksible løsninger for konsentrasjonsarbeide og samarbeid.

Hodetelefoner hjelper bare sånn passe for meg, det er vel så forstyrrende med alle som beveger seg til enhver tid.

Det er derfor jeg liker løsningen vi har gått over til nå, med aktivitetsbaserte, frie arbeidsplasser, hvor man kan sette seg i den stille sonen hvis man har behov for det. Da sitter man helt uforstyrret, selv om det er flere inne i samme rom. Og for meg, som jobber best hvis det skjer litt rundt meg og synes det er helt greit å høre litt samtaler og litt latter innimellom, er det fint å slippe å sitte et sted hvor man må være helt stille. Så har jeg muligheten til å sette meg der hvis jeg skal jobbe med noe som krever total stillhet og full konsentrasjon. Og skal jeg samarbeide med noen som jeg har behov for å diskutere med underveis, så kan vi sette oss nær hverandre i en av de aktive sonene, og slippe å tenke på at vi forstyrrer andre. Og nå som vi har prøvd det litt viser det seg at det ikke er så veldig mange som har behov for å ha det helt stille, for det er som regel ledige plasser i de stille sonene. De fleste ser faktisk ut til å foretrekke normale eller aktive soner.