Er søvn oppskrytt?

Søvn er ikke oppskrytt! Ja, en dusj hjelper, men det meste i livet blir bedre hvis man har hatt noen timer i drømmeland!

Ja, søvn og mat er meningen med livet.

Og å stå opp er alltid fælt. Når jeg står der på badet om morgenen lurer jeg ofte på hvorfor vi mennesker orker å leve når vi må oppleve den grusomme stå opp-prosessen dag etter dag etter dag etter dag …

Man venner seg til det meste. Jeg har kun fått sporadiske netter med søvn siden andremann ble født i 2001, men lever da enda. Jeg ser ut som en dass, husker dårlig og har hodet konstant fullt av bomull, men likevel.

Før barn sov jeg helst 13-14 timer hver natt, den tiden er definitivt forbi. Jeg er fornøyd hvis jeg får 4 timer sammenhengende.

Med sammenhengende søvn, mener dere da at dere overhode ikke våkner?
I såfall er det svært sjeldent her også. Men jeg synes ikke det er noe problem så lenge man kan sovne raskt igjen etterpå.

Lilegutt våkner ofte av at smokken er borte, dyna har falt av osv, men han legger seg til å sove igjen med en gang. Jeg sovner raskt igjen, men det er kanskje fordi jeg er alltid har hatt tisseærend på natta.:)

Jeg sover godt selv om jeg våkner et par-tre ganger om natta av at jeg eller poden må på do (han klarer seg selv, men må alltid informere om at han skal dit), at poden vil at vi skal slå på lyset eller at katten vil ut eller inn. Det er uproblamatisk, for jeg sovner igjen med en gang jeg legger hodet på puta.

Med uavbrutt søvn mener jeg at jeg må stå opp, ordne med et barn (putte smokk, roe ned, synge for, etc.) At sjuåringen står opp og går på do plager meg ikke, selv om jeg våkner av det. Da kan jeg ligge i dynens lune varme og sovner med en gang igjen.

Blondie skrev:

Med uavbrutt søvn mener jeg at jeg må stå opp, ordne med et barn (putte smokk, roe ned, synge for, etc.) At sjuåringen står opp og går på do plager meg ikke, selv om jeg våkner av det. Da kan jeg ligge i dynens lune varme og sovner med en gang igjen.

Da har jeg uavbrutt søvn så og si hver natt. Men det plager meg ikke.

Det plager meg at jeg står 4 ganger 1 time ved barnesengen og prøver å roe ned hysterisk baby. Det må jeg bare innrømme.

Blondie skrev:

Det plager meg at jeg står 4 ganger 1 time ved barnesengen og prøver å roe ned hysterisk baby. Det må jeg bare innrømme.

Ja, det skjønner jeg. Hos meg er det snakk om 1, maks 2 ganger pr natt med å feks hente dyne. Det er gjort på 1 minutt og vi sovner straks.

Om jeg må være oppe, (det var også en tid) da skal jeg love at det er noe annet her også, ja.

007 skrev:

Søvj er for pingler. Jeg kan telle på en (OK to) hender de nettene vi har sovet sammenhengene fra vi fikk barn i 1994 og frem til i dag.

Hvorfor? Med så store barn etterhvert, så er det vel ikke barnas feil lenger?

Sitron skrev:

Hvorfor? Med så store barn etterhvert, så er det vel ikke barnas feil lenger?

Ja, jeg lurte også litt på denne? Vi har sovet bra om nettene i flere år nå. Selvsagt vet jeg at større barn også kan våkne om natten, men er dette veldig vanlig?

Å være uthvilt er godt for kropp og sjel, jeg har mer å gå på når jeg får nok søvn. Men jeg fungerer uten også.

Søvn er virkelig ikke oppskrytt, men utrolig hvordan en greier overgangen til mye mindre søvn som småbarnsforeldre. Jeg merker jeg ikke er like rask i hodet, og litt mer tiltaksløs, ellers fungerer jeg ok. I natt sov jeg vel maks 3 timer opphakket, men har faktisk fått ryddet og støvsugd hele første etasje i tillegg til å ta meg av tanntrollet.

Jeg blir helt klinkokkos av for lite søvn, så det er definitivt ikke oppskrytt.
Heldigvis sover poden stort sett natten gjennom, og de gangene han ikke gjør det stort sett sykdom. Uansett krabber han opp i sengen på farens side og legger seg der, så jeg merker ingenting!

Tja. Det ER mindre avgjørende enn jeg trodde i mine barnløse dager. Jeg MÅ ikke ha sju sammenhengende slik jeg trodde. Med fire-fem sammenhengende, mindre enn tre oppvåkninger og minimalt med våkentid i løpet av natt, holder jeg det helt fint gående.

Men optimalt fungerer jeg selvfølgelig ikke. Jeg er ikke verdens beste arbeidstaker for tida, for å si det sånn.

Med førstemann innså jeg at jeg ikke trengte å sove - det gikk fint å gå på jobb selv om den unge mannen våknet hvert 5. minutt gjennom 3-4 timer av natten så lenge jeg fikk ligge vertikalt. Jeg husker pre-barn at jeg kunne bli tilnærmet desperat hvis klokken nærmet seg 2 og jeg ikke hadde klart å sovne (noe som typisk skjedde hvis jeg sov mer enn 9 timer i 2 dager i strekk - altså hadde jeg ofte problemer med å sovne natt til mandag ). Etter nattevåkingen over Prototypen og erkjennelsen med betydningen av horisontalt leie så har jeg aldri bekymret meg over ikke å få sove - jeg vet at jeg på en merkelig måte vil være til en viss grad uthvilt neste morgen. Jeg vekkes fremdeles hver eneste natt av en 4-åring - gjerne flere ganger - men alle her sovner igjen superfort (helt avgjørende for min opplevelse, jah), så det gjør meg absolutt ingenting. Søvnkvaliteten min er identisk med 7 timer sammenhengende søvn (hah, det har vi ikke sett) og 7 timer søvn med oppvåkning hver time. Sånn sett er søvn for meg "oppskrytt", men at søvn er ufattelig deilig, det er en helt annen sak.

Jeg må være veldig heldig skjønner jeg, for det er helt unntaksvis at ungene på 7, 4 og 2 år våkner på natten. Eller, de to eldste er gjerne på do, men da klarer de det selv uten å vekke oss.
Ellers er det nesten bare hvis de er syke at de holder oss våken på natten, og en helt sjelden gang må vi inn og trøste et barn som har hatt mareritt.

Tror man blir vant til å sove lite/dårlig, uten at det betyr at det er bra.

Jeg opplevde å få sove begge dagene i helga, så lenge som jeg ville, når mannen var i gips og kunne sove lenge alle de andre ukedagene. Da kjente jeg en merkelig følelse som jeg kjente igjen fra gamle dager:
JEG VAR OPPLAGT!
😱

Sjokkerende og deilig.
Og litt trist at det var 4 år siden sist

Sitron skrev:

Hvorfor? Med så store barn etterhvert, så er det vel ikke barnas feil lenger?

Divine skrev:

Ja, jeg lurte også litt på denne? Vi har sovet bra om nettene i flere år nå. Selvsagt vet jeg at større barn også kan våkne om natten, men er dette veldig vanlig?

Vi har unger som våkner om natten og som vekker oss. Lillesøster kommer inn til oss hver natt, enten for å fortelle at hun skal på do, vil ha drikke eller fordi hun vil ligge i vår seng. Det er sikkert ikke hennes feil, men vi er veldig lite flink til å ta kamper om natten når vi er dødstrøtte. Vi følger henne på do, følger henne tilbake i enen seng og så ligger jeg våken i en times tid etter at jeg har blitt vekket.

Det skjønner jeg ærlig talt ikke at dere gidder.