Hvor lang tid før barnet fikk navn?

Navnet til yngste var klart før han ble født. Jeg sendte sms med beskjeden "Per" er kommet! når jeg lå på fødestua.

Jeg fikk gjennomslag for min guttefavoritt, mens vi strevde med å finne et jentenavn vi begge likte.
Jeg hadde en del kriterier som feks:
- Ikke et toppnavn
- Norrønt opphav
- Ikke dobbeltnavn
- Ikke oppkalling
- Ikke mer enn to stavelser
- Helst 6 bokstaver
- Ikke e - endelse

Jeg samler på navn.

malena skrev:

Jeg synes det var en litt merkelig tolkning ut i fra det lille jeg skrev.



Her skjønner jeg desverre ikke helt hva du mener.

Jeg lagde navn får å forklare litt. Jeg har jo overhode ikke peiling på hva ungen heter.

Fjalleballe skrev:

Jeg lagde navn får å forklare litt. Jeg har jo overhode ikke peiling på hva ungen heter.

Det var ikke det jeg ikke forstod. Det er ikke så nøye heller.

Begge mine fikk navn mens de lå i magen. Eldstemann visste vi ikke kjønnet på så der hadde vi et alternativ til hver, frøken Snupp visste vi var jente så hun kalte vi ved navn allerede før hun ble født.

Vi snakket om at det kanskje ikke var *barnets navn* som kom ut - at navnet ikke stemte på barnet når vi fikk det i armene våre og var forberedt på å ombestemme oss. Men begge kledde navnene sine fra første skrik 🙂

Med storebror så avgjorde vi det på fødestua. Vi hadde to alternativer og det ene passet ikke i det hele tatt.
Med lillesøster viste vi at det var jente så hennes navn var klart tre måneder før hun ble født.

Jeg husker ikke, men mener at det gikk over 5 uker.

Vi hadde også mange kriterier, men morsomt nok er de ganske forskjellige fra Toffen sine.

Jeg har lært på ped.-kurset mitt at det viktigste er å ha kriterier, det er helt underordnet hvilke det er.

Tinetoff skrev:

Jeg har lært på ped.-kurset mitt at det viktigste er å ha kriterier, det er helt underordnet hvilke det er.

Nemlig.

Mine barns navn vil nok av store deler av forumet bli betegnet som pretensiøse og jålete. Det var ikke et av kriteriene.

Jeg stemte feil.. Men jeg var vel ca 20 uker påvei, for det var etter UL det ble bestemt.

Da M og W ble født var navnene klare.
Jammen godt det ikke ble jenter, for vi hadde ikke jentenavn( ov vi visste ikke hvilket kjønn det ble).

Med lille E var det litt vanskeligere, far og jeg var ikke enige, men det gikk vel bare en dag før hun fikk navnet sitt, selv om jeg var litt i tvil en stund.

På de to første var navnet klart da barnet kom. Med sistemann måtte vi tenke oss om en dag.

I alle tre tilfeller trodde svigermor (de to første) og mor (den siste) at navnevalget fortsatt var oppe til debatt da vi ringte og fortalte det.

zol skrev:

Takk Toffen . Jeg sliter med norrøne jentenavn kjenner jeg. Synes ikke de er like fine som tilsvarende guttenavn, og de jeg liker får jeg ikke med mannen på. Jeg sliter med jentenavn generelt - godt vi har god tid.

Ellisiv skulle minstemann vår hete om han hadde blitt jente. Det er et veldig fint norrønt navn

Ellisiv er veldig fint, synes jeg. (Det falt for tostavelseskriteriet vårt, da. )

malena skrev:

Jeg synes det var en litt merkelig tolkning ut i fra det lille jeg skrev.



Her skjønner jeg desverre ikke helt hva du mener.

Jeg forsto godt hva hun mente. Hun trodde dere kalte barnet for et navn et halvt år før dere byttet. Det blir noe annet om man hele tiden har hatt en oppfatning om et annet navn, og at man endelig kom til en konklusjon og gjorde noe med det. "Å hete noe" kan innebære så mangt. Noen bruker navnet de heter. Noen bruker noe annet.

Bærekraftig skrev:

Ellisiv skulle minstemann vår hete om han hadde blitt jente. Det er et veldig fint norrønt navn

Tinetoff skrev:

Ellisiv er veldig fint, synes jeg. (Det falt for tostavelseskriteriet vårt, da. )

Min sønn skulle hete Ellisiv om han var jente også. Jeg synes det er kjempefint, og så har jeg alltid tenkt at om jeg fikk en jente så skulle hun bli oppkalt etter Elizabeth I.

Electronica skrev:

Jeg forsto godt hva hun mente. Hun trodde dere kalte barnet for et navn et halvt år før dere byttet. Det blir noe annet om man hele tiden har hatt en oppfatning om et annet navn, og at man endelig kom til en konklusjon og gjorde noe med det. "Å hete noe" kan innebære så mangt. Noen bruker navnet de heter. Noen bruker noe annet.

Det var akkurat det vi gjorde. Han het, og ble kalt "Ola" til han var ca. seks mnd. Det nye navnet fikk han ganske tidlig som mellomnavn, men det ble ikke brukt.
Da han var ca seks mnd kuttet vi ut "Ola" og begynte å bruke mellomnavnet.
Det var en tilvenningsperiode, så klart, men det gikk ikke lange tiden før det falt oss helt naturlig å bruke det nye navnet, og storebror hadde heller ingen problemer med det.

Første fikk navn nesten 6 måneder gammel. Andre ca. 2 måneder gammel. Vi må bli kjent med ungene før de kan få navn.

Vi har kalt opp alle tre. Første etter min farfar, andre etter mannens mormor (men lett omskrevet) og tredje etter min far.

Jeg liker oppkallinger og tiknytningen det gir til slekt og storfamilien. Min far er for eksempel igjen kalt opp etter sin onkel som forsvant på havet. Og min farfars navn har gått igjen i flere hundre år.

Og så trigger det endeløse "ja, jommen er han lik navnen sin! NN pleide også alltid å....." osv.

Det hender jeg tenker at mellomjenta burde vært oppkalt etter min manns farmor, Inger. Det er jo et pent navn også, syns jeg. Men hun var et rablende galt (om enn festlig) fruentimmer, og da ville vi ikke. Nå viser det seg at mellomjenta har ganske mye etter sin farmor i det ytre, og både festlig humør og kreativitet også. Men med navn i tillegg kunne det kanskje blitt litt i overkant.

Xian skrev:

Mens jeg har vanskelig for å begripe hvordan man kan kikke på et nyfødt barn og si - Nei, det var visst ingen Andreas likevel. Ei heller forstår jeg hvordan et navn skal tre frem i løpet av de første ukene hvor man blir kjent.

Et navn er jo noe foreldrene gir barnet, ikke en mystisk hemmelighet som skal avdekkes? Sånn er det i hvert fall for meg.

Vi har hatt navnet klart i årevis - i hvert fall hvis det blir en jente.

De må jo passe til navnet sitt. Jeg så med en gang at snuppa ikke var noen Andrea når hun ble født. Hun var en Emilie med en gang jeg så henne.