Gruffetråden #14

Det var ordentlig uprofesjonelt, Kaija! Så ille!

At det går an, Kaija.

Oi, Kaija! Virkelig ikke greit.

Dette var mer enn bare "gruff", Kaija. Fy søren, dette er drøyt! Er det for sent å gjøre noe? Kanskje NAV-veilederen kunne tatt et oppgjør? Det blir veldig feil om de reglene og systemene vi har for å ivareta ansatte i vanskelige jobbsituasjoner blir torpedert.

Er det mulig, Kaija?! Enig med Lille meg, det er mer enn gruff!

Takk for støtten, alle.

Lille meg skrev:

Dette var mer enn bare "gruff", Kaija. Fy søren, dette er drøyt! Er det for sent å gjøre noe? Kanskje NAV-veilederen kunne tatt et oppgjør? Det blir veldig feil om de reglene og systemene vi har for å ivareta ansatte i vanskelige jobbsituasjoner blir torpedert.

Jeg vet neimen ikke. Skal treffe jobbveilederen min på onsdagen. Vi må nok snakke om dette da.
I går kveld sendte jeg et skriv om dette til både saksbehandkeren min i NAV, som er en annen enn veileder. Hun hadde vært så glad for at HR endelig virket litt og at jeg skulle få en sjanse. Men så var det ikke sånn likvel.
Sendte tilsvarende i et dokument til fastlegen, bare så hun vet om det. For dette klarer jeg nok ikke å snakke gjennom uten å grine.

Det vondeste egentlig nå er hva dette gjør med selvbildet og psyken min. Å oppleve meg så uønsket, mens jeg har med mye ugreit i ryggsekken, er ingen god kombinasjon.

Hadde jeg som tillitsvalgt vært med i en sånn samtale hadde jeg blitt rasende. Det er absolutt ikke greit å holde på slik, Kaija.

polarjenta skrev:

Hadde jeg som tillitsvalgt vært med i en sånn samtale hadde jeg blitt rasende. Det er absolutt ikke greit å holde på slik, Kaija.

Takk.
Her var det jo ingen tillitsvalgt med, siden dette var HR sitt "forsøk" på plassering. Jeg hadde hatt en vedre sjanse om de bare hadde latt saken være og beholdt meg i bunken for ordinære søkere.

Fy søren, Kaija. Det der var drøyt.
Så bra du har folk rundt deg.

Det var virkelig ikke greit Kaja!

Kaija skrev:

Takk.
Her var det jo ingen tillitsvalgt med, siden dette var HR sitt "forsøk" på plassering. Jeg hadde hatt en vedre sjanse om de bare hadde latt saken være og beholdt meg i bunken for ordinære søkere.

Om du blir invitert til flere sånne typer samtaler anbefaler jeg at du har med en tillitsperson.

polarjenta skrev:

Om du blir invitert til flere sånne typer samtaler anbefaler jeg at du har med en tillitsperson.

Definitivt. Jeg ble bedt om å komme på en samtale med HR til mandagen. Den avlyser jeg. Og jeg får gjøre klart at det ikke er aktuelt å snakke med noen av dem uten et ombud.Jeg er fremdeles skikkelig opprørt, lei, sint, skuffa og med følelsen av svik og verdiløshet på en gang.

Jeg skjønner jo at HR vil kvitte seg med meg. Om jeg overflyttes mener de vel at problemet meg bare fortsetter å måtte håndteres av dem. Bare i en annen avdeling eller etat. Bedre å skippe meg ut når de har sjansen. Men jeg har ikke lyst å gi meg uten å i hvert fall ryste grundig i dem tilbake.

Jeg har rett og slett utvikla skrekk for barn som tar salto.

Det skal sies at sønnen min brakk nakken i en slik i januar men det er litt overkill å begynne å grine når sjuende trinn har oppvisning og salto på matter er en del av det hele
Og jeg blir kvalm av snap fra nevnte sønn der han tar salto.
#littsprø #liteklarforeksponerimgsterapi

En klem til deg Floksa Det hjelper med eksponeringsterapi, også mamma til sønner som havnet på sykehus, det var vanskelig det første året etterpå. Det har gitt seg nå, tenkte sist sesong at det var deilig at det slapp taket.

Polyanna skrev:

Tidvis føler jeg at AP er en maskin som var bygget for en annen tid, og at det som tidligere var effektivt og ga dem en enorm gjennomføringsevne og "trøkk", nå har blitt deres akilleshæl. Egentlig bra og flinke folk, blir knust av maskinen. Jeg syns Støre er en praktkar, smart og reflektert og med fine verdier i bunn. Trettebernstuen og Brenna likeså. Og flere andre. Men det er akkurat som om systemet rundt dem motarbeider dem, i stedet for å bygge dem opp.

Jeg skjønner veldig godt hva du mener Polyanna, for meg traff det spikeren midt på hodet.

Jeg blir også kvalm av sånt, Floksa, helt uten å ha de samme dramatiske erfaringene.

Jeg er sliten av krevende ungdommer som vil ha service 24/7, én uke ut i ferien.

Jeg lurer også på om jeg kan få legeerklæring på å ikke forholde meg til eks? Jeg har tidvise episoder med hjerteflimmer og pulsen økes alltid etter at jeg må forholde meg til ham.

Blondie skrev:

Jeg er sliten av krevende ungdommer som vil ha service 24/7, én uke ut i ferien.

Jeg leste akkurat denne artikkelen i Aftenposten: https://www.aftenposten.no/foreldreliv/i/P4Xw1b/er-det-mulig-aa-takle-ferie-med-tenaaringer-her-noen-velmente-forslag

Vi skal definitivt gjøre en del avklaringer på forhånd før årets ferietur. Heldigvis har jeg nå klart å gå inn i et modus hvor jeg også tilpasser meg dem, men det må gå litt begge veier. Særlig dette med når de skal stå opp om morgenen (les: ettermiddagen hvis knerten får velge) er en utfordring. Men jeg har trua på at vi skal klare å løse den i år. Det gikk fint forrige gang vi hadde denne typen ferie, og jeg tror vi skal klare det igjen. Men vi må snakke sammen. Særlig 15-åringen blir helt østers når jeg starter denne typen samtaler, men jeg må prøve.

Gruffer over at puppa har blitt borte. Plutselig var det bare en samling i bunn.

Gira på sykkelen min takka for seg. Så her sit eg og blømer på ein stein, medan eg ventar på å bli henta.

Jeg kan bare oppdra en av tre ungdommer i huset, det kompliserer jo litt. Alle er greie, men slappe og selvsentrerte som de jo skal være.