Gruffetråden #14

Det er jeg helt enig i, Blondie. Man kan virkelig ikke gjøre forskjell på ansatte på den måten. Enten så gir man blomster, ellers gjør man det ikke.

Blondie skrev:

Jeg synes det er verst når noen får blomster og andre ikke. Hvis ingen får = null problem. Det er det samme med bursdagsfeiringer. Noen får ballonger, gave og festivitas på dagen sin, mens andre blir oversett. Dårlig ledelse, rett og slett (det også).

Enig!

Da jeg fikk lillesøster, var det en annen kollega som fødte i januar, og det ble sendt ut e-post til hele kollegiet, "Nå er det født en ny ***-baby!", men da jeg fikk lillesøster ble det ikke nevnt med et ord. Det var veldig trist, husker jeg. 🙁

Til meg kom det blomster fra arbeidsplassen (ordnes av merkantile, via velferdsgruppa) etter operasjon i vinter. Fra de nærmeste kollegene i min avdeling fikk jeg i tillegg kake på døra. Fra min tidligere, nå pensjonerte, nærmeste leder fikk jeg flere meldinger + lunsjbesøk. Fra flere kolleger fikk jeg e-poster og chatmeldinger med gode ønsker og spørsmål om hvordan det gikk. Fra enhetsleder (som nå fungerer som nærmeste, i mangel på avdelingsleder) - ikke et ord. Ikke før etter to uker, og tydelig hint fra en kollega. Forklaringen var at hen hadde prøvd å ringe meg på jobbtelefonen, men den var avslått, og hen hadde ikke mitt private nummer (som ikke er sant, og om det var sant var det jo bare å spørre de andre på min avdeling, de har alle mitt private nummer, dessuten svarte jeg jo både på e-poster og chatmeldinger som gjaldt andre ting).

Så ikke veldig imponerende oppfølging der, men jeg hadde heller ikke ventet noe mer.

Hos oss får alle gave på rund dag fra ledelsen. Hver avdeling har egne praksiser med gaver, men alle får så vidt jeg vet. Jeg faller utenfor der siden jeg ikke tilhører en avdeling mer.

Det kan godt være at hun som fikk kreft fikk blomster selv om jeg ikke fikk, men det vet jeg ikke. Mulig hun sendte takkemail i etterkant, men jeg husker ikke.

Her er det også fast opplegg rundt runde dager f.o.m. 50 (i praksis 50- og 60-årsdager, men også enkelte 70-årsdager). Så der gjøres det ingen forskjell, ut over de ønskene som jubilanten selv måtte ha (noen ønsker ikke stor feiring med hele enheten, som egentlig er standard opplegg, kun en mindre markering med bare egen avdeling).

Det er ingen formell markering av 30- og 40-årsdager.

Blondie skrev:

Jeg synes det er verst når noen får blomster og andre ikke. Hvis ingen får = null problem. Det er det samme med bursdagsfeiringer. Noen får ballonger, gave og festivitas på dagen sin, mens andre blir oversett. Dårlig ledelse, rett og slett (det også).

Det er vel den biten som svir. Trenger ikke blomster, jeg, selv om andre har fått, men hadde satt pris på en leder som følger opp og bryr seg litt. En mail eller telefon i ny og ne, og normalt samarbeid om oppfølgingsplanen til nav og oppfølging av HR, som liksom skal lete etter omplasseringsmuligheter, og som jeg ikke får lov å kontakte selv. Dette har ikke denne lederen på noen måte brydd seg med. Og det kjennes ikke bra. Og så var det jo fint med blomst på døra nå, men bittersøtt, fordi den kom etter at jeg fortalte kollegavenn om hvor uønsket og lite hjemme jeg kjenner meg på jobb nå.

Sånn er det hos oss også, Kaija. Men jeg er egentlig glad for å slippe og forholde meg til leder, men veldig profesjonelt er det jo ikke akkurat.
Jeg har vært borte fra jobb nå i to uker og jeg har enda ikke hørt ett ord fra henne, men har hørt andre fortelle at hun syns det er veldig slitsomt med oss som er borte, siden hun er litt sykmeldt selv. Også er hun dritsur om noen kontakter henne. Jadda. Godt jeg skal slutte!

Jeg gruffer over den dårligste kundeservicen ever jeg har fått på Jysk i dag. Altså, det var kunder som gikk igjen og flere kunder som stod og himla med øynene over «servicen» de fikk. Det skulle absolutt ikke vært mulig! Mannen googla Jysk her, og det kom opp skikkelig dårlig tilbakemeldinger, så vi er nok ikke de eneste!

Livet. Når alt er på skinner, til en forandring, kommer det alltid en avsporing og dreper gleden. Jeg er lei meg. 🙁

Nenne

til alle som trenger.

Jeg er så lei av heftig pollenallergi, har vært skikkelig syk en ukes tid nå pga det, og ikke kan jeg være ute i finværet heller.

Legen sa jeg er over overgangsalder, jeg følte meg så gammel.
Vaskemaskinen pumper ikke ut vann, den er straks 8 år.
Bilen vil ikke låse eller lukke speil på venstre side, den er 5 1/2 år gammel.
Kjøkkenfornyelsen blir dyrere, det er ca 30 år gammelt.
Konfirmasjon om tre uker.

Lavender skrev:

Legen sa jeg er over overgangsalder, jeg følte meg så gammel.
Vaskemaskinen pumper ikke ut vann, den er straks 8 år.
Bilen vil ikke låse eller lukke speil på venstre side, den er 5 1/2 år gammel.
Kjøkkenfornyelsen blir dyrere, det er ca 30 år gammelt.
Konfirmasjon om tre uker.

Det var mye på engang.

Det sendes klemmer og bedringsønsker herfra til dere alle.

Selv gruffer jeg over venstrebenet som lager litt ekstra hard og rar frysing og verking i dag. Av og til lurer jeg på om amputering hadde fungert. Neida, ikke seriøst altså. I dag sympativerker/fryser venstre underarm og håndledd også.

NAV. Har ikke fått lønn siden midten av april og enda tar det over 2 uker før de har ferdig behandla søknaden min om dagpenger.

star skrev:

NAV. Har ikke fått lønn siden midten av april og enda tar det over 2 uker før de har ferdig behandla søknaden min om dagpenger.

Det må da være brudd på krav om kortest mulig saksbehandlingstid? Kan du kreve midlertidig vedtak/hjelp eller noe slikt?

Strå skrev:

Det må da være brudd på krav om kortest mulig saksbehandlingstid? Kan du kreve midlertidig vedtak/hjelp eller noe slikt?

5 uker behandlingstid. Og så ber de deg ikke sende kravet før det nærmer seg slutten av arbeidsgiverperioden.
Andre i bedriften fikk avslag fordi de sendte for tidlig så jeg ventet. Skulle ikke gjort det.
Vet ikke om det tar så lang tid fordi jeg søkte om å få studere også. Men i denne farta er jeg ferdig med semesteret før jeg får svar.
Permittering er noe herk.
Og jeg har penger jeg kan ta av så får nok ikke noe ekstra.

Oi. Med tanke på hva Eldste måtte innom så burde jeg ikke blitt overrasket og skuffet over velferdsstaten, men det blir jeg.

Føler med deg, star! Jeg fikk endelig første utbetaling i begynnelsen av mai, etter å ha vært permittert siden 13. februar ...

Eia.