Gruffetråden #14

Lang og tung mandag.

Niobe skrev:

Og når man hadde barn med melkeproteinallergi, og folk tenkte det var fritt fram å gi ham laktosefrie melkeprodukter.

Men er ikke dette litt resultatet av at «alle» er gluten- og laktoseintolerante, men spiser litt likevel. Og så får folk et forvrengt bilde av det hele og glemmer at det å ha intoleranse mot gluten og laktose er noe helt annet enn å ha gluten- og melkeproteinallergi?

Milfrid skrev:

Men er ikke dette litt resultatet av at «alle» er gluten- og laktoseintolerante, men spiser litt likevel. Og så får folk et forvrengt bilde av det hele og glemmer at det å ha intoleranse mot gluten og laktose er noe helt annet enn å ha gluten- og melkeproteinallergi?

Cøliaki er jo ikke en allergi, men en autoimmun sykdom. Allergi er jo når kroppens immunforsvar reagerer. (Jeg tror du vet dette, men vil bare forklare for andre).

Jeg har selv ikke diagnostisert cøliaki, men blir dårlig av hvete/rug/bygg og har vært i lang dialog med en lege om dette (var hos henne i totalt 5 timer for å se over hva jeg reagerte på. Blodprøver viser hveteallergi og jeg har begge gener for cøliaki (en av dem holder).

For en uke siden spiste jeg



som var strødd på fruktsalat når vi var invitert på middag. Jeg ba ikke om å lese på posen og det viser seg at den ene inneholder gluten. Jeg kjente kjekskonsistens og burde ha gått på do og spyttet ut, men det gjorde jeg ikke. Vertinnen er klar over at jeg ikke bør spise gluten, men det er en jungel der ute. Jeg regner med å være i dårlig form i 1,5 uke til.

Millen skrev:

Lang og tung mandag.

Noe så grassat lang og tung. Lurer på om det er hodet, kroppen eller arbeidsoppgavene.

God presisering, selv om begge deler innebærer aktivisering av immunforsvaret som respons på noe.

Gruffer over at psyken ikke var på plass sånn at jeg kunne be om et par spesifikke prøver når det likevel skulle tas blodprøver. Følte egentlig at vi var til bry.

Nakkesmerter!!

et gruff jeg konsekvent reelt egentlig nekter å forholde meg til. Så grufser vel egentlgi mer over q jeg tenker på det.

Jeg staver jo ofte feil når jeg skriver, hodet går fortere enn fingrene. I dag var det ekstremt ille, og en kollega ba meg gjenta hva jeg mente. Det var greit (Jeg tror dog det var litt vrangvilje fra henne, rett nok)

Så gjentok det seg like ille til en annen kollega, og jeg skrev før jeg tenke "Fingrene kjennes liksom litt stive og trege i dag, de følger ikke med"

Før jeg la på at jeg NEKTER å forholde meg til stive fingre altså. Jeg har en mor med leddgikt.

Jeg kjenner ikke noe "gikt i fingrene" altså, men rett og slett så ER de litt stivere og tregere enda, men var det aller mest i morges. Og da gruffer jeg over alle de tankene det setter i gang i hodet mitt.

Men det er bare gruff. Det er bare dumt, jeg har ingen tegn på noe gikt altså. Jeg ligner svært på min mor på mange måter, men helsa har jeg heldigvis mer fra min far og slik håper jeg det fortsetter. Hun har mange kroniske diagnoser min mor.

Det trenger jo ikke ha noe med stive fingre å gjøre, men rett og slett det du sier, hodet tenker fortere enn fingrene greier å henge med. Jeg merker også at det er noen dager det går tregere på tastaturet enn andre. Av og til går det lekende lett og feilfritt, andre dager er det som om fingrene går i kryss. Men skjønner det er lett å tenke i de baner.

Kanskje du bare trenger å innarbeide en vane for å se kjapt over det du skriver en ekstra gang før du sender det?

Salgs«dugnad».

En klem sendes til Malama og alle andre som sliter i dag og til vanlig.

My, ja, til vanlig er det sånn, men i dag bare føltes de rett og slett trege og stive uten at jeg helt kan sette fingeren på hva.

Men den vanen trenger jeg absolutt å innarbeide bedre for det går ofte litt for fort å trykke send, ja.

Men mye mer feilstaving i dag enn en vanlig dag, selv justert for mandag.

Jaja. Livet går videre.

Skolemiljø - ikke mine unger denne gangen, men akk.
Snakket med en ungdom jeg kjenner. Snill, oppegående, omtenksom, høflig, kreativ og søt. Denne har fått passet sitt påskrevet. Ikke kul, ikke populær, ikke noe å bry seg om,kjedelig, sikkert homo, nerd, "sikkert kul på fest",uten meninger mm. Det er blitt til at ungdommen er stille, sier så lite som mulig, selvutslettende og bare prøver å ikkehavne i mer unåde hos de kule og populære, som styrer klasse-og skolemiljø. Ungdommen jeg kjenner blir stort sett satt som buffer mellom bråkmakere, og for tiden er plassen ved siden av en som har kontroll over hele klassen med rammende kommentarer. I gruppearbeid ender min kjenning på grupper der alt arbeid faller på denne, mens de andre ikke bryr seg så lenge noen gjør jobben. Min kjenning sliter med hodepine og migrene,som ikke blir bedre av å stå i konstant klassebråk og stress. Det er en avtale om å kunne gå og jobbe på grupperom om hodepinen blir for ille. Men de få gangene hen forespør om å få gå ut, nektes det. Det er urettferdig mot de andre i klassen... Jeg blir rasende forbanna av å høre ungdommen fortelle forsiktig om dette. Det er søren ikke blitt det dugg bedre siden jeg gikk på ungdomsskolen for 35 år siden. -Og da var det helvete. Og det er så inni hampen forjævlig at fine, følsomme, empatiske unger skal gjennom tre år der de blir trykket ned og degradert av smånarsissistiske drittfolk, som tror de har oppgitte og handlingslammede lærere og skolelederes velsignelse.

Burde muligens såpekasset dette, men nå kom det visst her.

Hva er det med ungdomsskoleungdom som oppfører seg sånn? Og hvorfor blir alltid de rolige barna/ungdommene brukt som buffer?
Stakkars ungdommen du kjenner.

Obskure nettbaserte reiseselskaper og mannfolk som ikke får med seg at det er det de bestiller gjennom.

Hilsen hun som nå skal fly til USA i sommer med Travellink. Heldigvis gjennomgående reise med KLM, men likevel! Lykke til, liksom.

Millen skrev:

Hva er det med ungdomsskoleungdom som oppfører seg sånn? Og hvorfor blir alltid de rolige barna/ungdommene brukt som buffer?
Stakkars ungdommen du kjenner.

Sant. Jeg ble så innmari sint av å høre om dette. Og i tillegg til å kjenne på uretten mot denne ungdommen, kjente jeg like mye på hvor bedritent det var da jeg sto i det samme for en evighet siden. At ingenting har endret seg positivt, er uforståelig for meg. Og som lærer vet jeg jo at vi allerede på lærerskolen, i forrige årtusen, lærte at å sette stille, rolige unger som buffere er feil og skadelig. Det er sterk ryggrad på ungdommen jeg kjenner, men det er ikke lett å gå gjennom tre år med slik dritt likevel.

Det er så håpløst at lærere abdiserer ansvaret med klasseledelse og legger det på skuldrene til rolige, flinke unger/ungdom i stedet. Det finnes mange flinke, dedikerte lærere, men jammen meg finnes det mange ubrukelige døgenikter også.

Folk som ikke kan jobben sin. Hvorfor har de den?

Jeg har sett så mye jævlig ungdomsskole-oppførsel det siste året at jeg har mistet litt trua på menneskeheten. Jeg teller ned til ungdommen min kan begynne på videregående og bytte miljø.

Input skrev:

Folk som ikke kan jobben sin. Hvorfor har de den?

Jeg mistenker at svaret er at de har like mye selvinnsikt som en gjennomsnittlig pakke med flatbrød. Så de tror de er gullende gode i jobben sin.