Nextlife
12k innlegg
-
- Toffskij57k innleggVi er på vei opp til Esme for å fikse surpriseparty, vi nå.
- Esme29k innleggpøbelsara skrev:mel: JEG ER HAVREN
Esme liker ikke styr og tull
feiring det er tøys, taushet er gull
Neste runde år de feires skal
i en fjellhule, så mørk og kald
Gjester, nei, det hører ikke til
når man livets seire feire vil
heller sitte stille i en krok
enn å drikke sjampis i stor hop
Sorry for nødrim. Sånn går det når det skal gjøres i en fei.
Gøye hatter fås ved inngangen.
Jeg har både tiara, Carmen Miranda-frukthatt og blinkende reinsdyrhorn, så det skal gå bra.
Jeg elsker jo fester, det er mer det at jeg synes liksom ikke at man trenger å ha meg som fokus, mer at man har en morsom fest sammen. - Cuyahoga17k innleggBåde mannen og jeg kommer fra familier der man "skal" mislike og bli feiret, og hvor alle bursdager, brylluper, barnedåper og konfirmasjoner følgelig har fokus på ikke ha jubilanten/brudeparet/dåpsbarnet/konfirmanten i fokus, men heller kakebordet, onneværet og den nye snøfresen. Gud forby man måtte gjøre noe så flaut som å si noe rosende om den man feirer. Etter si noe høyt overhodet.
Følgelig er alle familieselskap ganske kjedelige, og man er hensatt til å trøstespise av det rause kakebordet.
Jeg liker å bli feiret, men i moderate mengder. Jeg er ikke så fryktelig glad i å være midtpunkt. (Men seriøst, når jeg gifter meg/ fyller førti etc så vil jeg ha taler og havresanger mer enn jeg vil ha et midtnorsk kakebord.) - Taien11k innleggOdelia skrev::stemmer i den råsa havresangen:
Jeg er nok midt på både her og der. Er ikke veldig begeistret for å være midtpunkt, og syns fort det kan bli kleint - i alle fall om jeg ikke føler det er fortjent. Når det er sagt setter jeg veldig pris på positive tilbakemeldinger (konstruktive negative også, men fortrinnsvis ikke i plenum), og selv om jeg gjerne føler meg ille til mote der og da tar jeg det gjerne til meg når det får synke inn (om jeg føler det er berettiget, that is).
Har ingen problemer med å feire bursdag, men føler ikke jeg blir så midtpunkt der akkurat. Er vel snarere snakk om å samle gode venner og familie, og
å ha det gøy i lag. Kan imidlertid styre meg for gaveåpning eller det å få noe. Veldig hyggelig, men det er omtrent det kleineste jeg vet om, og jeg har faktisk store komplekser når det kommer til å åpne gaver fordi jeg er så teit på det og knoter noe veldig. I bryllupet vårt slapp jeg det, og det gikk fint med oppmerksomheten bortsett fra at det kostet meg alle kakestykkene jeg ikke rakk å spise.
Får sånn cirka passe med oppmerksomhet til vanlig.
Har enda minner om Odelia som skulle forlate bryllupet sitt: "Men....men...jeg har ikke spist kaken min!!"
- polarjenta27k innleggOm dere spør noen av mine venner, så vil de garantert svare at jeg liker å være midtpunkt, men jeg gjør egentlig ikke det så veldig godt. Jeg mener et menneske som går rundt med kakehatt og plakat rundt halsen en hele dag, inklusive stor foreldrekaffe, når hun fyller 40 må jo like det. Jeg gjorde nemlig det, det gikk greit, men det hadde også gått greit uten.
Jeg kan godt feire bursdag, men da veldig uformelt, og jeg liker jo å få gaver og sånn. Men jeg var sjeleglad fordi jeg hadde morgeninspeksjon da jeg hadde bursdag sist, og slapp og bli sunget for på morgenmøtet.
Jeg får sånn passe med oppmerksomher.:)
Logg inn for å svare i denne tråden.