Gruffetråden #11

Syrinx skrev:

Skjønner godt at du ikke har noe særlig å gå på i den relasjonen. Håper ikke det blir som du frykter. I så fall, legg en slagplan for hvordan komme best og mest mulig unna.

Planen min er uansett å være i og rundt drivhuset. Det er på motsatt side av veien ned til huset. Det virker ikke som hun har fått med seg den siden av huset enda. Hun dukker bare opp foran garasjen der terrassen er.

Evt så får mannen ha hjemmekontor hele sommeren og ta seg av sin egen mamma. Eller så får en av de andre tre sønnene hennes ta tak i dette. Jeg drar heller til min egen pappa enn å underholde henne. Hun er stakkars dement, så hun aner ikke hvem jeg er den ene dagen, mens vet det den andre. Så jeg får vel prøve å være litt grei. Men underholde henne gjør jeg ikke.

Jammen, fanken ta. Brillene mine har knekt. Egentlig et under at de sitter på.

Guttungen syns dressjakke var litt stor i dag. Den ble kjøpt på fredag.
Og så ser jeg at vi har fått med feil jakke. Han skulle ha slim fit og ikke regular.
Jeg fatter ikke hvordan det gikk til. Vi prøvde jakkene ute i butikken og tok med slim fit jakka til prøverommet. For vi måtte finne riktig bukse og vi ville se helheten.
Det var den ansatte som hjalp oss som hang tilbake det vi ikke skulle ha så mulig det ble noe "feil" der.
I tillegg ser det ut som jakka og buksa er i ulik i farge.
Irriterende.

Jeg fikk vite i dag at bestekameraten til min bror i oppveksten, han var min reservebror, og han har drevet to butikker i byen her, døde for et par dager av en hissig krefttype. Det slo beina rett under meg kjenner jeg. Fuck Cancer.

Taien: Kondolerer.
Jeg er så deprimert for tiden. Og sov alt for lenge i dag og har nå tåkehode.

Syklister som oppfører seg som selvmordskandidater i trafikken. Han kom susende ut rett foran meg, fra vei der han har vikeplikt, lå litt foran bilen min før han hoppa inn på fortau og kjørte sitt eget racerløp der forbi alle bilene som hadde senket fart pga noe langt framme i køen. Bilkøen opp i fart igjen, jeg passerte sykkeltullingen på fortauet og da jeg blinket og svingte til høyre i kryss lenger fram så kom han dundrende og kjørte nesten i sida på meg fordi han hadde ikke tenkt å stoppe for kryssende trafikk, nei.
Jeg ser aldri damer på sykkel som har den adferden, merkelig nok.

-ea- : samme skjedde meg for en liten måned siden, jeg ble helt livredd da det kom en syklist i halvmørket, ned en bakke i svarte klær i en sinnsyk fart og det var bare flaks at jeg ikke kjørte på HAN.

Enkelte folk!!!

Man føler virkelig at man lever når klokken er 21:30, man nettopp har kommet hjem fra MR med en hælvetes prolaps som verker gjennom alt av smertestillende, allerede har jobbet ti timer pluss denne dagen, og prøver å hjelpe barnet til å sovne, når hun plutselig kaster opp over hele sengen (min...), og både jobb- og privattelefonen ringer samtidig. (Var jobb begge deler da. )

Jävlar.


(Barnet føler seg umiddelbart svært mye bedre, heldigvis.)

Kjære deg, det var mye!

Dette er jo bare barnemat i forhold til hva andre har å stri med, men svigermor kommer opp til flere ganger om dagen nesten hver dag nå. Står og dundrer på verandadøra vår eller roper etter mannen. Dette lover ikke bra fremover.

Anne C skrev:

Dette er jo bare barnemat i forhold til hva andre har å stri med, men svigermor kommer opp til flere ganger om dagen nesten hver dag nå. Står og dundrer på verandadøra vår eller roper etter mannen. Dette lover ikke bra fremover.

Jeg har et godt forhold til min svigermor, og det der ville jeg opplevd ekstremt invaderende og vanskelig.

Input skrev:

Jeg har et godt forhold til min svigermor, og det der ville jeg opplevd ekstremt invaderende og vanskelig.

Hun har jo "bikket" helt over nå og er blitt dement, men det er ikke noe mindre slitsomt. Mannen er ganske oppgitt. Heldigvis er de fire brødre som bor i området, det er bare det at vi bor en gårstoltur unna.

Jeg husker den perioden før min morfar kom på sykehjem, og der han stod og banket på sent og tidlig, og dro den samme leksa om og om og om igjen. Jeg trodde mamma skulle bikket helt.

"Hvis jeg blir sånn, så må du slå meg i hjel!!", husker jeg hun utbrøt en gang.

Det er veldig krevende, forstår godt at du syns det er tøft, og uten en oppbygd toleranse, som man tross alt kan ha dersom det har vært en kjærlig og givende relasjon så langt, så har man jo ikke så mye å "gi" heller.

Barnet fortsatte å kaste opp hele natten. Heldigvis fortsatte telefonene å ringe hele natten også, så jeg var nå våken lell for å trøste og skifte sengetøy.

God bedring til barnet, Maverick.

Polyanna skrev:

Det er veldig krevende, forstår godt at du syns det er tøft, og uten en oppbygd toleranse, som man tross alt kan ha dersom det har vært en kjærlig og givende relasjon så langt, så har man jo ikke så mye å "gi" heller.

Jeg kjenner at jeg ikke har noe å gi i det hele tatt faktisk. Det er litt for mye som har skjedd i livet mitt det siste halvåret til at jeg orker å ha henne på topp. Det som er trist er jo at mannen fremdeles ikke er frisk etter corona, og har ikke mye å gå på han heller. Ikke har han så veldig godt forhold til moren sin heller. Det er faktisk den ene tingen jeg og mannen har hatt felles hele tiden, et dårlig forhold til mammaene våre. Vi trakk ikke vinnerloddet der for å si det sånn, og i alle fall ikke han.

Hjelpes! Stakkars deg, Maverick!

Maverick skrev:

Barnet fortsatte å kaste opp hele natten. Heldigvis fortsatte telefonene å ringe hele natten også, så jeg var nå våken lell for å trøste og skifte sengetøy.

Det er det merkeligste "heldigvis" jeg har sett tror jeg. Har du fått sove litt nå da?

Kan jeg gruffe over ny jobb-PC og dårlige muligheter for egenbestemt nedlastingsinnstillinger? De er kjempevanskelige å finne og det stjeler masse arbeidstid å måtte gjøre det halvmanuelt hver gnag.

Jeg har ikke fått sove, men har derimot fått nedslående beskjed etter at kiropraktor har kikka på MR-bildene, og ligger nå flatt på sofaen på kontoret og panikkjobber for å få helgen i boks, samtidig som jeg forbereder meg på å rømme landet i tilfelle ortopedene vurderer å slipe knivene sine.

Barnet er heldigvis mye bedre etter nattens strabaser, og trygt plassert i storebrors armkrok med saft og film hjemme.

Good times.