Gruffetråden #11

på Blondie og Strå.

Så vondt, Blondie. Følelsen av at gjengen jeg trodde jeg var en del av plutselig hadde booket sommerferie uten meg kjenner jeg veldig godt igjen. Den svir faktisk fortsatt, 25 år senere!

Så leit, Blondie og Strå.
Noe slikt hadde trigget sårheten her også.

Blondie og Strå.

Sånt er skikkelig kjipt og trigger det meste her.

Blonde og Strå. Jeg kjenner meg dessverre igjen. Har veldig få og rundt jul sa venninne A at hun ikke hadde tid til venner for tiden. Etter det har det florert med snap og min historie på Facebook fra felles venninne B med alt A og B gjør sammen. Spurte B for noen dager siden om å gå en liten kveldstur. Nei, hun hadde ikke tid for hun måtte pakke til campingtur. Og jada, i dag viser Facebook at B er med A på tur, campingtur. A har tid, hun vil bare ikke bruke noe av den på meg. Og sånt er sårt ja. Har rett og slett veldig få og sjeldent de spør meg om noe. Har heldigvis ett søskenbarn(bor langt unna) jeg snakker daglig med via snap iallfall.

Minstemor oppdaget her for noen dager siden at jeg ikke har noen bestevenn. Eller at jeg ikke kan navngi hvem som var bestevennen min på barneskolen.

Det gjør henne litt lei seg, og omtenksom og alt sånn der, og det hele gjør meg bare enda litt mer lei meg, for ja, jeg har ingen bestevenn. Jeg har vel egentlig ikke venner. Jeg snap-chatter flere ganger i uka med naboen da, mor til min eldste datters venninne, men om vi kan regnes som venner, tja, nære bekjente i alle fall, men finner ikke på noe sammen.

Det er egentlig ingen jeg finner på noe sammen med, annet enn mannen og barna. Eller joda, hver pinse drar jeg på campingtur. Dvs, gjort to år og håper på det tredje om været blir bra i år. Men det er sammen med mamma og pappa. Og bror min og ungene var med i fjor, og blir med i år, da muligens også med min svigerinne (hun var delvis med i fjor, men hadde eksamen så hun hadde lesedager hjemme alene mens mann og barn var på tur, og hun studerer i år også) Men mamma kan ikke regne som en venninne akkurat...

Jeg hadde ikke kjennskap til venner før jeg startet på videregående, så jeg er gjerne klønete og legger mer i det enn andre. Det er jo noe som bor i meg, ikke andre. Det er bare tungt å stå i.

Anne C skrev:

Minsten (16 år) driver og tar lappen på moped, noe jeg ikke har vært spesielt fornøyd med. I går når de hadde en sånn heldags kjøretimegrei har har selvfølgelig falt av når han skulle bremse et sted, og har skadet høyre lillefinger. Han må operere neste uke. Fuck ass!
Håper han ombestemmer seg og ikke vil kjøpe seg moped. Han har jo faktisk ødelagt hånda si for livet, de vet ikke om det blir helt bra igjen.

Håper inderlig at han ombestemmer seg. God bedring til Minsten, håper legene får gjort hånden frisk og funksjonell igjen.

til alle som trenger det. Jeg har også følt litt på dette med venner Og utenforskap i det siste, det er vondt.

Nera skrev:

Jeg har tennisalbue på 6. året nå, og til slutt fant jeg ut at ignorering er like bra som alt mulig annet. I begynnelsen prøvde jeg flere tablettkurer, men det eneste de gjorde, var å gi meg hodepine og kvalme, så det gav jeg opp.

Hos meg kommer og går det, og er verst når det er kaldt, og så lenge det stort sett er venstre albue som er rammet, går det helt greit.

Jeg har gått lenge med vondt og ikke visst hvorfor,siden fastlegen min egentlig ikke sjekket den, men så sendte han meg til fysioterapeut. Der har jeg gått og trent nå i 6 måneder, men er ikke bra ennå. Nå driver han og "rubber opp" senen,ved at han masserer den (så den visstnok skal bli mer ødelagt for å så bli sterkere). Han bruker også veldig dyptgående varme. Jeg har ikke fått medisiner og det ville jeg nok ikke hatt heller, men det er frustrerende at det tar så lang tid. 🙄 Fysioterapeuten sier at man aldri får det igjen på den siden man har hatt det når man først blir bra, da. Men, når det er høyre side og jeg er høyrehendt, er jeg ikke veldig tålmodig.😡

Det der med venner og utenforskap er vanskelige saker. Jeg meldte meg ut av de fleste vennskap en lang periode, jeg hadde liksom nok med kollegaer, mannen og søstrene mine. Men de siste årene har jeg/vi blitt noe motvillig (fra min side, ikke mannen) dratt inn i flere vennekretser, og det er ganske hyggelig. Selv om jeg av og til føler det blir litt mye, og ikke helt klarer å ta inn over meg at de oppriktig ønsker mitt selskap.

(1) Jeg er helt groggy og trøtt og (2) må på dugnad og rigge café om to timer. Jeg skulle sende mannen, men han ble innkalt på jobb og måtte fyke avgårde, så da ble det meg igjen.

Lokalavisa har nok en gang brukt facebooksiden vår som kilde og laget artikkel uten at vi visste om det. Vurderer å ta det videre, de har brukt bilder uten tillatelse fra fotografen.

Albertine skrev:

Lokalavisa har nok en gang brukt facebooksiden vår som kilde og laget artikkel uten at vi visste om det. Vurderer å ta det videre, de har brukt bilder uten tillatelse fra fotografen.

Ta det videre. Voksenopplæring

Jeg elsker det når voksne truer med å brekke beina på barn
Og attpåtil mener det er andres unger som er ufine.
It takes a village. Men det bor jo så mangt i den landsbyen.
Den voksne hadde all grunn til å være sint altså, gitt historien hen var servert.
Men det er noe med det å være voksen da…. og være åpen for at den historien din lille blomst serverer kanskje har to sider.

Floksa skrev:

Jeg elsker det når voksne truer med å brekke beina på barn
Og attpåtil mener det er andres unger som er ufine.
It takes a village. Men det bor jo så mangt i den landsbyen.
Den voksne hadde all grunn til å være sint altså, gitt historien hen var servert.
Men det er noe med det å være voksen da…. og være åpen for at den historien din lille blomst serverer kanskje har to sider.

Akkurat nå har jeg lyst til å brekke bena på et barn (ungdom), men nettopp det du sier der er grunnen til at jeg verken uttaler det høyt, eller enda verre, truer med det. Jeg nøyer meg med å støtte min egen lille blomst.

My skrev:

Akkurat nå har jeg lyst til å brekke bena på et barn (ungdom) men nettopp det du sier der er grunnen til at jeg verken uttaler det høyt, eller enda verre, truer med det. Jeg nøyer meg med å støtte min egen lille blomst.

Ikke sant. Min løvetann var aldeles utenfor all folkeskikk. Men det var jammen den andre blomsten også….. Forskjellen var bare at min løvetann turde å innrømme hva han hadde gjort. (Historien er verifisert altså)

Blæh! Kjæresten overrasker med billetter til Bruce Springsteen i Roma (vi har snakket om å dra til Roma). Så glemmer han å sjekke kalenderen og at Poden fyller 18. den 22. mai. Så da utgår Roma gitt. Han foreslo å ta med Poden, men gutten har jo særdeles lite lyst til å tilbringe helgen han fyller 18 sammen med gamlingene i Roma.

Hadde han hatt en velfungerende far kunne jeg sluppet unna med å komme hjem i 13-tiden på bursdagen. Men det har han jo ikke. Så da må mamma være hjemme og sørge for at han får en ok bursdag.

Jaja. Neinei. Roma kommer til å være der lenge. Og Bruce spiller jo hauger av konserter, om vi vil få med oss en. Litt kjipt for han romantiske som skulle overraske da.

Kan dere ikke feire 18-årsdag når dere kommer tilbake da? :enkel:

Men vil han feire med dere da, Milfrid?
Jeg kan ikke huske at jeg ett sekund ville feire dagen med foreldrene mine, kun venner.