til Simone.Her bruker faktisk straks 14-åringen hjem når han sykler og det gjør alle vennene hans også. Jeg er usikker på om jeg hadde tatt den kampen om han ikke gjorde det av seg selv, men jeg er veldig glad det er en selvfølge for ham og ikke minst at det er fullstendig akseptert og vanlig å bruke hjelm i gjengen/på skolen.
Og mens vi snakker om arr må jeg bare fortelle en bitteliten historie. Vi satt alle i stua og så TV og siden det var noe sykehusgreier nevner jeg operasjonen jeg hadde da jeg var 12 og datteren min snur seg overrasket mot meg og spør "Har du blitt operert?". Jeg blir litt overrasket over spørsmålet for jeg har et langt og veldig synlig arr langs hele brystbeinet som hun har sett mange ganger, noe jeg også påpeker. Og da svarer hun at hun trodde bare det var sånn jeg så ut, akkurat som at noen har føflekker, fregner eller fødselsmerker.
Jeg håper dere blir like vant til og venn med deres arr som jeg er med mine. Jeg tenker ikke over det og er ikke redd for å gå med klær som viser det. Jeg merker at folk som ikke kjenner meg ser på det, men det er helt greit. De er en del av meg og viser noe av det jeg har vært gjennom i livet mitt, og overlevd.
