Jepp, vestlandshumoren er både underfundig, selvironisk og brautende, alt på en gang.

Jeg ler av Dafinn Lyngbø, Ylvis, Herborg Kråkevik (og alle som "gjør" henne) Kvinner på randen og Hildegunn og Leif Per. Østlandshumor er for meg sommerrevyer i Tønsberg, Moooot normalt og "Den spanske flue." Hvordan noen kan betale penger for sånt, langt mindre få seg til å le av det, er meg en gåte.

Joda, Anne Kath er morsom, men hun er omtrent den eneste østlendingen jeg ler av. Likevel klarer hun ikke å være morsom uten å rakke ned på andre. Det klarer f.eks Lyngbø, og det er vanskeligere.
