Er det mye selskapelighet i julen?

Vi har veldig lite. Jeg var på julebord på jobben, mannen sitt var samtidig så jeg "vant". Vi har julelunsj på jobb, men det er vel ikke akkurat selskapelighet, selv om det er hyggelig nok. På julaften er vi hos oss med svigermor og en av søstrene mine, og så skal i hvert fall jeg og mannen på besøk til tante og onkel, kanskje eldste også. Vi begrenses litt av å ha et barn som ikke klarer å delta på slike ting, så det er sjelden vi får gått samtidig i den grad vi blir invitert. Det er litt sårt, samtidig som det er litt deilig at ikke hele julen består av å dra på eller ha selskaper. I år blir det mye jobbing på de ikke-røde dagene, så det er mest deilig at det er rolig de dagene som faktisk er fri.

Veldig lite, og egentlig passer det oss fint, men jeg er også vokst opp med masse besøk i jula, men har jo innsett i ettertid at mamma hatet det og pappa elsket det.
Da var det søsken av mamma og søsken av pappa, og besteforeldre og andre.

Men nå er vi som oftest alene her i jula, ene bror + kone og mamma og pappa er i Spania, Samboeren sin familie er helt sør på Vestlandet, den andre broren min jobber alltid hele jula. Og venner har jo egne tradisjoner.

Så langt i år vet jeg vi skal være med broren min og kona lillejulaften, julaften og 1 juledag. De to første dagene hos de, 1 juledag her.

Og det har brukt å være annerledes når vi var fem her hjemme de siste årene, nå er vi plutselig bare oss tre og jeg tror jula i år blir ganske blæh.

Nei, det er lite sosiale greier i mitt liv. Noen ganger kjennes det litt kjipt å aldri være invitert til julebord eller ha en jobb, eller være et nyttig medlem av samfunnet generelt, men så kommer jeg på hvorfor ting er som de er og da lukker jeg fb og forum og prøver å fokusere på ting jeg må bruke energien på.

Men vi får besøk både julaften og nyttårsaften og det er i grunnen nok.

GydaG skrev:

Nei, det er lite sosiale greier i mitt liv. Noen ganger kjennes det litt kjipt å aldri være invitert til julebord eller ha en jobb, eller være et nyttig medlem av samfunnet generelt, men så kommer jeg på hvorfor ting er som de er og da lukker jeg fb og forum og prøver å fokusere på ting jeg må bruke energien på.

Men vi får besøk både julaften og nyttårsaften og det er i grunnen nok.

Jeg kan til en viss grad kjenne det igjen, altså. Jeg jobber kun en ørliten stilling, og der har de jo et slags julebord (skjønt jeg er usikker på om pizza hjemme hos en kollega ligner mye på andre julebord), men jeg merker jo at det å jobbe lite ekskluderer meg fra en del sosiale greier, og blant vennene mine er det også lite aktivitet, egentlig. Jeg har mange venner som bare såvidt greier å holde hodet over vann og knapt nok det i hverdagen. Det er svært få sosiale sammenkomster blant mine venner, og jeg er nok den som har størst behov. Jeg snakker riktignok ofte med dem, men det er nesten aldri fest og selskaper.

I julen har vi familieselskaper, da. Men det er like mye plikt som hygge. Det er kompliserte relasjoner. Det fungerer, men bare hvis man holder samtalene overfladiske.

Akkurat passe syns jeg. Siste helgen før jul er det juletreplukking i fetter'n min sin skog. Da griller vi pølser og har leker og konkurranser hvis været er ok.
Julaften kommer folk til oss, det er stas. Midt i romjula har Helten bursdag, så da kommer det ofte folk til oss da også. 1. januar er Yngste sin bursdag, da drar vi oftest til ham.
Jeg synes det er akkurat passe, jeg har mindre sosial kapasitet enn før.

Hyacinth skrev:

Jeg kan til en viss grad kjenne det igjen, altså. Jeg jobber kun en ørliten stilling, og der har de jo et slags julebord (skjønt jeg er usikker på om pizza hjemme hos en kollega ligner mye på andre julebord), men jeg merker jo at det å jobbe lite ekskluderer meg fra en del sosiale greier, og blant vennene mine er det også lite aktivitet, egentlig. Jeg har mange venner som bare såvidt greier å holde hodet over vann og knapt nok det i hverdagen. Det er svært få sosiale sammenkomster blant mine venner, og jeg er nok den som har størst behov. Jeg snakker riktignok ofte med dem, men det er nesten aldri fest og selskaper.

I julen har vi familieselskaper, da. Men det er like mye plikt som hygge. Det er kompliserte relasjoner. Det fungerer, men bare hvis man holder samtalene overfladiske.

Jeg er nok som en av dine venner, i ferd med å drukne i hverdagen uten utsikt til bedring i uoverskuelig framtid. Så overskudd til å følge opp vennskap er ikke-eksisterende og da blir det som det blir da.
Ren fakta, ikke sutring fra min side, bare enkelte dager det treffer litt ømmere punkter enn vanlig.

Siden jeg måtte luke ut halve familien min av helsemessige årsaker er nettverket vårt ørlite, mannens familie bor nordpå og dermed er det bare min mor og stefar igjen her. Så de kommer på julaften, det samme gjør utflyttet datter med samboer. Og det er alt guttungen makter av «fremmede» folk på besøk uansett, hvis det skal bli en hyggelig kveld for alle.

Jeg har ikke min side av familien her jeg bor, og mannen sin familie er ikke de som inviterer. Derfor må vi invitere til alt som skal skje. Koselig det, men litt pes og. Jeg skulle gjerne blitt invitert bort!
Jeg har hatt julebord med jobben (rai rai), mannen også, og jeg skal ha julebord med venninne-klubben også (rai rai). Så det blir sikkert nok action.

Jeg inviterte også et par av mannens søstre med fire "barn" på restaurant på søndag som var, det så ut til at de koste seg mye. Ja, jeg og mannen og ene barnet vårt var også med da.

GydaG skrev:

Jeg er nok som en av dine venner, i ferd med å drukne i hverdagen uten utsikt til bedring i uoverskuelig framtid. Så overskudd til å følge opp vennskap er ikke-eksisterende og da blir det som det blir da.
Ren fakta, ikke sutring fra min side, bare enkelte dager det treffer litt ømmere punkter enn vanlig.

.

Jeg tolket det på ingen måte som sutring!
Jeg er også som deg, og som mine venner. Men forskjellen på meg og mine venner er at når de ikke greier å ha overskudd til venner, så har jeg mer behov for dem jo dårligere jeg er. For det er vennene mine som gjør at jeg greier å stå i tøffe ting. Jeg glemmer litt av mine utfordringer når jeg er med venner. Så for meg er det et grunnleggende behov, og det er det ikke på samme måte for de fleste av mine venner, selv om vi alle sliter med helse og andre ting.

Nei lite, spesielt etter at jeg selv har mistet gnisten med tanke på å invitere. Kommer gjerne i selskap om jeg blir invitert, men det er egentlig ikke så mye vi blir invitert til/har tid til/orker å delta i. Vi har så fullt program i hverdagen at det er godt å bare lande litt og «bare» ha hesten som må sørges for disse dagene.
Syns også at julebord er oppskrytt men deltar likevel siden jeg har lederjobb.

Hyacinth skrev:

Jeg tolket det på ingen måte som sutring!
Jeg er også som deg, og som mine venner. Men forskjellen på meg og mine venner er at når de ikke greier å ha overskudd til venner, så har jeg mer behov for dem jo dårligere jeg er. For det er vennene mine som gjør at jeg greier å stå i tøffe ting. Jeg glemmer litt av mine utfordringer når jeg er med venner. Så for meg er det et grunnleggende behov, og det er det ikke på samme måte for de fleste av mine venner, selv om vi alle sliter med helse og andre ting.

Bra, jeg er egentlig ikke sutrete, bare knusktørt ironisk på egne vegne og lite selvhøytidelig. Noe som sjeldent funker i skriftlig form for meg.

Men jeg skjønner hva du mener, og dilemmaet man finner seg selv i. Selv er jeg sjeleglad for et knippe nydelige damer som gir meg den lille pausen fra mitt univers når livet er trått, men også like takknemlig for at det ikke innebærer noe sosialt i høytider som krever mer enn nok av meg.
Leit å lese at du har behov for mer sosialt enn dine venner, det er krevende å be om mer tid til å treffes når man kjenner omstendighetene til de rundt seg. Håper allikevel at du lykkes med å øke mengden sosialt påfyll i livet generelt.

Ja, men jeg har investert så mye i vennskap at jeg har mange gode, så det er alltid noen der. Og jeg har også noen venner som har større behov for sosialt påfyll enn andre, så det er alltid noen der. Men det er lite av fest og selskaper. Men jevnt over vil jeg si at jeg treffer venner veldig ofte.

Jeg har oppdaget at de fleste vennskap blir borte når man blir syk. Det er litt trist, kjenner jeg, samtidig som jeg har selvinnsikt nok til å vite at jeg ikke klarer å følge opp.

Blondie skrev:

Jeg har oppdaget at de fleste vennskap blir borte når man blir syk. Det er litt trist, kjenner jeg, samtidig som jeg har selvinnsikt nok til å vite at jeg ikke klarer å følge opp.

Jeg har heldigvis ikke opplevd det, men det tror jeg er fordi de fleste av mine venner har det nokså likt, så vi er litt i samme båt. Det er egentlig både trist og fint.

Vi har alltid planer julaften, 1 og 2 dag. Ofte en dag i romjulen i tillegg, for å få kabalen til å gå opp.
En av dagene har vi hjemme hos oss med familie invitert, resten er vi invitert ut.
Vi trives godt med dette, men husker at jeg ofte tenkte det hadde vært deilig med en av dagene alene med barna når de var små. Jeg er takknemlig og glad for at vi har familie rundt oss.

Akkurat passelig – julaften har vi svigerfar på formiddagsbesøk, men er bare oss fire om kvelden, så er det et stort familieselskap i romjula og så drar vi til svigermor i nyttårshelga. Begge unger er hjemme hele juleferien, det blir veldig koselig i seg selv, men de er ikke så utflyttet ennå at jeg regner det som «besøk».

ikke veldig mye. Jeg har bedt inn til et par lavterkskelsamlinger, men det blir så mye frem og tilbake. Det virker å være en økende trend å ikke ville takke ja eller nei, men å holde muligheten oppe og se om det dukker opp noe mer fristende?

Vi blir bare oss på både julaften og nyttår, og det tror jeg blir både rolig og veldig hyggelig. 🙂

Vi har lite selskapelighet sånn generelt. Et veldig hyggelig julebord med venner. De andre vennene tror jeg er så travle, så vi har ikke tradisjon for mer. Jobben sitt var jeg ikke på i år. I romjula har vi besøk, men ingen selskaper. Vi synes det er veldig koselig.

Ikke så mye selskapeligheter for meg heller. Ingen er villig til å være med i komiteen for å arrangere julebord på jobb i år, så ingenting der. Lite vennefester da de fleste av mine venner ikke bor i nærheten, og min side av familien bor langt unna og der har vi ikke vært på noen år. De kommer heller ikke hit.

Så det er hans side av familien på julaften og det er det som er planlagt i år.

Jeg har fri hele jula, så er det noen som vil møtes til en kaffe eller glass vin eller fire, så er jeg med.

Toffskij skrev:

Akkurat passelig – julaften har vi svigerfar på formiddagsbesøk, men er bare oss fire om kvelden, så er det et stort familieselskap i romjula og så drar vi til svigermor i nyttårshelga. Begge unger er hjemme hele juleferien, det blir veldig koselig i seg selv, men de er ikke så utflyttet ennå at jeg regner det som «besøk».

Og så skal jeg på stor julemiddag på jobben på fredag, for første gang på flere år. (Det er julemiddag hvert år, men jeg vil gjerne hjem til Norge tidligere.)

Jeg synes det er akkurat passe. En vennemiddag i starten av advent, en venninnemiddag for tre litt nærmere jul. Vinterfest på jobben blir ikke før i januar. Julaften med nærmeste familie (7 stk), og familiebesøk hos svigerfar dagen etter. Vi har vanligvis veldig rolige nyttårsfeiringer, men i år blir det stort familieselskap hos en av mannens familiemedlemmer.

Det jeg koser meg mest med i adventstiden, er de små julekonsertene vi spiller rundt omkring på sykehjem, selskapelighet nok for meg det, hehe.