Si meg en ting

Jeg takker om barna mine har overnattet fordi det er en tjeneste.
Men takker ikke om de overnatter fordi det er noe ungene har lyst til.
(selv om det var da jeg skulle takket egentlig for da blir det jo litt stillere her hjemme...)
Nå er det stort sett mine foreldre som passer de om både jeg og gubben skaø være borte, men jeg takker selvfølgelig de også. Takker også når vi avtaler det.

Men når jeg tenker meg om så passet vi en i klassen til eldste en helg for kort tid siden.
De har ikke sagt takk, og jeg har ikke tenkt på det engang.
Om de sa takk når det ble avtalt vet jeg ikke, for de pratet med gubben.
De var også så snilel at de gav oss tid til å snakke sammen om det for de fikk sønnen sin til å si fra til vår, slik at han gav beskjed til oss. FOr så å ringe oss litt senere samme kveld.
Men hun ringte mens de var borte og spurte hvordan det gikk da.

Maximillia skrev:

. Hadde ihvertfall ikke blitt sur eller snurt eller grublet så veldig mye over dette. 🙂 Hun sa vel kanskje takk da dere avtalte overnattingen? Jeg syns selvfølgelig også det hadde vært flott med en takk i etterkant, men ingen krise uten.

Jeg er enig med Maximilia. Hadde hun hentet gutten og bare gått uten å si noe, ja, da hadde jeg stusset, men jeg hadde ikke gått og ventet på telefon så lenge vedkommende hadde uttrykt takknemlighet da dette ble avtalt.