Hvorfor sier man pedagogisk leder istedenfor "tante", førskolelærer etc.

~TM~ skrev:

Det høres i grunnen ut som en inkontinent gammel jomfru det. Avhenging av hvordan du uttaler Skvetten selvfølgelig.

Gammel, inkontinent jomfru du liksom.

Trulte skrev:

Nå begynner jeg å stusse over hvorfor Skvetten har fått nicket Skvetten.

Fordi jeg er så spretten vel.

Stompa skrev:

Dette stemmer vel ikke? Tillegget er ikke knyttet til PPU. Tillegget for adjunkter går på antall vekttall/studiepoeng (altså at man har flere vekttall/st.p. enn påkrevd for å få graden sin, men ikke hovedfag/master). Tillegget for lektorer går på normert lengde for hovedfag/mastergrad. Er graden normert til opptil 10 semester er man lektor, er graden normert til 12 eller flere semester er man lektor med tilleggsutdanning. PPU kan i alle tilfellene enten være del av graden eller tatt separat, men man må ha PPU for å få fast tilsetting i skoleverket. Mange får midlertidig tilsetting som adjunkt eller lektor, med eller uten tilleggsutdanning, uten å ha PPU, men med krav om å ta det innen et gitt antall år.

Du har rett. For å sitere fra min egen link:

Titlene du kan få som lærer er:
7960 Lærer uten godkjent utdanning
7961 Lærer (3 år høyere utdanning)
7962 Adjunkt (4 år)
7963 Adjunkt med tilleggsutdanning (5 år)
7965 Lektor (Hovedfag/master)
7966 Lektor med tilleggsutdanning (hovedfag normert til 6 år)

Lektor med tillegg er i praksis forbeholdt dem med gammeldags hovedfag, fordi studietiden skal være normert til minst 6 år. De aller fleste mastergrader er normert til 5år. Men hvis du har en master + et grunnfag vil du rykke opp. (Kilde: hovedtariffavtalen, s. 92).
Du skal ha lønn etter utdanning, uavhengig av om du har pedagogikk. Men du kan ikke få fast ansettelse uten PPU/ped.sem.

@Elise: http://www.udf.no/no/Lonn-og-arbeidsvilkar/Kommuner-og-fylkeskommuner-KS/Minstelonnstabeller/Minstelonnstabell-per-152009/ Dvs 15-20 000 i året.

Floksa skrev:

Kjenner at jeg må spørre hva man kaller en kvinnelig bonde?

Bønne, selvfølgelig.

Jeg synes det er litt komisk med folk som må få frem tittelen sin i sammenhenger der det ikke er noe poeng å nevne den. Dette gjelder både om man er assisterende overlege (er det noe som heter det? ) eller assisterende frukt og grønt-sjef. (Det vet jeg at det er noe som heter. ) Jeg ville satt pris på å få vite hvem som var ped.leder og hvem som var assistent i barnehagen. Det gjør det jo lettere for meg å vite hvem jeg skal henvende meg til i ulike situasjoner.
Selv er jeg ikke så overnøye med titler. For enkelhets skyld sier jeg at jeg er lærer (som vel er betegnelsen på de som har "gammel" treårig lærerskole?) selv om jeg egentlig er adjunkt med tilleggsutdanning og har 6 års utdannelse. Det som irriterer meg litt, er at folk automatisk går ut fra at jeg jobber på barneskolen når jeg sier jeg er lærer, som om det faktum at jeg er ung (relativt ung iallfall ) og dame automatisk plasserer meg på de laveste klassetrinnene. Frøken har jeg aldri blitt kalt, ja bortsett fra av et par eldre (mannlige) kollegaer da. Men de varierer mellom frøken og unge dame, så da er det jo greit. 🙄


På samme måte går man ikke på skole og er lærling i x antall år for å bli kalt ambulansesjåfør.

Her ødela jeg quoten, men...eh..hva heter det da?

Ambulansearbeider er en beskyttet tittel.

Skremmern skrev:

Ambulansearbeider er en beskyttet tittel.

Jeg trodde det het ambulansefagarbeider? Man har fagbrev, ja?

Skremmern skrev:

Ambulansearbeider er en beskyttet tittel.

Er alle som jobber på ambulansen ambulansearbeidere? Noen er vel sykepleiere av utdanning, mens andre har gått ambulansefagskolen? Mener du at bare sistnevnte skal kalles ambulansearbeider?

rine, da. Du jobber jo i den videregående skolen - har du ikke hørt om ambulanselinjen på Os?

Claire skrev:

Mener du at den gjengse apotekkunde vet hva som ligger under disse ulike titlene? Ikke jeg i hvert fall. :sjelden på apoteket:

Tja Ikke sjelden noen ber om å få snakke med en farmasøyt, en provisor eller apotekeren...
De som bruker apotek mye kan hende er opptatt av det hvis de har spørsmål (reseptpliktig legemiddel, interaksjoner, birvikninger osv) som man kanskje bør ha en viss kompetanse for å kunne svare på?

Claire skrev:

Jo, akkurat den distinksjonen ser jeg også. Men jeg tenkte mer på de ulike variantene av farmasøyter.

I praksis er disse likestilte i apoteket, og fyller oppgavene like godt. Det er et fagforeningsspørsmål at titlene er slik de er (i noen sammenhenger _kan_ det også være relevant at man har enten et 3-årig høyskolestudium eller en 5,5-årig universitetsutdannelse).

rine skrev:

Er alle som jobber på ambulansen ambulansearbeidere? Noen er vel sykepleiere av utdanning, mens andre har gått ambulansefagskolen? Mener du at bare sistnevnte skal kalles ambulansearbeider?

Det er bare de som er autoriserte ambulansearbeidere som kan bruke den tittelen. I forskriften heter det at minimum én på bilen skal være ambulansearbeider, mens person nr. 2 kan være en annen helsearbeider (f.eks. sykepleier) med ambulansefaglig og redningsteknisk tilleggsutdanning.

007 skrev:

rine, da. Du jobber jo i den videregående skolen - har du ikke hørt om ambulanselinjen på Os?

Joda, vet at linjen heter ambulansefag, men er altså usikker på hva folkene i ambulansen skal kalles. :vil unngå å tråkke i salaten hvis jeg en gang har behov for å komme meg fort til Haukeland :

Jeg minnes at jeg kalte han for "sykebil-mannen" da jeg skulle si noe om ambulansearbeideren til datra mi som var 2 år på det øyeblikket vi kjørte sykebil. Han ble sikkert litt fornærmet på meg.

Jeg kunne på julaften underholde svigerfamilien i København med forskjellen på en norsk pedagog (alle de som underviser/oppdrar og er utdannet til det) og en dansk pedagog (utdannet førskolelærer), og de mange gange hvor jeg har set danske artikler feiltolket av nordmenn på akkurat dette punktet.

Det er relevant for meg å vite hvem som er pedleder i en barnehagegruppe siden det er dem som har den planleggings- og koordinasjonsansvar, og jeg ville betegne vedkommende som "pedlederen" eller noe lignende, medmindre jeg bruker vedkommendes fornavn. Aldri i livet hadde jeg kalt dem "tante", synes det ville være nedlatende, ja.

Billa skrev:

I praksis er disse likestilte i apoteket, og fyller oppgavene like godt. Det er et fagforeningsspørsmål at titlene er slik de er (i noen sammenhenger _kan_ det også være relevant at man har enten et 3-årig høyskolestudium eller en 5,5-årig universitetsutdannelse).

Og i mine øyne er det ganske håpløst at reseptarene og provisorene begge kaller seg farmasøyter og er organisert i samme forening ...

Da jeg gikk på høyskolen var det mye snakk om yrkesidentitet og yrkesstolthet... enten man da skulle jobbe som førskolelærer, lærer eller pedgogisk leder. Og det er da vel ikke så dumt. Skal man få rekruttert nye til dette yrket så tviler jeg det hjelper med tante tittelen og 250000 i årslønn.

Muad'Dib skrev:

Jeg kunne på julaften underholde svigerfamilien i København med forskjellen på en norsk pedagog (alle de som underviser/oppdrar og er utdannet til det)

Mener du det, eller er du litt flåsete nå?

Muad'Dib skrev:

Det er relevant for meg å vite hvem som er pedleder i en barnehagegruppe siden det er dem som har den planleggings- og koordinasjonsansvar, og jeg ville betegne vedkommende som "pedlederen" eller noe lignende, medmindre jeg bruker vedkommendes fornavn. Aldri i livet hadde jeg kalt dem "tante", synes det ville være nedlatende, ja.

Ja så klart. Helt enig med dette. En som ikke er førskolelærer kan også fungere som ped.leder. Man kan ha flere førskolelærere på en avdeling, men bare en som er ped.leder. De andre får tittelen pedagog 2. Styrer er som regel også førskolelærer. Pedagogisk medarbeidere er tittelen på "assistenter" hos oss. Generelt kaller vi dem vel "de ansatte", eller "de voksne i barnehagen" når vi snakker med ungene. Men skal man snakke om noe spesifikt forholder vi oss til ped.leder i første omgang. Disse skal ha et annet ansvar og en mer utfyllende kompetanse enn medarbeiderne. Man kan mene hva man vil om det, og at mye kommer gjennom erfaring, men er det noe spesielt så skal vi gå tjenestemannsvei.

Å bruke tittelen sin i situasjoner der det er avklarende for rollen man har og hvorfor man uttaler seg på en bestemt måte, mener jeg er helt legitimt.

Å henge seg opp i dette på den noe nedlatende måten som det blir gjort innledningsvis (har ikke lest alt), vitner derimot mer om kollisjoner med personalet, og antagelig ikke en så god samarbeidstone mellom hovedinnlegger og enkelte i barnehagen. Da går man gjerne til angrep på nivået: "Hvem tror du du er liksom?". Den jobben man har, tittelen og hva det konkret går ut på, er viktig for selvfølelse og yrkesstolthet. At andre bagatelliserer dette eller ikke kjenner fagfeltet godt nok, betyr ikke at de kan si hva de vil uten å bli rettet på. Noen ganger så er ting viktig og riktig selv om ikke alle vet det. 😉

glitterchick skrev:

Mener du det, eller er du litt flåsete nå?

Flåsete ? 😕 Er ikke en skole/institusjons pedagogiske personale her i landet alle de som har undervisningsfunksjon (i tilfelle skole, høyskole, universitet) eller er utdannet til å ta seg av førskolebarns fysiske/psykiske utvikling (barnehager) ? Til forskjell for f.eks. administrativ personale, vaktmestre, IT-folk og renholdere som også jobber et slikt sted ?

I Danmark er en "pædagog" en førskolelærer, og en "pædagogmedhjælper" er en barnehageassistent. Jeg ville uten å nøle betegne meg selv som pedagog i Norge, men ikke i Danmark. Der er jeg "gymnasielærer".

OK, da skjønner jeg hva du mener. Jeg misforsto deg. Men jeg trodde man måtte ha pedagogikk for å kalle seg pedagog? Jeg husker at kun en av lærerne våre på videregående hadde pedagogikk, og det var noe vi elevene var klar over. Hun ble kalt for lærer og pedagog i alle mulige sammenhenger.

Jeg er på veldig tynn is når det kommer til betegnelser og slikt innen læreryrket, jeg vet veldig lite om utdannelsesløpet.