For syk til skole, i form til bursdag?

Tja, du skal nok ikke kimse av signaleffekten. Både signalene foreldre sender ut når de tar de ulike avgjørelsene, og erfaringen ungene gjør seg til senere. Siden sykdom er så veldig individuelt, er det klart at det er forskjell på hva som praktiseres. Både i forhold til undervisningsfravær og fravær fra "morsommere" aktiviteter. Generelt så tror jeg at det er litt sånn samfunnstypisk at vi friskner til hvis noe fungerer som gulrot. Kronisk sykdom er på siden av denne diskusjonen.

Knerten skrev:

Det er en ting jeg ville vurdert fortløpende. Selvfølgelig kan formen være så god at bursdag går bra. Jeg mener det er feil å straffe et barn som er hjemme syk fra skolen med at det ikke får gå i bursdag om barnet blir friskt i løpet av dagen. Med friskt betyr selvfølgelig også ikke-smittefarlig.

Sånn tenker jeg det blir her også.

Dronningen skrev:

Og denne 'signaleffekten' den er så sladrekjerringaktig at jeg kjenner jeg får helt .

Enig. Skal man lære dem opp til at naboen kan komme til å Tenke Sitt allerede som barn?

Hyacinth skrev:

Enig. Skal man lære dem opp til at naboen kan komme til å Tenke Sitt allerede som barn?

Å vise unger at det faktisk finnes plikter, regler og ikke minst begrensninger i forhold til samfunnet rundt, synes jeg ikke gjør noen ting. Vi oppdrar vel ikke ungene våre til å tro at de ikke påvirkes av (eller for den saks skyld påvirker) omgivelsene rundt seg?

Å Tenke Sitt gjør vi da alle, i en eller annen sammenheng, så det tror jeg bare man må lære seg å leve med at "hvemsomhelst" kan komme til å gjøre, uansett hva man foretar seg.

Jeg har ingen problemer med at det føles litt pussig å gå på fest på kvelden, hvis man samtidig har gitt utrykk for at man er for syk til å gjøre noe som helst på jobb samme dag.

Å lære opp ungene til plikt og moral er i mine øyne noe annet enn å lære dem opp til hva naboen tenker.

Signaleffekt:
Det er urettferdig mamma, urettferdiiiig. Ole gikk i bursdag når han var syk og så kaaaan ikke jeg!!! Urettfeeeerdig.

Hyacinth skrev:

Å lære opp ungene til plikt og moral er i mine øyne noe annet enn å lære dem opp til hva naboen tenker.

helt enig i det.

Trulte skrev:

Signaleffekt:
Det er urettferdig mamma, urettferdiiiig. Ole gikk i bursdag når han var syk og så kaaaan ikke jeg!!! Urettfeeeerdig.

Ja, og da hadde vi tatt en runde med hva man har noe med og hva man ikke har noe med. At dette er noe mellom x og hans pappa/ mamma og at de kan ha grunner for å velge slik.

Enig med rine i at det har vært langt verre eksempler her på ting man ikke skal blande seg inn i. Jeg mener jo ikke at kronisk syke skal la være å gå på kafé pga signaleffekten.

Jeg merker at jeg er enig med Knerten et al. her. Jeg er oppdratt med "Ikke skole, ikke noe annet". Så jeg slet meg på skolen når jeg burde holdt meg hjemme i redsel for ikke å få med meg aktivitetene som skjedde på kveldstid. Smittet sikkert en hel del elever underveis.

Det er vel ingen som sier at det er OK å dra i bursdag om man er syk. Men det er mange måter å være syk på, og det er fullt mulig å føle seg såpass dårlig kl. 08 om morgenen at man bør holde sengen, for deretter å være i fin form kl. 16.

Det er en svært viktig lærdom å lære seg å lytte til kroppen sin.

Det med å se an virker jo begge veier. For eksempel at jeg godt kan holde en halvpjusk, men ikke syk, unge fra en aktivitet søndag kveld, fordi det er skole dagen etter og det er en ide å spare kreftene. Og han som kvikner til ut på ettermiddagen kan da godt settes i gang med lekser eller plikter.

Jeg har våknet med hue under armen og armen i bind ( =uten stemme og med feber) om morgenen, ringt jobben og sagt at jeg er syk, (og jeg er jo syk) sovet i seks timer og følt meg bra nok til å ta en tur kjøre unger på fotballtrening + se på dem kl. 18.00. Hvis folk Tenker sitt, får de heller gjøre det. Jeg hadde riktignok ikke gått på fest om kvelden, selv om jeg hadde følt meg mye bedre. Sjansen for tilbakefall hvis man "tar den helt ut", er jo absolutt til stede både for voksne og barn, og jeg kan godt tenke meg at en bursdag kan sende en tilsynelatende frisk unge rett tilbake til sengen.

rine skrev:

jeg kan godt tenke meg at en bursdag kan sende en tilsynelatende frisk unge rett tilbake til sengen.

Det kan jo skje med unger som er helt friske også. For ikke å snakke om foreldre som arrangerer bursdagen ...

Ja. Jeg hatt dritvondt i hodet, vært hjemme fra jobb, men følt meg helt pigg utover formiddagen og dratt på jobb likevel.

Lille meg skrev:

Det kan jo skje med unger som er helt friske også. For ikke å snakke om foreldre som arrangerer bursdagen ...

Tell me about it.

Selvfølgelig er det unntak her. Som ved absolutt alt annet. Men er det en normal frisk unge så synes jeg virkelig ikke at det er greit å gå i bursdag selv om man har frisknet til.
Jeg hadde også tatt runden på at hva andre gjør er deres sak.

Jeg hadde virkelig vært skeptisk hvis et barn jeg visste var borte fra skolen dukket opp på min dør. Jeg har tre barn, og jeg er drittlei sykdom, og synes det er altfor mange som stapper i ungen en paracet og tupper den ut. Eller, den er jo frisk nå..for så igjen å få feber på kvelden.
Han kastet bare opp i natt. Jeg tror det bare var noe han ikke tålte, for det var bare en gang etc.
Beklager, var ditt barn borte fra skolen så synes jeg du også bør vise vertene såpass respekt at barnet blir holdt hjemme.
Jeg snakker ikke om kroniske/ ikke smittbare unntak.

Og jeg har vært sengeliggende på formiddagen og dratt dm pc-en og jobbet utover ettermiddagen og natta for å ta igjen.

Jeg har generelt veldig høy arbeidsmoral når det gjelder å skylde på sykdom for å være hjemme, og tror nok de holdningene smitter over på bedre måter enn gjennom firkantet regelrytteri. De blir nokså skånselsløst sendt på skolen uansett, så sant de ikke har feber eller kaster opp, med beskjed om å ringe hvis det blir verre, for eksempel. Jeg selv hadde ett sykefravær hele grunnskolen. Noen av snuppas venninner blir holdt hjemme om de har litt vondt i en skulder, så kontrasten er påfallende, kan du si.

Vi får jevnt over ikke omgangssyke, får jeg forresten påpeke, så det tenker jeg ikke på når jeg skriver her. Holdningene til smitte er påtagelig forskjellig mellom dem som pleier å få det og dem som ikke gjør det, merker jeg. Naturlig nok.

Trulte skrev:

Selvfølgelig er det unntak her. Som ved absolutt alt annet. Men er det en normal frisk unge så synes jeg virkelig ikke at det er greit å gå i bursdag selv om man har frisknet til.
Jeg hadde også tatt runden på at hva andre gjør er deres sak.

Jeg hadde virkelig vært skeptisk hvis et barn jeg visste var borte fra skolen dukket opp på min dør. Jeg har tre barn, og jeg er drittlei sykdom, og synes det er altfor mange som stapper i ungen en paracet og tupper den ut. Eller, den er jo frisk nå..for så igjen å få feber på kvelden.
Han kastet bare opp i natt. Jeg tror det bare var noe han ikke tålte, for det var bare en gang etc.
Beklager, var ditt barn borte fra skolen så synes jeg du også bør vise vertene såpass respekt at barnet blir holdt hjemme.
Jeg snakker ikke om kroniske/ ikke smittbare unntak.

Hadde det vært aktuelt hadde jeg nok gitt beskjed om at han ikke var smittefarlig. Jeg hadde ikke sendt ham i bursdag om han hadde hatt feber tidligere på dagen.

Et barn som var borte fra skolen dukket faktisk opp på vår dør i vår engang. Jeg sa at jeg ikke hadde så lyst at han skulle komme inn siden han nettopp hadde vært syk. Det gikk omgangssyke, men jeg aner egentlig ikke om det var det han hadde.

Polyanna skrev:

Vi får jevnt over ikke omgangssyke, får jeg forresten påpeke, så det tenker jeg ikke på når jeg skriver her. Holdningene til smitte er påtagelig forskjellig mellom dem som pleier å få det og dem som ikke gjør det, merker jeg. Naturlig nok.

Ja, hvis noen blir syke her i huset, så spyr de, for å si det sånn.