Hund?

Sola skrev:

Hunden vår er så høyt elsket av meg og barna, og hun er virkelig en berikelse til familien vår. Hun er verdens mest trofaste og koseligste hund, en dvergdachs som bare vil være der vi er, egentlig. Hun kan mase og være stressende av og til selvfølgelig, merker også at hormonene gjør sitt hos henne, men jeg ville virkelig ikke vært uten hund igjen. Hun er med på nesten alt vi gjør, vi trenger ikke tilrettelegge noe spesielt, skal vi på butikken er hun med, skal vi på fotballtrening eller kamp er hun selvsagt med. Skal vi på skitur er hun med osv. Og det viktigste av alt: Hunden kan håndteres av barna! Jeg kunne ikke tenkt meg en hund som ikke barna kunne gå tur med eller være alene sammen med. Da hadde det blitt for mye for meg.

Anne C skrev:

Vi har også bestemt oss for rase. Det blir en Parson Russell Terrier. Hvis vi ikke finner en oppdretter vi er fornøyd med blir det en Jack. Oppdrettere har mye å si i valget. Men størrelsen på Parson er bedre synes vi.

Anne C skrev:

Vi har også bestemt oss for rase. Det blir en Parson Russell Terrier. Hvis vi ikke finner en oppdretter vi er fornøyd med blir det en Jack. Oppdrettere har mye å si i valget. Men størrelsen på Parson er bedre synes vi.

Og ja, vi vet at det er en krevende rase. Men det var som jeg leste et sted om å være uerfaren med hund. Må man ha en hund man har litt lyst på i 10-15 år før man kan velge den rasen man egentlig vil ha?

Eia skrev:

Vi skulle også (ikke) ha hund.

Eller, det vil si, alle ville ha hund utenom meg. Misforstå meg rett - jeg virkelig elsker hunder. Og har lyst til å ha hund. Men vi hadde måttet lagt om livet en del for et liv med hund, og det er ikke alle villige til. Det viste seg tydelig da vi passet først en hund i en uke for et par år siden, og en hund til i sommer, i tre uker. Det har merkelig nok ikke vært snakk om å skaffe hund siden da.

Så mitt råd er å passe en hund over litt tid, for å finne ut om det er noe for dere.

Polyanna skrev:

Så kjedelig med allergi, Tallulah.

Tallulah skrev:

Ja, det er jo veldig dumt om en god kompis nesten ikke kan komme på besøk mer, eller må passe på med medisiner. Heldigvis har vi en hund vi kan låne neten så ofte vi vil.

Blåbær skrev:

Minstemann og meg har stadig mer og mer lyst på hund.
Men så var det den 11 år gammle katten da... Og den skeptisk mannen, og den snusfornuftige storebroren.

Guttemammis skrev:

Ønsker ikke storebroren hund?
Her er ønsket om hund fra mor og barn veldig stort, mannen er ikke helt negativ,
men må nok bearbeides litt mer før det blir noe av.
Han sier ikke noe når jeg sier "det er ikke h v i s, men n å r vi får oss hund!"

Vi har passet en hund ganske mye i det siste, og jeg får mer lyst på for hver gang han har vært her.
Kjenner jeg blir så avslappet og glad, harmonisk liksom.
Her blir det hund, men det blir nok ikke helt med det første.

Blåbær skrev:

Han ønsket seg hund, og liker veldig godt hunder men så "skremte" vi han nok litt bort fra tanken for ett par år siden med taler om lange turer i all slags vær og hundebæsjeplukking. Han er ikke negativ men svært realistisk.