D'Arcy skrev:
Problemet kommer jo da - som påpekt tidligere - at det ikke nødvendigvis er lekekompiser i barnehagen. Når man sitter med to barn på 1 år, ett på 2 og en på 6 år. Og alle er gjerne fra forskjellige avdelinger. Da er ikke lekeargumentet noe hold.
Argumentet er vel like bra for det. 🙂 De aktuelle foreldrene kunne jo umulig vite at det kom til å bli slik - hele utgangspunktet for denne tråden var jo at så mange melder barna på i romjulen, men ikke kommer likevel, slik at man ender opp i en situasjon som den du beskriver.
D'Arcy skrev:
Men noen yderst få (og jeg sier ikke engang at det er noen av de her på FP) burde kanskje tenkt tanken en gang til. Hvorfor skal barnet mitt i barnehagen når jeg, mann og storebror er hjemme.
Noen burde sikkert det.

Men, som jeg har vært inne på, når barnehageansatte sier slike ting som dette, så er det veldig nærliggende for oss foreldre å straks tenke "mener de
meg nå? tenker de ansatte slik om
oss også?". Og jeg vil tippe at de ansatte tenker slik (for det gjør man i de fleste jobber, man "tenker sitt" om folk man kommer borti, ofte på ganske vaklende grunnlag) om mange foreldre som har gode og gjennomtenkte grunner for valget sitt, men som kanskje ikke har fortalt barnehagen om detaljene i hvorfor de har valgt slik.
Og som Fnatten er inne på: hvorfor tenker man at det er noe spesielt slitsomt og trist ved å være i barnehagen akkurat i romjulen? Man skulle tro at det er de
travle periodene av året som er "verst", ikke disse par arbeidsdagene klemt innimellom mange fridager.