Hadde du tatt dette som en fornærmelse?

Nå har som sagt jeg aldri jobbet en eneste jul tiltross for at jeg har jobbet i barnehage i 15 år, så mulig jeg er litt på gyngende grunn. MEn mitt inntrykk er at de aller fleste barna koser seg disse romjulsdagene, det er mye kos. I vår barnehage er det iallefall slik at det alltid er en av de faste pr avdeling på jobb slik at det alltid(iallefall i prinsippet) er noen der som de kjenner godt. Så jeg tror egentlig ikke helt på at det nødvendigvis blir så kjedelig som enkelte hevder. Og ja, det er noen barn som gjerne kunne trengt seg en dag eller 3 fri, men denne jula vil alle få ganske så mye fri, så i mine øyne er ikke det et argument engang.

3barnsmor skrev:

Og jeg synes fortsatt at selv om det er et tilbud vi har rett til å benytte, så syns jeg for barnas skyld at man bare benytter det om det er helt nødvendig. Og det er kanskje det barnehagen mener også?

Det synes ikke jeg. Det kan nå like gjerne være for barnas skyld man sender dem i barnehagen, selv om de har muligheten til å være hjemme.

Iset skrev:

Jeg antar (og håper) at du snakker om romjulen nå, og ikke generelt det å ha barna i barnehagen selv om man er hjemmeværende?

Synes du det er dumt å sende barn i barnehage selv om man er hjemme?

3barnsmor skrev:

Og ja barna får ferie, men det finns foreldre (og det er en del av dem også ifølge min venninne) som ikke har barna hjemme mer enn de pålagte feriene de må ha.

Selvfølgelig er det en del av disse foreldrene! Jeg kjenner mange. De fleste jeg kjenner har 5 ukers ferie, og da sier det seg selv at det ikke blir noe særlig mer enn de pålagte 4 ukene man har ungene hjemme.

alfaCharlie skrev:

Jeg synes heller ingenting om at barn er i barnehagen mer enn nødvendig

Og igjen - hva er nødvendig? Er det dumt om barn er i barnehage når de kunne ha vært passet av noen andre?

Hattifnatten skrev:

Jeg lurer også på hvor mange i denne tråden som jobber fulllt, har en mann (som er barnefar) som jobber fullt og samtidig kan ta ut mer ferie enn 5 uker, og i tillegg ha korte dager for ungene.

Vi klarer om oftest det.

Kortere dager (enn 8 timer) klarer vi fordi vi har fleksitid og den ene leverer sent mens den andre henter tidlig.

Mer enn fem ukers ferie klarer vi fordi vi jobber mye på kvelstid og avspaserer småferier i ny og ne. Jeg kan tenke meg at Frøkna stort sett har hatt 8–10 uker ferie til sammen i løpet av de årene vi har vært i full jobb.

Jeg er fullstendig klar over at vi er heldige som har såpass fleksible jobber at dette er mulig.

LilleRosin skrev:

Og igjen - hva er nødvendig? Er det dumt om barn er i barnehage når de kunne ha vært passet av noen andre?

Nei, det synes jeg ikke. Både jeg og barna har det bedre om de er i barnehagen i stedetfor å passes av andre som jeg ikke klarer å stole like mye på.

Jeg synes det er unødvendig å ha barna i barnehagen fordi det er mer avslappende å sitte på kafé uten barn. :setterpåspissen:

Mine barn er minst like glade i å "kjede seg hjemme" som å være i barnehagen, så jeg er farget av det.

Jeg har litt forskjellige barn. For Skatten er det ingen større lykke enn å sitte i sofa'n og se film etter film. Dag etter dag. Han kjeder seg gjerne hjemme. Rusket er mer fysisk, og kunne nok kanskje ha hatt godt av å ha en dag i barnehagen i romjula. Det samme med Skatten.

Nå er det såpass mange unger i nabolaget som skal være hjemme, så jeg satser på at vi får nok aktiviteter. Men jeg kunne godt ha funnet på å sende de to minste i barnehagen selv om vi andre var hjemme, dersom ingen andre lekekompiser var i nabolaget.

Så begrepet "nødvendig" er for meg ikke styrt av hva som er fysisk mulig.

Hattifnatten skrev:

Nå er akademikerprosenten høyere her på forumet enn ellers (har noen spørriser vist) så det er kanskje ikke så mange som har låst arbeidstid her?

Jeg har fleksitid, men synes det er utrolig vanskelig å opparbeide plusstid. Så selv om jeg teoretisk har muligheten til å jobbe inn timer og avspasere, så blir det ikke slik.

Hattifnatten skrev:

Jeg lurer også på hvor mange i denne tråden som jobber fulllt, har en mann (som er barnefar) som jobber fullt og samtidig kan ta ut mer ferie enn 5 uker, og i tillegg ha korte dager for ungene.

Jeg tror ikke det hadde vært bra for barna om jeg og mannen alltid hadde tatt ut fri hver for oss. Jeg tror vi alle har godt av å være sammen som familie.

Er man ikke sammen med far til barna eller jobber deltid kan jeg skjønne at barna kan ha mer fri fra barnehagen enn andre.

Tror at vi her kan ha noe av forskjell i tankegang her: Noen foreldre prioriterer høyt at familien samlet har ferie, og da har ikke barna fri mer enn de 5 ukene foreldrene har. Andre prioriterer høyt at barna får ha mest mulig fri, og deler opp ferien sin og har ikke så mye ferie sammen. Sikkert fordeler og ulemper med begge måter.

Hos oss er det slik:
Vi jobber begge to 100 % jobber,og jeg har en lederjobb.

Vi er i en heldig situasjon at begge har fleksitid, med mulighet for å tilpasse arbeidsdagen deretter.
Vi kan også opparbeide oss plusstid som vi kan avspassere i f.eks romjula. Vi velger å ta en ferieuke hver alene med barna + 3 uker sammen hele familien. På den måten får barna 5 uker på sommeren. Da har vi hver 1 uke ferie igjen som vi tar i vinterferie og høstferie. På den måten slipper våre barn å gå sammenhengende i barnehage fra august til desember. Jeg ser på mine barn at de blir slitne når det har vært lange perioder uten fri, og jeg er veldig glad for at vi greier å ordne oss så de får fri innimellom.
I tillegg har vi jo fri sammen i jul + påske f.eks hvor vi tar ut avspassering. Så vi får fri sammen også, selv om noen uker ikke blir sammen.

MEN, jeg forstår at for mange er ikke dette er mulighet/ønske, og da er kjempefint at vi har et så flott barnehagetilbud som vi har. Jeg syns ikke de foreldrene som ikke har denne muligheten skal ha dårlig samvittighet for å benytte barnehageplassen fullt ut. Og det var vel heller ikke disse foreldrene barnehagen til divine siktet til med lappen sin. (tror jeg da). Det var vel noe om sterkt behov det stod. Men det er klart dette var en uheldig formulering som kan tolkes både hit og dit. Det ser vi jo ut fra svarene i denne tråden her, så de kunne nok med hell omformulert seg.

Jeg jobber turnus det samme gjør mannen min, han er sykepleier jeg er vernepleier, begge i 100%, jeg har en mellomlederstilling.

Vi har 5 uker ferie, og begge har ikke noe problem med å opparbeide oss masse avspasering. Men skal det avspaseres hele vakter skal det helst være minus innleie. Vi får ikke lov til å verken avspasere eller ta ferie i jula, og generelt røde dager(da skal det være ekstrem tilfelle). Er du to timer på møte får man i utgangspunktet ikke lov til å samle opp for å avspasere en hel vakt, uansett når i året det er.
Heldigvis har vi samme sjef og hun er flink til å tilrettelegge for at vi skal få ferie samtidig.

MEN, turnusen gjør at vi bare trenger 50% barnehagplass, og at det stort sett er en voksen hjemme når største søster kommer hjem fra skolen.

Hattifnatten skrev:

Hva mener du om å ha barna i barnehagen når mor eller far er hjemme i fødselspermisjon da?
Jeg må innrømme at jeg har vært på kafe og møtt venner mens eldstemann var i barnehagen og minstemann var baby. Jeg tror i hans tilfelle at eldstemann hadde kjedet seg mer om han hadde vært med på kafe, eller er det slik at man ikke skal gå på kafe om man har barn?

Nå satte jeg det veldig på spissen her, og kanskje det blir lest mer krasst enn jeg mente?

Det som jeg prøvde å få frem, men sikkert på en klønete måte, var at jeg synes at det kan være greit å gjøre mer sammen med barna sine, i stedetfor å leve separate liv. Vær så snill å ikke tolk dette som at jeg mener at man er et ondt, ondt menneske hvis man har barna i barnehagen uten at man nødvendigvis er oppover ørene opptatt på jobben. Det er slett ikke intensjonen.

Jeg foretrakk som liten å "kjede meg" sammen med familien, over å være i barnehagen. Det samme gjelder tydeligvis mine barn, selv om de absolutt liker og har godt av å være i barnehagen også. Derfor synes jeg at det for meg hadde blitt feil å ha barna i barnehagen hvis jeg bare skulle noen ærend som jeg like gjerne kunne gjort med barna. (Selv om jeg noen ganger gjør det også, nettopp fordi ungene trenger et høyere aktivitetsnivå enn det jeg klarer å opprettholde innimellom.)

m|nken skrev:

Det er heller ikke til og legge under en stol at "mange" av de barna som er i barnehager i romjula, påskedager og lign. er gjerne av de barna som har lengst dager i barnehagen. Og det må være lov til å bli trist som barnehageansatt når disse barna "aldri" får fri.

Merkelig utsagn, syns jeg. Mulig mitt barn er en av disse "stakkarne" du beskriver. Blir det bedre hvis jeg sier at barnehagen er vår eneste barnevaktmulighet? At vi så å si aldri har barnevakter på kveldstid eller i helgene? Bortsett fra det siste året når Pip er blitt så stor at det hender hun blir med venninner hjem, og vice versa.

Så; hvordan vet du at disse "stakkars barna som går full tid i barnehagen" har mindre tid sammen med foreldrene sine enn andre barn?

-ea- skrev:

Så; hvordan vet du at disse "stakkars barna som går full tid i barnehagen" har mindre tid sammen med foreldrene sine enn andre barn?

🙄

Hvor har jeg skrevet at disse barna har mindre tid sammen med foreldrene sine enn andre barn? Jeg skrev at mange barna er SLITNE, de har tydlige tegn på at de trenger litt avkobling. Som barnehageansatt synes jeg man er "pliktig" til og formidle til foreldre at barna er utilpasse i barnehagen, de gråter mye, har lav terskel for konflikter og de viser tydelige tegn på at de savner mor/far. Som foreldre vil man jo at barna skal ha det best mulig både psykisk og fysisk, dessverre krever dette noen ganger at man må nedprioritere sine egne behov eller ha en "livsstil" som er til barnets beste. Ikke "alle" barn finner seg ikke til rette i barnehagen 8-9 timer hver dag.

Som barnehageansatt syns jeg man er pliktig til å gjøre hverdagen spennende og utfordrende for barna, å aktivisere dem i stedet for å sukke med hvis de blir lei og kjeder seg, å finne på noe morsomt, å leke med dem i stedet for å antyde til foreldrene at de bør hentes tidligere.

Hattifnatten skrev:

Hva mener du med å nedprioritere sine behov?

Da tenker jeg på at vi voksne kan trenge dager hvor vi har behov for og være alene. Man kan være skikkelig sliten og kanskje føle at for at man skal klare og komme seg ovenpå igjen, trenger en dag hvor man bare kan være "seg selv". Det er lignende behov jeg mener barn kan ha også, og da tror jeg de fleste foreldre prioriterer barna sine foran seg selv. Men dessverre gjør ikke alle det.

-ea- skrev:

Som barnehageansatt syns jeg man er pliktig til å gjøre hverdagen spennende og utfordrende for barna, å aktivisere dem i stedet for å sukke med hvis de blir lei og kjeder seg, å finne på noe morsomt, å leke med dem i stedet for å antyde til foreldrene at de bør hentes tidligere.

Men er det virkelig det som er kjernen i denne diskusjonen da? At barna kjeder seg i barnehagen og virker slitne av den grunn? De aller aller fleste barnehageansatte tror jeg er flinke til og aktivisere barn i barnehagen. Men det hjelper ikke stort når barna bare gråter og gråter, og er utrøstelige. Hadde man vært mange voksne i barnegruppen hadde man hadde større ressurser til og ta seg av slike episoder. Virkeligheten er jo noe helt annen. Man er underbemannet deler av dagen og det er mange barn som krever de voksnes oppmerksomhet.