Ville du sagt fra på forhånd ...

Vi pleier å spørre på forhånd når barn skal være med oss hjem om de liker det vi har tenkt å lage (ofte pasta, tomatsuppe, pannekaker eller andre slagere), og vi sjekker også om evt. allergier, siden vi har en liten allergiker selv, som har opplevd å ikke tørre å spise sjokoladekake i bursdag fordi han var redd for at den inneholdt nøtter selv om vi hadde klarert på forhånd. Vi tvinger ingen til å spise eller smake på, og er ganske erfarne med å alltid ha alternativer tilgjengelig, så det er en litt uvant problemstilling jeg derfor ikke har tenkt så mye på når det gjelder å si spesifikt fra ved besøk av våre barn (unntatt allergiene). Å bruke mat som maktmiddel overfor barn, er jeg sterk motstander av, og det har for egen del medført at jeg langt inn i voksenlivet hadde et problematisk forhold til visse matvarer fordi jeg ble tvunget til å spise dem som barn.

Jeg har ALLTID spurt små gjester om hva de liker og ikke liker. Og servert accordingly. Det er hyggelig når folk trives.
jeg tenker at det er vel sjelden det er ond vilje og ønske om å være til bry som gjør at slike småtasser ikke spiser det som blir servert.

jeg har et barn som frem til ganske nylig har vært sær i matveien i så stor grad at hun ikke har villet gå på besøk enkelte steder.

Myria skrev:

Litt usikker. Vi har en fryktelig kresen veldigstraksseksåring og han ville ikke spist noe av det du ramser opp i HI. Han ville aldri sagt noe som helst negativt om maten han fikk servert, jeg tror ikke engang han ville sagt at han ikke liker det, han ville bare sittet stille og ikke spist. Hvis jeg visste det ble servert middag, og ikke bare noe enkelt etter skoletid, ville jeg kanskje nevnt det, ikke fordi jeg venter tilrettelegging, men fordi dette er et stort problem for ham og det er greit at de er klar over det.

Slik hadde vi det i første klasse med yngste. I bursdager måtte jeg spørre om hva som skulle serveres før jeg fikk gå. Han likte ikke pizza da. Ofte gav jeg ham litt skikkelig mat før han ble levert i bursdag. Problemet gikk over. Nå spiser han greit og tør å spise hos de andre i klassen og tør også å takke nei.

Ja, vi sier fra. Han har endel greier med mat, og klarer ikke alltid å spise. Så vi sier fra til de han skal besøke at han egentlig bare spiser brød med norvegia. Evt lager jeg ekstra stor matpakke så han kan spise litt av den.

Jeg spør som regel hva de liker før jeg begynner på maten sånn at jeg kan tilpasse. Men kommer det litt uanmeldt og spontant så tilbyr jeg av det vi har og tenker at de får spise når de kommer hjem om vår mat ikke frister.

Jeg tvinger aldri mat på verken egne eller andres unger. Og hadde sikkert glemt å si fra om ungen min var kresen gjest. 😛

Jeg legger alltid til rette for planlagte gjester. Når de var små, lagde jeg da som regel noe barnevennlig. Nå, er det mer allergier, vegetarianere og sånn å ta hensyn til. Arvingen er igrunnen den særeste av de hun pleier å være med..

Jeg lagde også noe barnevennlig - trodde jeg. Mat som ikke er blandet sammen har stort sett slått an tidligere.

Ikke alltid lett nei 🙁 Som sagt, med et veldig kresent barn ville jeg som forelder sagt fra før første besøk.

Altså når ungene er skikkelig kresne er det lett å bomme. Det gjør ingenting. Men noe næring må de ha. Det trenger dog ikke være veldig ernæringsmessig korrekt, det er greit med brensel til de kommer seg hjem tenker jeg.