Egokultur ... først meg selv ...

Jeg kjenner jeg blir litt amper når jeg ser folk som ikke reiser seg på bussen for eldre. Der jeg bodde før var det et eldrehjem like over gaten, og mange av de eldre tok bussen til og fra byen. Det var ikke sjelden at ungdommene (og også voksne) tok opp både to og tre seter, uten å tilby de eldre et av dem. Selv gjorde jeg det alltid, selv når jeg var høygravid og hadde bekkenløsning.

En gang, da jeg også var høygravid med Malin, skulle jeg ta bussen til byen. Der var mange skoleelever som skulle med samme bussen, og de presset seg inn uten hensyn til at noen ble omtrent moset på veien. Ei berte i femtenårsalderen skulle absolutt forbi meg, og presterer å sette albuen rett i magen min. Jeg reagerte spontant med å denge veska mi i hodet hennes. Når hun snur seg med et surt blikk og sier "Pass deg litt, da!" så bare skyter jeg ut magen og ser stygt på henne. Hun rødmet litt da, ja.

På samme buss var der tre gutter som opptok en fireseter. De hadde slengt skolesekkene sine i det fjerde, og ledige, setet. Jeg hadde i grunnen nok med å holde meg fast når bussen begynnte å kjøre, så jeg gjorde ikke noe med det. Men en eldre dame som satt like over midtgangen tok affære på mine vegne. Hun denger paraplyen sin i armen til den ene gutten. "Nå ser dere å flytter de sekkene, slik at hun som skal ha barn kan få sitte. Måte på ufordragelige ungdommer har jeg aldri sett!" Jeg takket pent, og satte meg ned i setet. Disse guttene ble nok veldig paff, for ingen av dem turde si noe til verken meg eller den eldre damen.

Jeg kjører buss, trikk og/eller bane i Oslo hver eneste dag, og kan ikke si jeg har opplevd at ungdom oppfører seg noe dårligere enn andre. Tvert imot opplever jeg ofte at eldre takker nei når de blir tilbudt sitteplass - enten fordi de ikke føler seg gamle, eller fordi de skal av på neste stopp. Da jeg var gravid, skjedde det to ganger at noen reiste seg for meg på bussen. I begge tilfeller var det unge menn med minoritetsbakgrunn som tilbød meg plass.

For øvrig synes jeg denne diskusjonen klinger kjent, så jeg faller for fristelsen til å sitere filosofen Sokrates (470-399 f.Kr.):

Sokrates skrev:

Våre ungdommer elsker ingenting annet enn luksus og dovenskap. Unge menn og kvinner oppfører seg dårligere enn noen gang tidligere. De forakter alle autoriteter og viser ingen respekt for alder. Vår tids barn har blitt våre tyranner. De reiser seg ikke en gang om eldre person kommer inn i et rom. De er uforskammet mot sine foreldre og andre, de forstyrrer alle dannede samtaler mellom fornuftige mennesker, de har dårlige matvaner og er blitt til alle læreres skrekk.

jeg opplevde ikke EN gang som gravid at noen reiste seg for meg. Selv om jeg hadde sterk bekkenløsning og tok mye buss.

Synes heller ikke ungdommene er de verste. Det er som oftest ungdommene som hjelper inn og ut med vogn er i området.

Elinblu:

Ting var alltid verre før. Da jeg var ung, bla bla. Dette ligner ganske mye på det våre foreldre "alltid" sa. Vi er definitivt ikke unge lenger...

Personlig tror jeg ikke ting har blitt så mye verre. Vi ser det bare med eldre øyne.

Jeg syns ungdommen i dag er ufordragelig veloppdragne og høflige. Jeg var med småsøsknene mine på jam en helg. Der satt masse ungdommer på 17-18-19 år og drakk kaffi og spilte tradjazz. Den eneste som drakk øl var en på min alder.

En dag jeg tok bussen så jeg følgende episode:
Fire ungdommer satt bakerst i bussen og skravlet. Selvsagt var det litt volum på samtalen, men det var absolutt ikke ille, og de gikk ikke inn for å plage noen. Noen seter lengre fram satt ei gammel dame. Hun satt og ble tydelig surere og surere. Plutselig snudde hun seg og begynte å skjelle ut de unge, de bråket så ille at hun ikke hørte hva bussjåføren sa! (Hvem er det egentlig som klarer å høre sjåføren på de høytaleranleggene?). I steden for å bli sure, reiste den ene gutten seg opp, gikk fram til damen og spurte om hun ikke visste hvor hun skulle gå av, og om han skulle hjelpe henne med å finne fram 😱
Damen bare fortsatte å være sur og grinete, så gutten måtte bare gi opp.

Folk (særlig tenåringer) sitter ofte i sine egne tanker på bussen, så jeg tar det ikke ille opp om de ikke legger merke til at jeg trenger en plass å sitte på når jeg er gravid. Jeg tar heller ikke fem flate for å be noen reise seg for meg, og da får jeg aldri nei eller sure blikk 🙂

Jeg fikk alltid sitteplass da jeg var gravid. Har aldri følt meg så respektert som da. Stort sett får jeg hjelp når jeg skal ha vognen av bussen. Det har hendt at jeg har måttet spørre, men da spretter det gjerne opp flere samtidig. Det jeg opplever som mest provoserende i bussammenheng er eldre damer som sniker seg i busskøen, med spisse albuer og nærmest dytter vekk de som står nærmest.

Jeg opplever svært sjelden at jeg må stå på kollektive transportmidler som gravid i Oslo. Når magen har kommet over en viss størrelse, selvfølgelig. Å få hjelp med barnevogner er heller ikke noe problem. Jeg synes Oslo er en trivelig by *innflytter*.

glitterchick skrev:

Må alikevel fnise litt, Oslo er nemlig ikke verdens skumleste sted å bo og jeg husker mang ei bygd oppover i Valdres som satt i veikanten med plakater om at svartingene skulle dra hjem når det ble bygd asylmottak i bygda. Duster finner man overalt.

No shit.

:lokalkjentogstadigmistenktforåvære"einsleksvarting":

Å være gammel i Oslo kan jeg ikke uttale meg om, bortsett fra at jeg selv selvfølgelig reiser meg for eldre, og stadig opplever at andre gjør det også.

Da jeg frekventerte offentlig kommunikasjon daglig med vogn, opplevde jeg at de som hjalp meg av og på og greier var unge, gjerne pakistanske, gutter. Middelaldrende, etnisk norske (eller ihvertfall hvite) ser vanligvis en annen vei.

alfaCharlie skrev:

Middelaldrende, etnisk norske (eller ihvertfall hvite) ser vanligvis en annen vei.

Det er de som oftest reiser seg for meg. Mens det gjerne er de "pakistanske guttene" som er raskest til å se at jeg trenger hjelp med vogna.

Jeg tenker alltid på det Sokrates-sitatet når diskusjoner om hvor fæle ungdommer er kommer opp. Og på Ole Paus: [sunget med knirkepipestemme] Allting var så mye bedre under kriiiiiiiiigen [/sunget med knirkepipestemme]

zol skrev:

Det er de som oftest reiser seg for meg. Mens det gjerne er de "pakistanske guttene" som er raskest til å se at jeg trenger hjelp med vogna.

Pussig. Kan hende det mørke håret og den krokete nesen min skremmer folk.

glitterchick skrev:

Men jeg syns ikke dette gjelder ungdom, jeg syns folk fra 50 år og oppover nesten er verst. De har tydeligvis en iboende skrekk for å snakke med andre mennesker, og det er ikke snakk om å si unnskyld, neida bare dytte seg forbi gravide og barnevogner.

Akkurat det er min erfaring også!
De aller fleste ungdommene jeg har støtt på på trikk eller buss, har vært høflige og smilende og sagt unnskyld om de har kommet i skade for å tråkke meg på tærne eller komme borti meg på annen måte.

alfaCharlie skrev:

Pussig. Kan hende det mørke håret og den krokete nesen min skremmer folk.

Den siste som reiste seg for meg var en mann i 30-40 årene med dress, streskoffert og data på fanget. Da ble jeg faktisk litt sjokkert. De siste som ikke reiste seg for meg var en "trikk full av leger og sykepleiere" på vei til Rikshospitalet 🙄.

alfaCharlie skrev:

Da jeg frekventerte offentlig kommunikasjon daglig med vogn, opplevde jeg at de som hjalp meg av og på og greier var unge, gjerne pakistanske, gutter. Middelaldrende, etnisk norske (eller ihvertfall hvite) ser vanligvis en annen vei.

Jupp, like ved barnehagen til glitterbarnet ligger det en videregående skole, og det er alltid de unge, pakistanske guttene som hjelper meg. Eller de mutte emo-jentene.

Forresten, her om dagen hjalp jeg en litt eldre mor på trikken med vogna hennes, tror du hun takket meg? Neida, hun så ikke på meg engang.

glitterchick skrev:

Jupp, like ved barnehagen til glitterbarnet ligger det en videregående skole, og det er alltid de unge, pakistanske guttene som hjelper meg. Eller de mutte emo-jentene.

Forresten, her om dagen hjalp jeg en litt eldre mor på trikken med vogna hennes, tror du hun takket meg? Neida, hun så ikke på meg engang.

Jah, det er det jeg sier. Disse modne mødrene, altså. Uhøflige kjerringer hele gjengen.

Jeg syns gjerne at damer litt opp i årene (jada, menn også) er de mest uhøflige, både på kollektiv transport og ellers. Jeg kan ikke huske at noen noen gang reiste seg for meg på buss eller trikk da jeg var gravid, men da jeg gikk med krykker var det de unge som spratt opp først. De godt voksne lot som om de ikke så meg.

Jeg har forresten akkurat vært på handletur, og husket plutselig hvorfor jeg hater å gjøre dette om formiddagen. Da er det fjerne mødre med barnevogn som sperrer veien uten å ense at noen vil forbi, gamle kjerringer og gubber som veiver med stokken og ikke flytter seg selv om man har sagt tydelig "UNNSKYLD?!" opptil flere ganger. Andre igjen kjører vognen inn i beina på deg mens du står og venter på den fjerne moren som har sperret med barnevognen.

alfaCharlie skrev:

Jah, det er det jeg sier. Disse modne mødrene, altså. Uhøflige kjerringer hele gjengen.

Værsego'! Jeg la den tilrette for deg.

safran skrev:

Jeg syns gjerne at damer litt opp i årene (jada, menn også) er de mest uhøflige, både på kollektiv transport og ellers. Jeg kan ikke huske at noen noen gang reiste seg for meg på buss eller trikk da jeg var gravid, men da jeg gikk med krykker var det de unge som spratt opp først. De godt voksne lot som om de ikke så meg.

Jeg har forresten akkurat vært på handletur, og husket plutselig hvorfor jeg hater å gjøre dette om formiddagen. Da er det fjerne mødre med barnevogn som sperrer veien uten å ense at noen vil forbi, gamle kjerringer og gubber som veiver med stokken og ikke flytter seg selv om man har sagt tydelig "UNNSKYLD?!" opptil flere ganger. Andre igjen kjører vognen inn i beina på deg mens du står og venter på den fjerne moren som har sperret med barnevognen.

Helt enig. Det skulle kreves sertifikat og sosial intelligens for å få kjøre barnevogn. Og handlevogn.

glitterchick skrev:

Værsego'! Jeg la den tilrette for deg.

Takk, takk.

safran skrev:

. Da er det fjerne mødre med barnevogn som sperrer veien uten å ense at noen vil forbi,

En del småbarnsforeldre er skrekkelig egoistiske. Både i slike sperre veien med vogn-situasjoner, eller at de slipper sine håpefulle fritt (les: løpe rundt og bråke på restaurant etc.) Også i familiesetting kan det slå ut, "nå som jeg har fått barn må alle ta hensyn til meg".

Tre måneder før jeg ble gravid skrev jeg et kåseri over småbarnsmødre som alltid sperret veien, men jeg må innømme at jeg ble litt sånn selv.

Jeg syns fremdeles det er litt vanskelig å buksere barnevogna rundt om kring, ikke kjøre på folk og bedømme avstander. Men jeg prøver alltid å si unnskyld altså.