Besøk av venner som har hund

Nina skrev:

Dette ble plutselig en veldig aktuell problemstillining, vi får visst to ekstra firbente gjester i konfirmasjon på søndag. Hvis ikke hundene får bli med så kommer ikke gjestene i konfen sier de.
Poden hadde blitt veldig lei seg om de ikke kommer, de har visst om selskapet i nesten ett år så jeg syns jo det er noe underlig å komme med dette nå. Håper vi finner en løsning der de to kan sitte i bilen med vindu åpent, men det er meldt fint vær og sol. Jeg har veldig lite lyst på tre (vi har en selvskreven firbent gjest) store dyr i selskapet, hvorav den ene (ikke min) er en vandrende katastrofe på fire bein. Med nesten 50 gjester har jeg mer enn nok å gjøre, jeg har sagt at de får sitte i bilen og at de må passes godt på, så får vi se da.

Du er så snill . Jeg er ond og hadde sagt at det var synd, håpet det ordnet seg med hundepass, hvis ikke kunne de komme på kaffe en annen gang.

Jeg kunne fryst ned kake til dem. Jeg er ikke så slem, jeg har jo hund selv.

Jeg blir nesten litt sur hvis andre tar med hund hit uten å spørre først, enda vi har en fra før av her.
Forrige bursdag da vi skulle ha fotograf og takstmann dagen derpå, kommer broren min med hund (og vi hadde sendt bort hun som er her), kjente jeg ble litt småirritert.
Vi hadde aldri tatt med hund uten avtale.

Gammel tråd, men ny problemstilling for meg. Hvor lenge er det vanlig å ta med seg hvalpen overalt, hvor gamle må de være før de kan være hjemme alene noen timer?
De ferske hundeeierne har 3 unger som herjer vilt og har høyt støynivå, og kommer nå i tillegg med halvvoksen og villter hund som ikke kan stå ute, men som er inne hos oss og bjeffer... Blir matt altså... Vi har katt og toåring som har blitt redd for hunder pga denne bikkja.

I min verden er ikke husdyra med bort på besøk, men mulig dette har endra seg, er det vanligere å ha med seg bikkja nå?

Tja, jeg har aldri opplevd at noen tar med seg hunden eller valpen sånn uten videre. Synes det er merkelig å ikke spørre først, for deretter selvsagt å godta at det ikke passer for verten.
Jeg tar forresten herjete unger foran en hund anytime.

Jeg tenker som så at bikken min er alene på dagtid og derfor kvier jeg meg for å la ham være alene på kveldstid. Jeg kunne derfor spurt om å få ta med bikkjen. Jeg ville i utgangspunktet henvendt meg til de som selv har hund, eller som jeg vet er hundevennlige.

En gang tok jeg hund med hund uanmeldt til en som jeg trodde var hundevennlig (friluftsmenneske, fra bondegård) fordi bikkjen trengte å gå tur. Men da fikk jeg klar beskjed om at hunden måtte ligge i gangen, hvilket han da også gjorde.

Så; det jeg prøver å si er at selv de aller beste hundeeiere kan være litt korttenkte, men du er i din fulle rett til å beholde ditt hjem hundefritt.

Jeg anbefaler rett og slett å anskaffe katt. Ingen vil ta med hunden til oss.

Galathea skrev:

Gammel tråd, men ny problemstilling for meg. Hvor lenge er det vanlig å ta med seg hvalpen overalt, hvor gamle må de være før de kan være hjemme alene noen timer?
De ferske hundeeierne har 3 unger som herjer vilt og har høyt støynivå, og kommer nå i tillegg med halvvoksen og villter hund som ikke kan stå ute, men som er inne hos oss og bjeffer... Blir matt altså... Vi har katt og toåring som har blitt redd for hunder pga denne bikkja.

I min verden er ikke husdyra med bort på besøk, men mulig dette har endra seg, er det vanligere å ha med seg bikkja nå?

Går det ikke an å si fra til disse folkene at det ikke er så greit å ha med hunden fordi toåringen blir redd?

Jeg tenker det er rart å ta med dyr uten å spørre først. Nå er det ingen som gjør det her siden de vet at vi er allergiske, men hvis de hadde gjort det måtte jeg jo stoppet dem i døren, så og si. Og forklart hvorfor, såklart.

Jeg er alene med hund og kan fort finne på å ha dårlig samvittighet for at han er for mye alene. Det kunne dog aldri falt meg inn å kreve at han skulle være med, folk må få bestemme i sitt eget hus.

Jeg tar aldri med meg hunden med mindre hunden er invitert. Hun klarer seg fint hjemme alene. Hvis vi har besøk av noen som er redd hund sender jeg hunden ut i hagen. Det går også fint.

Det er derimot et par andre situasjoner som nevnes her som jeg sikkert hadde blitt "den rare bikkje-dama". Jeg ville aldri bundet hunden min ute i hagen hos andre. Da ville hun mest sannsynlig blitt urolig og bjeffet. Så hvis jeg var på tur med hunden og ble invitert inn ville jeg takket nei hvis ikke hun også var velkommen inn. Eller jeg hadde spurt om vi kunne ta kaffen ute.

På nyttårsaften er vi hjemme med hunden. Hun hater raketter og kan ikke være alene. Så hvis vi blir invitert bort er det med hund, eller vi takker nei. (Har aldri vært aktuelt fordi vi alltid har selskap selv.)

apan skrev:

Jeg anbefaler rett og slett å anskaffe katt. Ingen vil ta med hunden til oss.

Joda, min elsker katter!:D
Tror hun er litt skuffet over at vi er allergiske og ikke kan ha en selv.

Blondie skrev:

Jeg er alene med hund og kan fort finne på å ha dårlig samvittighet for at han er for mye alene. Det kunne dog aldri falt meg inn å kreve at han skulle være med, folk må få bestemme i sitt eget hus.

Stusset litt når jeg først så ditt første (gamle) svar i tråden. Har ikke hun hund da, liksom?

Den allergiske ungen flyttet ut.

Vi elsker hunder, men kan ikke ha dem inn grunnet allergi og katt. Men jeg tror faktisk jeg også ville satt pris på at hunden ble hjemme hos seg selv, selv om vi kunne hatt den inn. Hadde de først hatt den med så hadde jeg nok smeltet, og irritert vettet av meg i etterkant hvis det ble merker o.l.

Jeg har hund, og det kunne virkelig ikke falt meg inn å tatt med hunden bort på besøk uten at det enten var sagt klart at hunden kan/må være med, eller at jeg har fått et klart ja til svar om jeg spør.

Selvfølgelig kan det oppstå situasjoner hvor vi ser oss nødt til å takk nei til invitasjon pga hunden. Feks ved langvarige besøk og mangel på noen som kan se til hunden mens vi er borte. Men det er greit, og jeg håper det er greit for de som inviterer også.

Eg trur FP ikkje er i synk med hundeeigarar flest. Eg tok også opp problemstillinga ein gong (http://www.foreldreportalen.no/forum/showthread.php?t=186323&highlight=Hund). Eller at eks-svigerfamiliemedlem som ser på allergi som avvisning av babyen sin og ikkje kan skjønne at folk ikkje forstår at hunden blir mindre vilter av å føle seg som ein del av flokken, er i synk med FP. Men eg kjenner at det å ikkje gjere gode miner til folk som insisterer på å ha med hunder, sitt langt inne.

Jeg omgås omtrent bare mennesker som selv har hund, men ingen av dem tar det for gitt at hunden(e) skal være med på besøk. Det gjelder om det er snakk om én hund eller sju. Enten blir det avklart på forhånd, eller ved ankomst, ingen problem at hunden må oppholde seg et par timer i bilen hvis det ikke passer å ta den med inn.

De har aldri spurt på forhånd, og jeg har håpt at dette kommer de til å slutte med når hunden ble større...

Vi er glad i både barn og hunder vi altså, i dette tilfellet var det summen av støy som gjorde at vi rett og slett ble sure. Vi sa i fra til dem da hunden begynte å bjeffe, og ba dem ta den ut fordi minsta er redd for hunder.
De gjorde det uten protester altså, men hadde nok ikke gjort det hvis vi ikke sa i fra.

apan skrev:

Jeg anbefaler rett og slett å anskaffe katt. Ingen vil ta med hunden til oss.

Det gjorde vi. Svigers har en særdeles ufordragelig, bortskjemt og usjarmerende hund (som de selv synes bare er søt og "en sterk personlighet"), som gneldrer på alt og alle, skal "ta" alt som beveger på seg, og var et mareritt å ha i hus. Etter at vi fikk katt, har selvsagt katten førsterett til huset vårt, og hunden blir hjemme.

Men sånn ellers: Jeg synes det er en selvfølge at folk som ønsker å ha med hunden sin klarerer dette på forhånd først. Og de har ingen rett til å bli sure og krenket dersom huseieren sier nei.

Madicken skrev:

Men sånn ellers: Jeg synes det er en selvfølge at folk som ønsker å ha med hunden sin klarerer dette på forhånd først. Og de har ingen rett til å bli sure og krenket dersom huseieren sier nei.

Det er nettopp der vi er litt usikre, jeg har en følelse av at dette ikke falt i god jord. På den positive siden: jeg har en mistanke om at vi var tiltenkt rollen som hundepassere i ferier, det regner jeg med at de nå skjønner at ikke er aktuelt:D

Jeg er helt tullete hundegal og vi har selv fem fine firbente frøkner.
Men, skal vi bort på besøk er ikke hundene med - det er da en selvfølge! Selv om jeg elsker våre fem så er det da bare stress å skulle passe på dem når vi er på besøk, et par av dem kan finne på å stjele fra bordet og lignende tull og sånt orker jeg ikke å styre med når jeg er borte. Hundene kan være i bilen eller hjemme, det går helt fint.

Altså, det har hendt jeg har hatt med meg en eller to (aldri flere) men da fordi den jeg skal på besøk til har bedt meg om å ta med hund. Og det er litt stress for meg, for da må jeg (eller føler jeg at jeg må) ha dem i "dekk/bli" ved siden av meg hele tiden. Det går bra det men avslappende er det ikke.