Ringe før man kommer?

Ringer alltid eller sender SMS før vi drar på besøk til noen.
Greit å vite om det passer og om folket er hjemme.

Jeg synes det er litt frekt å komme uanmeldt. Gjør det aldri selv og foretrekker å ringe før jeg går på besøk til andre, ja selv til mamma. For det første kan det jo hende folk ikke er hjemme, og for det andre kan det hende det absolutt ikke passer at det kommer besøk der og da. Folk kan ha kranglet (erfaring), de kan ha fått dårlige nyheter, de holder på å spise middag, de har det travelt eller annet. Rot er vel det minste problemet, selv om DET også kan være litt ubehagelig for den som får besøk.

Nei, takke meg til planlagt besøk.

Her så ringer jeg eller sender SMS først fordi det er forventet. Jeg trenger ikke å få SMS eller telefon med spørsmål om det passer, synes det er hyggelig med uventet besøk. Kanskje fordi vi får så lite besøk?

Hos mine foreldre (på bygda) så er det mye mer av det å stikke innom uten å ringe eller sende SMS først. Er ikke folk hjemme så er de ikke hjemme, var kjekt å komme seg ut uansett. Holder de som får besøk på med noe, så er det godt mulig at det bare blir fortsatt på og da inkluderes besøket (eller blir satt på en stol med en kaffekopp i hånda).

Mitt inntrykk er, som noen har nevnt tidligere, at i byen så er det mer normalt å ringe før en drar på besøk mens det på bygda så er det å bare å stikke innom uten noe forvarsel mer forventet og akseptabelt.

Jeg setter pris på at folk lurer på om det passer, for det gjør faktisk ikke alltid det.
Jeg gjør det samme.
Til og med når det gjelder ungene mine.
Det kunne ikke ramle meg inn å "innvadere" dem med å komme uanmeldt. Never.

Iset skrev:

Jeg synes det er litt frekt å komme uanmeldt. Gjør det aldri selv og foretrekker å ringe før jeg går på besøk til andre, ja selv til mamma. For det første kan det jo hende folk ikke er hjemme, og for det andre kan det hende det absolutt ikke passer at det kommer besøk der og da. Folk kan ha kranglet (erfaring), de kan ha fått dårlige nyheter, de holder på å spise middag, de har det travelt eller annet. Rot er vel det minste problemet, selv om DET også kan være litt ubehagelig for den som får besøk.

Nei, takke meg til planlagt besøk.

Vi har en som alltid kommer uanmeldt, og blir fra 20.00 til 23.00. For å slå ihjel timene kjerringa har klubb, etc.

Skilpadda skrev:

Jeg er glad for besøk, men tror knapt jeg kjenner noen som ikke ringer først. Det er jo kjedelig med bomtur hvis folk ikke er hjemme, og det er dumt hvis man kommer midt oppe i middagen eller et annet besøk eller noe annet som slett ikke passer. Jeg blir på ingen måte sur hvis noen ringer på døren uanmeldt, men jeg blir veldig overrasket. (Vi har ingen familie nærmere enn femti mil, men om vi hadde hatt det, tror jeg likevel de ville ringt og sjekket om det passet før de eventuelt stakk innom.)

Signerer. Inkludert det om rotet.

Jeg synes det er hyggelig med uanmeldt besøk, jeg, og det er veldig sjelden jeg ikke har anledning til å prioritere besøket fremfor det jeg opprinnelig hadde planlagt. Det er uansett bare gode venner som kommer på uanmeldt besøk, og de kan jeg vært ærlige overfor og si at det ikke passer. (Jeg tror vi oppfattes som ganske gjestfrie i det daglige, så hvis vi sier at vi ikke kan ta i mot besøk, så vet folk at det er en veldig god grunn til det.)

Og ingen som kjenner oss tror at vi alltid har det ryddig, så det plager meg lite om folk tar oss "på fersken" i å ikke ha det ryddig. 😉

Jeg syns alltid det er hyggelig med uanmeldt besøk og de som kjenner meg (og derfor kommer på besøk) vet jo godt at jeg ikke alltid har det strøkent. Vi klarer alltid å finne bunnen av stuebordet og slenge over kaffen. Jeg vet jo at de kommer for å besøke oss og ha det hyggelig, ikke for å kritisere rotet vårt. At det skulle være frekt å besøke noen man kjenner godt uanmeldt har aldri falt meg inn. Jeg ringer eller smser dem jeg vet har det travelt eller ikke kjenner så godt, ellers kan jeg godt dra på uanmeldt besøk både hit og dit. I dag som alt skal være så godt planlagt og hvor hverdagen er preget av rutine syns jeg det er befriende at noen er litt spontane og kommer innom for en prat. Det er varmt og tillitsvekkende når noen ikke er redd for å være uvelkomne.

Mine foreldre hadde et åpent hjem i så måte, men jeg personlig liker ikke at folk buser inn på det viset. Foretrekker at man gjør avtaler. Syns ikke at det er hverken trist/leit/ugjestmildt eller noe som helst. Jeg bare er sånn. Jeg må få områdd meg et lite grann først. Og mine gjester er hjertelig velkommen for det om,- og det vet de. 🙂

Hadde nok vært rart for meg å komme nordover hvor jeg forstår at praksisen er anderledes. Tror det hadde vært vanskelig for meg...jeg hadde følt at jeg tråkket inn over andre menneskers private grenser. Kunne heller aldri ha åpnetdøra og gått inn om de som bodde der, ikke var hjemme. Ei heller tatt meg til rette på kjøkkenet og laget kaffe el.l. Alle mine varsellamper hadde gått varme lenge før, hehe... 😀

Før vi fikk barn bodde vi meget sentralt i Oslo, og da fikk vi ofte uanmeldt besøk, noe vi syntes var veldig hyggelig. Etter at vi fikk barn (og flyttet ut i forstaden), har det kun skjedd 3 ganger - og da var vi ikke hjemme.
Faktisk savner jeg de uanmeldte besøkene. Ok, kanskje passer det ikke helt, men det blir alltid veldig hyggelig. Det er sjeldent jeg har planer som ikke kan vente bittelitt.

Mamma og pappa stikker av og til innom på uanmeldt visitt, og det er bare koselig, for de forventer ingenting, og jeg skjems ikke over rot overfor dem.

Etter at vi fikk barn har de fleste spurt på forhånd om det passer, og det syns jeg er greit, jeg har ikke alltid lyst på besøk, og i hvert fall ikke på besøk som bare blir og blir.

For meg er det helt utenkelig å dra på uanmeldt besøk til andre.
Jeg ønsker at det skal være hyggelig for de jeg besøker også - at de skal være i besøkshumør, og ikke sitte der å være flau over rotet sitt, eller være trøtte&slitne og ønske meg langt bort, f.eks.

Jeg synes det er uhøflig å komme på uanmeldt besøk og har heldigvis venner som ringer eller sender en sms på forhånd.

Noen er kanskje sånn at de alltid har et presentabelt hus, er i godt humør og har blide unger - og derfor synes det alltid passer strålende med besøk.

Jeg tror likevel at folk flest har gode og dårlig dager - og er det egentlig noe gøy å dra på besøk til noen som aller helst skulle vært alene med rotet sitt/ trøtteheten sin/de sure ungene sine eller hva det skulle være?

Ikke føler jeg meg sær over å tenke slik heller.
Å ringe på hos andre uten å ha en avtale, er noe barn gjør.

Iset skrev:

Jeg synes det er litt frekt å komme uanmeldt. Gjør det aldri selv og foretrekker å ringe før jeg går på besøk til andre, ja selv til mamma. For det første kan det jo hende folk ikke er hjemme, og for det andre kan det hende det absolutt ikke passer at det kommer besøk der og da. Folk kan ha kranglet (erfaring), de kan ha fått dårlige nyheter, de holder på å spise middag, de har det travelt eller annet. Rot er vel det minste problemet, selv om DET også kan være litt ubehagelig for den som får besøk.

Nei, takke meg til planlagt besøk.

Helt enig.

Zoë skrev:

Noen er kanskje sånn at de alltid har et presentabelt hus, er i godt humør og har blide unger - og derfor synes det alltid passer strålende med besøk.

Nei, slett ikke. Men vi er såpass hyggelige å være på besøk hos at vennene våre ikke bryr seg om litt rufs i kantene. Heldigvis.

Hvis vi har det travelt sier vi det, hvis vi spiser middag så spiser vi helt enkelt ferdig. Er jeg på vei til å lage middag, lager jeg litt ekstra. Litt uformell og rund i kantene skader det ikke å være.

Zoë skrev:

Noen er kanskje sånn at de alltid har et presentabelt hus, er i godt humør og har blide unger - og derfor synes det alltid passer strålende med besøk.

Tvert i mot, men hvis jeg eller ungene ikke er i godt humør i utgangspunktet, så blir vi det i alle fall av å få besøk av gode venner. Og jeg trenger ikke være "presentabel" verken i hus eller klær for å ta i mot besøk av vennene mine.

Og det er da bare å si at det ikke passer, hvis det virkelig ikke passer.

Jeg tror knapt jeg har gått på helt uanmeldt besøk selv, i hvertfall ikke i voksen alder.

Ringer gjerne eller sender SMS først - men om vi står 2 minutter unna så gjør det vel knappast noen forskjell. Jeg synes det er helt greit om den vi tar kontakt med svarer at det ikke passer - og bryr meg ikke om årsaken.

Så skulle jeg gjerne ønske at folk kom oftere uanmeldt til oss, og skulle gjerne ha signert Kasia, men siden folk stort sett ringer eller sender SMS, så passer det bare sånn passe...

Forresten, om ungene er sure, så kan jeg være svært glad for å få uanmeldt besøk - snakk om ikke-egen-initiert avsporing!

Teofelia skrev:

Tvert i mot, men hvis jeg eller ungene ikke er i godt humør i utgangspunktet, så blir vi det i alle fall av å få besøk av gode venner. Og jeg trenger ikke være "presentabel" verken i hus eller klær for å ta i mot besøk av vennene mine.

Og det er da bare å si at det ikke passer, hvis det virkelig ikke passer.

Dulter på Teofelia. Jeg synes så godt som alltid at det er hyggelig med besøk og bryr meg døyten om vi sitter til middag eller det er rotete eller om minsten har et hysterisk anfall. De fleste gjester liker uansett å sitte på en stol og få kaffe eller vin og skravle og det klarer jeg alltid å tilby.

Men jeg vet godt at mange ikke liker uanmeldte besøk, så jeg ringer alltid og spør om det passer først. (Jeg pleier ofte å sende SMS for å høre om det passer å ringe også jeg, om jeg har lyst på en lang skravl.)