Hvordan er deres søskenforhold?

Etter en diskusjon med noen venninner ang. forhold til søsken ble jeg litt nysgjerrig på å få svar fra et litt "større materiale". tendensen var helt klar for vår del, jo nærmere aldersforskjell jo mindre kontakt hadde man i voksen alder. Og var man flere i en søskenflokk var det mer vanlig å ha bedre kontakt med den som det var størst aldersforskjell til. Jeg ønsker jo at mine barn skal ha det beste forhold når de er voksne, men det er jo ingen selvfølge. Noen som vil dele erfaringer?

To eldre søstre, over 8 års aldersforskjell. Har så og si ingen kontakt med dem utenom familieselskap. De flyttet begge ut tidlig, så jeg har stort sett følt meg som enebarn.

Intet å bidra med. :enebarn:

Jeg har bare én bror, med helt standard aldersforskjell - 2,7 år, og jeg er eldst. Vi har normalt god kontakt, vil jeg si. Bor ikke så langt fra hverandre, og snakkes, mailes eller ses ca. en gang i uka, kanskje. Vi er temmelig forskjellige, men setter pris på hverandre og har et nært forhold til hverandres barn.

Mannen min er eldst av tre brødre, de er hhv. 3 og 9 år yngre. Vi ser den eldste av brødrene litt mer, bl.a. fordi han bor litt nærmere. Om mannen føler seg tettere kyttet til den ene eller den andre av brødrene, tør jeg ikke uttale meg om. Kanskje kjenner han den eldste best ettersom de er nærmest i alder, men den yngste er nok mer lik mannen min som type.

Jeg har én bror, tre og et halvt år eldre enn meg, og vi har et godt forhold og mye til felles. Vi snakkes ikke så ofte (han bor i Trondheim), men når vi snakker sammen, enten det er på telefon eller "live", er det alltid hyggelig, og vi besøker hverandre gjerne ved anledning.

Jeg har omtrent ingen kontakt med mine søsken utenom evt. høytider og når jeg er innom min mor der yngste mor. De er 6 og 16 år yngre enn meg.

Jeg har et godt forhold til mine søsken, bror og søster, 5 og 7 år eldre enn meg. Det til tross for at de bor langt unna. 🙂 Mannen min har en bror med 2 års aldersforskjell (som også bor langt borte) og minimal kontakt. (Vil jeg si...)

Jeg tror aldersforskjell har lite å si når det kommer til stykke. I barndommen vil det jo ha litt å si, men jeg tror at det senere handler om kjemi.

Vi er 4 søsken. 2 eldre søsken som er 8 og 9,5 år eldre enn meg (de er altså svært tette i alder) og en halvbror med felles far som er 13 år yngre enn meg.

Jeg var veldig alene som barn, da søsknene mine flyttet hjemmefra da jeg var liten. I voksen alder har jeg god kontakt med alle tre - Storebror føler et veldig omsorgsansvar for meg etter at pappa døde da jeg var 16. Storesøster er bare veldig trivelig - selv om vi er veldig ulike på alle sett og vis.

Lillebror på 18 har jeg litt mindre kontakt med. Vi har felles pappa og da han døde tok det noen år før jeg igjen hadde særlig kontakt med han. Nå treffes vi iblant og har det veldig fint når vi treffes.

Det er nesten 7 år mellom meg og min søster. Jeg er eldst. Hun er faktisk den beste venninnen min i hele verden og vi er som regel sammen flere ganger i uken. Hvis jeg skal til byen eller på konsert eller være hjemme alene med en film, så er det alltid søsteren min jeg ringer og inviterer med. Jeg er så uendelig takknemlig for at vi har så fantastisk godt forhold. Heldigvis kommer vi godt ut av det med hverandres menn, og de kommer også godt ut av det med hverandre. Litt som et felles vennepar.

Vi er fire søsken, hvor jeg er eldst og eneste jente.
Aldersforskjell mellom meg og de to yngste er henholdsvis 17 og 20 år, så det blir ikke noe søskenforhold i den forstand. Jeg blir mer en ekstra morsfigur.
Eldste bror er 2 år yngre enn meg, og vi har god kontakt. Barn på samme alder omtrent osv, så vi har jevnlig omgang.

Jeg har 3 brødre og 2 stesøstre.

Har en del msn kontakt med mellomste som er 2 år eldre enn meg. Han bor i oslo så vi sees lite.

Har mer eller mindre ikke kontakt med eldste broren min som er 4 år eldre, har 3barn og kone. Men snakker en del med hans kone og vi ser hverandre ofte hos mamma da de er naboer der.

Yngste er 9 år yngre enn meg og vi hadde veldig god kontakt når han var liten. Nå er han 12 og vi snakker veldig lite i lag. Jeg ble mettet på han siste årene jeg bodde hjemme når han ble mer og mer bortskjemt og jeg hele tiden måtte passe han og han var ufordragelig mot meg. Men vi snakker sammen innimellom når jeg er hjemmom. Han er vedig glad i nevøen sin. Endelig en gutt! var førstemann på klinikken når jeg fødte.

Eldste stesøstera mi har jeg aldri hatt noe kontakt med da hun aldri har bod med oss men hos sin far.

Yngste er 1 år eldre enn meg og vi har gått barnehage, og alle skoleårene i lag. Hadde ikke mye kontakt i noen år da vi er veldig veldig forskjellig men nå som vi begge har barn snakker vi sammen titt og ofte. og passer hverandres barn.

Mannen har 1 bror og de er som bestevenner.

Min søster er 7,5 år yngre enn meg og vi har ett godt forhold. Bor nær hverandre og snakkes og møtes flere ganger i uka. Mannen har ei søster som er året yngre og de ser hverandre mest til høytider og bursdager. Bor 20 min fra her.

Jeg har veldig mye kontakt med alle mine søsken. Jeg er 28, søster 24, bror 16 og søster 14.
De to minste bor hjemme hos foreldrene mine ennå, men søster på 24 bor 15 mil unna.

Jeg har en bror, han er 2,7 år eldre enn meg. Vi bor jo i hver vårt land, men skypes/ringes regelmessig ca. annenhver uke.

Vi er veldig glad i hverandre og veldig like av karakter, men har gjort helt forskjellige valg i våre liv. Det har ført til at vi til tider ikke har hatt så mye tid til hverandre, men vi har alltid stått hverandre svært nær.

Siri skrev:

Jeg har et godt forhold til mine søsken, bror og søster, 5 og 7 år eldre enn meg. Det til tross for at de bor langt unna. 🙂 Mannen min har en bror med 2 års aldersforskjell (som også bor langt borte) og minimal kontakt. (Vil jeg si...)

Jeg tror aldersforskjell har lite å si når det kommer til stykke. I barndommen vil det jo ha litt å si, men jeg tror at det senere handler om kjemi.

Ja det tror i grunn jeg også, men så er det kanksje slik at en har et litt mer turbulent forhold til søsken tett i alder, da tenker jeg på krangling. Og det er kanskje ikke så lurt med tanke på senere kjemi? Jeg kranglet i hvertfall mye mer med den nærmesete søsteren min enn hun som er 8 år yngre enn meg.

En lillebror, han er over fem år yngre enn meg. Vi har et veldig bra forhold, har aldri kranglet, og er faktisk en del sammen. 🙂

Jeg er yngst av fire søsken, de er to, fire og seks år eldre enn meg. Min søster som er eldst bor jeg nesten rett ved siden av, noe som til tider kan være litt drøyt, men det er det mange og sammensatte grunner til. Mine to brødre har jeg så som så kontakt med, vi bor alle i samme by, men har ganske fullsatte dager alle sammen.

Når jeg innimellom ser de, har vi veldig god kontakt, og jeg har faktisk et aller best forhold til broren som er nærmest meg i alder. Samtidig er min eldste bror og jeg veldig like hverandre, og jeg og min søster har også alltid vært mye sammen.

Mitt inntrykk er motsatt. Nemlig at aldersforskjell i seg selv er en barriere (når den er så stor at den ene har flyttet hjemmefra mens den andre gikk på barneskolen). I forhold til mine søsken er det klart at jeg har et nærmere forhold til min søster enn til mine brødre. At hun i tillegg er nærmest meg i alder tror jeg er underordnet. Her tror jeg det går på kjemi og følelse av fellesskap.

Broren min var 3 år yngre en meg, og vi hadde et veldig godt forhold hele veien. Han var forloveren min, og vi vanket i hverandres vennegjenger.

Min mann er eldst av fem, og han har mest og best kontakt med sin mellomste bror som er drøye fem år yngre, og sin yngste søster som er 17 år yngre.

Jeg er minstemann. Min bror er 4 år eldre, vi har at ganske bra forhold. Men vi har våre diskusjoner....:D

Søsteren min er 7 år eldre, vi hadde et veldig bra forhold. Men hun gjorde en del ting som jeg ikke klarer å tilgi. Så vårt forhold har fått en alvorlig knekk.