Når begge voksne er med på tur, hvem kjører bilen?

Han kjører, siden passasjerplassen er sterkt redusert grunnet bakovervendt barnesete. Jeg er 1,60 - han er 1,90 - så da er valget enkelt.

Det er jeg som kjører, Sambo har ikke førerkortet.

Mannen er en jævel på å sette seg i førersetet.
Han får som ørene flagrer fra tid til annen. Som den gangen vi skulle østover, kom til Aurland og han kjørte inn til siden og skulle parkere fordi han måtte sove før han kunne kjøre mer. Da fikk han jammen høre det. Jeg vekket på Gol ...

Mannen så lenge ikke det er alkohol før. Da kjører jeg. Greit å slippe. Ved langturer veksler vi - hvis nødvendig..

Det blir ofte til at mannen min kjører når alle skal på langtur, men jeg kjører mye ellers så det er helt greit for meg. Skal vi på ordentlig lang tur, bytter vi på.

Jeg. Fordi vi alltid kjører min bil.

Ofte mannen. Han liker det, jeg kjører nok på dagtid og synes det er helt greit å slippe. Når det er sagt kjører jeg også av og til for å statuere et eksempel for døtrene mine, bare for å gjøre det.

Mannen kjører langturer. Han er bilgal, og egentlig en veldig flink bilist. Og en jævel på å være backseat-driver. Mens jeg er god DJ.

Jeg kjører mer enn nok til at jeg opprettholder mine kjøreegenskaper.

-ea- skrev:

Nei? Dette er omtrent akkurat det samme argumentet som brukes om deling av fødselspermisjonen. Hver enkelt (familie) mener at de deler slik det passer best for dem, og at det ikke har noe med kjønnsrollemønstre å gjøre. Men jeg tror det har. Både for permisjoner og bilkjøring.

Og for skifte av etternavn: "Mannen kunne liiike gjerne tatt mitt navn, men jeg tok hans fordi det er det peneste."

Her kjører forresten alltid mannen, fordi jeg ikke har sertifikat. (Og jeg har ikke sertifikat fordi jeg hater å kjøre bil. :tradisjonell: )

Han kjører så fremt han er utsovet og edru.

Jeg får hetta av å ha han som passasjer, enda jeg er en langt mer kjørevant person som kjører mange,mange timer i løpet av arbeidsdagen.

-ea- skrev:

Nei? Dette er omtrent akkurat det samme argumentet som brukes om deling av fødselspermisjonen. Hver enkelt (familie) mener at de deler slik det passer best for dem, og at det ikke har noe med kjønnsrollemønstre å gjøre. Men jeg tror det har. Både for permisjoner og bilkjøring.

Det er også mannen min som lager maten hjemme. Han liker det, jeg kan ikke fordra det. Er det også inngrodd kjønnsrollemønster?

Ved langkjøring deler vi på det, ved småkjøring er det stort sett han.

mannen. Jeg har reisesyketbl innabords, og strikker prosjekter hele vegen 😀

Mannen kjører mest. Han liker å kjøre bil. Jeg plages ikke av det, men foretrekker å sitte på.Derfor kjører jeg mindre på langturer. Er vi på ferie i England, derimot, er det utelukkende jeg som kjører, for der liker ikke mannen å kjøre.
På småturer er det mer hips om happ.

Umuriel skrev:

Det er også mannen min som lager maten hjemme. Han liker det, jeg kan ikke fordra det. Er det også inngrodd kjønnsrollemønster?

Samme kjønnsrollemønsteret som at mannen tar oppvask, støvsuging og badvasking hos oss.

Stort sett mannen, i hvert fall på lange turer.

Her kjører vi nok like mye begge to.

Xian skrev:

Og for skifte av etternavn: "Mannen kunne liiike gjerne tatt mitt navn, men jeg tok hans fordi det er det peneste."

Her kjører forresten alltid mannen, fordi jeg ikke har sertifikat. (Og jeg har ikke sertifikat fordi jeg hater å kjøre bil. :tradisjonell: )

Jeg dulter på Xian, både for første og andre del av innlegget.

Men jeg er i ferd med å ta lappen hvert øyeblikk - begynner på mandag! Så etter at den er i hus regner jeg med at jeg kommer til å kjøre mest i en periode, rett og slett for å bli en god sjåfør, også får vi prøve å ikke falle inn i tradisjonelle kjønnsrollemønstre etterhvert.

Jeg liker ikke noe særlig å kjøre bil, så det er som oftest mannen som kjører. :tradisjonell:

Men mannen elsker å lage mat og står for middagen i helgene, samt at han steller hagen.