I går hadde jeg (kanskje) siste dag på jobben min, da jeg har sagt opp og i dag ble operert og muligens sykmeldt så lenge at det går over i feriedagene mine.
Jeg fikk personlige gaver fra to av de ansatte, og alle sammen hadde gått sammen og spleiset på en Marimekkoveske og et skikkelig koselig kort til meg. Den gaven sa mye om at de kjenner meg godt og at de har vært fornøyd med meg som leder, da jeg har vært der kun i litt over ett år (og den forrige lederen fikk ikke noen avskjedsgave, foråsiresånn). Jeg ble skikkelig rørt.
Men det som kanskje gledet meg aller mest av alt, var at jeg fikk en klem (!) av den mest forknytte og innadvendte mannen som jobber der. Jeg har av og til følt at jeg har mislyktes med en god del i denne jobben, men jeg har alltid følt at jeg har fått til de "mellommenneskelige" delen av jobben. Jeg føler definitivt at jeg har fått bekreftet det i går.
