I dag ble jeg holdt igjen på jobb og ble stresset på å rekke barnehagen, så da ringte jeg trettenåringen som var på besøk hos en kompis som bor like ved bhg, og spurte om han kunne løpe avgårde ("MED EN GANG!") og hente henne og møte meg på t-banestasjonen.
Og han sa ja, helt uten forbehold, og da jeg gikk av t-banen ble jeg møtt av verdens blideste ettåring som satt på armen til verdens blideste trettenåring.

Og så ble han med meg på butikken for å handle krisemiddag (siden noen glemte å bestille på Kolonial...

), og så bar han posene for meg til bussholdeplassen før han stakk tilbake til kompisen sin. Og var blid hele tiden.
