Er du kresen?

Nei, jeg er ikke kresen. Det er ting jeg liker mindre enn andre, men stort sett går det meste ned.

Jeg v ar utrolig kresen før, men ett eller annet sted på veien har jeg blitt altetende. Jeg har ingen aning om når det skjedde.

Det er enda mange ting jeg ikke er spesielt glad i, men jeg kommer ikke på noen ting jeg ikke liker. Virkelig ikke liker.

Jeg er virkelig altetende (selv om jeg har styrt unna grillede kakerlakker på markedet i Thailand).

Det er helt klart noen ting jeg ikke setter enorm pris på (f.eks. makrell og sild), men det går ned hvis det serveres. Jeg bare lager det aldri til meg selv.

Eg var vanvittig kresen som unge, og er over middels kresen no. Det i sammenheng med at eg ikkje tåler ein del ting, gjer at eg ofte sitter i familiebesøk og ikkje kan eta noko som helst. Slik som i går. Snitter. Nope. Det er smør på alt, maten er blanda og det er ikkje noko pålegg som er godt. Så då eter eg ikkje.
Eg skal ikkje begynna å ramsa opp alt det eg ikkje liker eller tåler. Det er ein god del.

Jeg er ikke så veldig kresen egentlig, men samtidig så ser jeg en del av dere nevner ting som jeg kanskje synes er litt Jeg liker heller ikke sardiner med øyner og alt på, men har liksom ikke tenkt på at jeg ikke liker det heller hvis dere skjønner? Det har jeg aldri fått servert noe sted. Sjelden jeg får cabaret også når jeg tenker meg om.

Er noen ting jeg absolutt ikke liker (som majones og thousand island), men det er mange ting jeg kan spise selv om jeg aldri ville laget det selv. Folk har jo forskjellig smak. Jeg ville ikke reagert om noen sa at de ikke likte smalahove, griselever, østers og lungemos. Men kanskje syntes det var rart om noen ikke likte pasta, jus, ost og eple. Det er jo bare fire ting uansett, men noen ting er kanskje "rarere" å ikke like enn andre?

Jeg er ganske kresen, og har blitt enda mer kresen den siste tiden. Tror medisinene jeg går på har forandret smakssansene mine.

Liker veldig få grønnsaker og er veldig kresen på krydder.
Det gir en merkelig smak på tungen rett og slett. Ofte kan jeg like noe første gang jeg smaker det, men ikke andre. Nesten som at kroppen avviser det i andre omgang.

Men jeg er ikke superkresen. Har mange rundt meg som er mye mer kresen enn meg.
Jeg spiser de fleste typer kjøtt fek. Er ikke redd for fett osv.

Men gryten til svigermor med (2bokser) hermetiske champignon, rosiner, store løkbiter, mye paprika. Spiser kjøttet, og noe paprika og løk. Plukker ut resten.

Jeg anser meg selv som temmelig altetende. Kan være mange ting jeg ikke er så glad i, og som jeg sjelden lager hjemme feks, men jeg spiser stort sett alt jeg blir servert

Jeg er altetende, inkl værballer.

Men jeg kan virkelig styre min begeistring for champignon på boks og overkokt brokkoli.

Jeg er kresen. "Brnsligkresen" (Men ikke gi meg loff med nugatti, jeg liker ikke nugatti...)

Det er ikke som om jeg synes det er GØY... jeg VIL gjerne like, men sliter...

Urt skrev:

Eg var vanvittig kresen som unge, og er over middels kresen no. Det i sammenheng med at eg ikkje tåler ein del ting, gjer at eg ofte sitter i familiebesøk og ikkje kan eta noko som helst. Slik som i går. Snitter. Nope. Det er smør på alt, maten er blanda og det er ikkje noko pålegg som er godt. Så då eter eg ikkje.
Eg skal ikkje begynna å ramsa opp alt det eg ikkje liker eller tåler. Det er ein god del.

Tar du ikke med deg egen mat i selskaper, da?

Zoë skrev:

Tar du ikke med deg egen mat i selskaper, da?

Det er jo veldig lurt, om det er ting man ikke tåler. Jeg gjorde ofte det før da minstemann ikke tålte egg.

Jeg er kresen og vanskelig, men jeg velger å gå ut i fra at selv hårsåre vertinner foretrekker at jeg lar være å spise noe fremfor å jogge ut på toalettet mens jeg brekker meg.

Jeg er ganske altetende, og ser med stor undring på voksne som ikke vil smake på eller tror de ikke liker ting. Så kjedelig det må være, og så mye de går glipp av. Jeg forstår at noen ikke liker eller tåler mat. Men at man ikke ønsker å prøve ting man ikke har smakt for å kunne vite om man liker det eller ikke, nei det er sært. Har noen i familien som liksom skal gjøre seg spesiell fordi vedkommende ikke hadde smakt yoghurt eller reker. At det liksom var en kuriositet ved personen.

Malama skrev:

Jeg er kresen. "Brnsligkresen" (Men ikke gi meg loff med nugatti, jeg liker ikke nugatti...)

Det er ikke som om jeg synes det er GØY... jeg VIL gjerne like, men sliter...

Omtrent sånn er jeg også. Jeg liker heller ikke nugatti.

Jevnt over er jeg nok kresen. Det er ganske mange ting jeg ikke liker. Innenfor "ikke liker" er det en del ting jeg rett og slett ikke klarer å spise, hvor jeg vemmes ved tanken, og så er det andre ting jeg unngår hvis jeg kan, men kan tvinge ned for syns skyld hvis jeg føler meg presset.

I min "ikke liker" ligger alle de tingene jeg velger å ikke kjøpe eller spise. Og jeg må innrømme at det er ganske mye der.

Jeg syns heller ikke det er spesielt GØY å være kresen. Hadde vært enklere om man likte alt. Men jeg gjør ikke det.

Alteter og nyskjerrig på alt som er nytt. 😀

Dronningen skrev:

Jeg er ganske altetende, og ser med stor undring på voksne som ikke vil smake på eller tror de ikke liker ting. Så kjedelig det må være, og så mye de går glipp av. Jeg forstår at noen ikke liker eller tåler mat. Men at man ikke ønsker å prøve ting man ikke har smakt for å kunne vite om man liker det eller ikke, nei det er sært. Har noen i familien som liksom skal gjøre seg spesiell fordi vedkommende ikke hadde smakt yoghurt eller reker. At det liksom var en kuriositet ved personen.

For meg er smaksopplevelsen sammensatt, og består ikke bare av smaken jeg opplever i munnen. Jeg bruker også både syn og luktesans for å vurdere om jeg liker mat. Og ofte er det syn og luktesans som bestemmer om jeg ønsker å prøve ny mat. Hvis maten ser ekkel ut, og lukter vondt, så se jeg ingen grunn til å smake. Da er sansene mine allerede forutinntatt, og jeg kommer garantert ikke til å like noe som jeg syns lukter vondt.

Dronningen skrev:

Jeg er ganske altetende, og ser med stor undring på voksne som ikke vil smake på eller tror de ikke liker ting. Så kjedelig det må være, og så mye de går glipp av. Jeg forstår at noen ikke liker eller tåler mat. Men at man ikke ønsker å prøve ting man ikke har smakt for å kunne vite om man liker det eller ikke, nei det er sært. Har noen i familien som liksom skal gjøre seg spesiell fordi vedkommende ikke hadde smakt yoghurt eller reker. At det liksom var en kuriositet ved personen.

Men hva med oss som har smakt, men bare ikke klarer like det? Ikke klarer svelge ned uten synlige problemer, brekninger, og andre problemer, uansett vilje? Å nekte å prøve, vel, det gjør jeg nok på noen ting, men det største problemet er altså det jeg HAR prøvd, men ikke liker, og da er jeg åpenbart ifølge en del her inne barnslig, uoppdragen eller det som verre er. For jeg prøver ikke nødvendigvis igjen med tilskuere... Fordi jeg brekker meg av brokkoli, og ikke klarer svelge paprika uansett drikkemengde uten at det synes at jeg ikke liker det. Selv om jeg gjerne vil. Paprika ser godt ut, så jeg prøver fra tid til annen. Det går bare ikke.

Jeg spiser det aller-aller meste. Jeg kan dog spare meg for brekkbønner og en eller annen thaisopp - samt veldig tørr hvitvin...

Jeg tror dog at man kan venne seg til det meste av mat/drikke, men at terskelen varierer fra person til person - og at, hvordan skal jeg si det, "smaksløkene" våre er forskjellige slik at enkelte mattyper gir en kvalmende reaksjon. Hvorfor er det enkelte matvarer man ikke kan fordra når man er gravid, men som man gjerne spiser ellers (hormonellt?). Og smakte egentlig den første flaska med øl godt? Mange utlendinger synes at brunost smaker forferdelig, mens vi, som er oppvokst med den, vel som oftest synes at det smaker godt.

Som barn kunne jeg ikke fordra paprika, løk eller oliven, men jeg spiser det nå, da jeg har vent meg til disse råvarene i pizza og lignende. Det blir godt sammen med andre ting.

Jeg smaker for øvrig på alt som er nytt, fordi jeg er "redd" for å gå glipp av en god smak, og jeg synes det er kjedelig å spise det samme hele tiden. Jeg må ha variasjon...

Jeg regner meg ikke som kresen. Det er enkelte matvarer jeg reserverer meg for, men som oftest greier jeg å bli mett av det som serveres rundt om kring. Blir igrunnen litt overrasket over hvor høylytt enkelte "ikke liker", selv i voksen alder.

Selv om jeg ikke har fått helt smaken på blåskjell og krabbe, så smaker jeg når det blir servert. Vet ikke om jeg noensinne tør smake snegle, men som oftest kan jeg la være uten å virke uhøflig.

Tosse skrev:

Jeg er kresen, men godt oppdratt. Ergo smaker jeg på det meste, og prøver å holde mine antipatier skjult for mine barn i håp om å være bittelitt forbilde. (De gjennomskuer meg sikkert.)

Ikke sikkert - jeg var voksen før jeg fant ut at mamma ikke likte melk

Jeg spiser omtrent alt - får jeg mat servert spiser jeg det også om jeg ikke synes det er kjempegodt. Enkelte ting lager jeg aldri selv og spiser ikke dobbel posjon hvis jeg får det borte. Det dreier seg i såfall om lever, lungemos, andre innvoller og ting med ekkel konsistens eller veldig spesiell/ekkel smak. Sånt man sjelden får servert i selskap, liksom 😉