Såpekassetråd: For illsinte rants om ting som kanskje ikke er viktig, MEN ÆRLIG TALT!

Kan ikke noe være innenfor forumreglene selv om det er over streken? Jeg tror ikke det finnes noen enighet om hvor denne streken ligger altså. Hvis "over streken" = "utenfor forumreglene" så er jeg helt enig i at innlegget hennes er godt innenfor streken.

Finnes det egentlig særlig mange regler om hva som er lov og ikke lov her?

Input skrev:

Kan ikke noe være innenfor forumreglene selv om det er over streken? Jeg tror ikke det finnes noen enighet om hvor denne streken ligger altså. Hvis "over streken" = "utenfor forumreglene" så er jeg helt enig i at innlegget hennes er godt innenfor streken.

Finnes det egentlig særlig mange regler om hva som er lov og ikke lov her?

Poenget mitt er at hvis det er en allmenn oppfatning her inne om at hennes innlegg var langt over streken, så har takøyden blitt lavere med årene. Hvis det bare er oppfatningen til noen ytterst få medlemmer, noe det ser ut til, etter at hun stilte spørsmålet, så er takhøyden slik jeg er vant med at den har vært, og det er snakk om din personlige mening, som du selvsagt må få ha. Noen få innlegg gjennom historien har det vært en temmelig bred enighet, nærmest unison, om at har vært langt over streken. Det har gjerne vært fra troll, som etter hvert har forsvunnet. Men det har vært innlegg av en helt annen skala.

My skrev:

Poenget mitt er at hvis det er en allmenn oppfatning her inne om at hennes innlegg var langt over streken, så har takøyden blitt lavere med årene. Hvis det bare er oppfatningen til noen ytterst få medlemmer, noe det ser ut til, etter at hun stilte spørsmålet, så er takhøyden slik jeg er vant med at den har vært.

Jeg vet ikke hvor mange som er enige med hvem, men jeg har fått flere grønne prikker på mitt første motinnlegg enn jeg har fått på veldig, veldig lenge.

Det sier ikke så mye, jeg har fått opptil flere grønne på dette

My skrev:

Har du enda ikke fått med deg at alle skriver at de tar hensyn, de tilrettelegger, de stiller ingen til veggs, de RANTER I EN RANTETRÅD for helsike. LES da menneske.

:banningogcapslocktilbakeitråden:

Men det er ikke så rart, du HAR jo et veldig godt poeng der. Jeg er enig med deg i det.

Input skrev:

Mitt poeng er at også mildt ubehag kan være allergi. Og at unormale reaksjoner på inntak av mat, hvor det ikke kan påvises på blodprøver, er intoleranse. Også allergi og intoleranse kommer i ulike grader. Og vi trenger ikke være forsiktig med å kalle noe allergi/intoleranse om vi lærer også akkurat det. Noen blir dødssyke, noen klør litt i halsen, noen får utslett, noen får diare osv. Det går helt greit det, og jobber man i barnehage/skole MÅ man faktisk klare å huske at "Per blir dødssyk om han spiser nøtter, mens Pål får utslett som går over i løpet av noen timer om han spiser egg. De er allergiske begge to".


Dumt at du føler det sånn. Selv mener jeg at det er stor takhøyde, men det betyr jo også at man må tåle å bli motsagt. Det må jeg jo selv også. Vet ikke om det er meg du sikter til når du sier det, men jeg antar det, siden det er meg du diskuterer med nå - men om jeg hadde ment det hadde jo du også måttet få "være som du er" (les: sagt det du sier) uten at jeg skulle ment noe om det.

Man kan også ha påvist allergi uten å reagere på det man i følge tester er allergisk mot. Og leste du artikkelen som Madicken la ut? Det er faktisk et problem at fryktelig mange barn påstås å ha allergier de faktisk ikke har. Og da snakker vi ikke om Pål som får «bare» får utslett av egg altså. Bruk av hermetegn fordi jeg mener at det ikke er «bare» å få utslett av mat man spiser. Selvfølgelig er man allergisk mot egg om man får utslett mot egg! Men man skal vite at man faktisk får utslett av egg , og ikke bare kutte ut en haug med mat sånn «bare i tilfelle».

Det er virkelig lite og ingenting med allergi som er «bare». Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg skal si det. Som allergiforbundet også anbefaler - mistenker du allergi, skal dette alltid utredes av kyndig lege. Og ved påvist allergi skal diett settes opp av ernæringsfysiolog eller dietetiker. Allergi skal man ikke kimse med!

Jeg er verken sur eller fornærma i denne diskusjonen. Tar det ikke vagt personlig en gang. Jeg liker diskusjoner og synes diskusjoner om ernæring er ekstra spennende, basert på at jeg har en bachelor i ernæring. Jeg synes bare det er litt dumt når det er noen som ser ut til å ta seg personlig nær av det som blir diskuter. Da blir man litt vingeklippet. Men hjelpes, det var ikke et spark i din retning. Mer en observasjon, mitt inntrykk. At man må være være fryktelig tolerant mot alt og alle og forstå og tilrettelegge og se alt fra alle mulige sider før man kan uttale seg. Og Gud forby om man har en fordom eller tre.

Jeg liker å diskutere. Å bli sagt i mot. Å bli konfrontert med fordommer og presentert for andre synspunkter og argumenter. Plutselig oppdager man at man har feil. Eller at en sak har flere sider enn man trodde. Andre ganger at får man bekreftet det man trodde man visste.

My skrev:

Det sier ikke så mye, jeg har fått opptil flere grønne på dette

Jeg velger å tro at jeg ikke har fått så mange grønne prikker på de aller siste innleggene fordi jeg har fått mange grønne på et par andre innlegg i denne tråden, og de må prikke noen andre først før de får prikket meg igjen.

Det var en spøk altså.

Milfrid skrev:

Jeg er verken sur eller fornærma i denne diskusjonen. Tar det ikke vagt personlig en gang.

Ikke jeg heller, bare så det er sagt.

Dette med matallergier og intoleranser er fryktelig vanskelig altså. Intoleranser er jo ikke mulig å teste på noen annen måte enn å fjerne matvarer, for så å teste det ut igjen.

Og de som har samme sykdom som meg har en hel JÆVLA LANG liste med mat man ikke bør spise. Helt uten at det slår ut på noe som helst av tester. Det er et HELVETE å spise borte eller på restaurant. Peppes har ikke en forbanna dritt på sin meny jeg kan spise uten å bli dårlig etterpå. IKKE EN DRITT!

Poden hadde noen ting han ikke tålte da han gikk i barnehagen. Vi reintroduserte jevnlig da. Og heldigvis med barnehagen på laget. De fikk ofte de verste bleiene, så de passet veldig gjerne på at han ikke fikk i seg sitrusfrukt, druer og melk forråsiresånn. Heldigvis vokste han av seg både det, pollenallergien og astmaen.

Jeg tilrettelegger i stor skala. Både for dokumenterte allergier, intoleranser og «liker ikke» syndromet. Jeg ønsker bare at folk skal kose seg hos meg, og spise ting de ikke blir dårlig av.

Jeg har i grunnen ikke så sterke meninger om dette med mat og intoleranser. Jeg tilrettelegger når det er nødvendig. Vi har ikke mye allergier og intoleranser i familien, så det er ikke noe stort problem, det er stort sett snakk om barnebursdager, og da har det først og fremst vært snakk om glutenfritt og/eller halal, og en veganer som "bare" er vegetarianer når hen spiser hos andre. Så ikke veldig krevende de gangene det er nødvendig, halal-barna får også vegetar. Det er ikke noe jeg klarer å ergre meg så voldsomt over.

Men som Rine irriterer jeg meg også over dem som må snakke så innmari mye om maten de spiser alltid, påpeke at de ikke burde spise karbohydrater, men de "synder" og gjør det likevel, mens de unnskylder seg, og snakker om hvor utrolig mye bedre de føler seg når de ikke spiser det. Vi har en i familien som er laktoseintolerant, og som tar laktasekapsel hvis hen skal spise noe med laktose, og som alltid må nevne det. "Da må jeg vel finne fram pillene mine" eller noe i den dur hver eneste gang. Går ikke an å bare ta den pillen uten å si noe om det, det må gjøres et nummer av. En kollega som alltid må trekke fram hvor sunt hen spiser, hvor deilig det er med friske, fargerike salater, og hvor mye bedre man føler seg hvis man spiser riktig, en annen som alltid må trekke fram at vi jo egentlig ikke trenger melk, vi er ikke beregnet på å fordøye kumelk, og at hvitt sukker er giftig. Folk som snakker om dietter de burde ha gått på, men ikke klarer å holde seg til. Kort sagt folk som alltid må fokusere på hva de spiser og ikke spiser. Eller for ikke å snakke om folk som må oie seg over hva andre spiser, av ting de selv ikke liker. Som grøsser og sier æsj til andres mat. Voksne folk. "Æsj, spiser du muggen ost?" "Råtten fisk, blæh!" "Jeg skjønner ikke at du greier å spise majones!" Går det ikke an å bare spise sitt, og la andre spise sitt, og heller snakke om andre ting?

ENIG MED MY!

Hva er det med folk? "At du klarer å spise //insert whatever//" "Jeg burde ikke spise den, men ..."
"Nå har jeg løpt 12 km, så jeg kan vel unne meg //insert whatever//".

My.

Jeg jobbet en gang med ei som var så siiinsykt stolt over alt hun ikke likte. Hun likte ingenting. Kun pizza med tomatsaus og ost. Punktum. Og det snakket hun om i HVER JÆVLA LUNSJ!!!! Samtidig som hun kommenterte alt det vi spiste, for det likte ikke hun. Det toppet seg da vi skulle ha sommeravslutning og hun proklamerte «jeg liker ikke kake».

Og eksen, som HVER gang det ble snakk om fisk, måtte fortelle hvor siiinsykt ekkelt fisk er, at det ikke er menneskemat, at folk som liker fisk ikke eier smaksløker osv. (han spiste det og holdt kjeft om han ble servert det i selskap da. Ellers hadde det blitt slutt MYE før, gitt).

Og familiemedlemmet (kresen selv, med kresen sønn), som MINNET GUTTEN PÅ AT HAN IKKE LIKTE POTETER!!! da han glemte seg ut og forsynte seg med det i et selskap!! Er det mulig, liksom????!!!!!??

Jeg er ganske altetende selv, og det har sikkert en viss innvirkning på min manglende sympati med dem som ikke liker alt mulig.

#rant

Enig ang. dette! Noe av det aller verste, synes jeg, er de som spiser en bitteliten del av porsjonen sin og snakker SJUKT høylytt om hvor mette de er. Jeg virkelig hater det! Jeg tror kanskje folk som gir andre dårlig samvittighet over ting de spiser er øverst på listen over ting folk jeg misliker, for det er så utrolig kjipt gjort. Føler det sikkert sånn fordi jeg har så vanvittig mye matskam selv, men herregud liksom... Mitt første møte med dette var juleballet i 10. klasse, og jeg husker det så godt, hvor utrolig sulten jeg var, men så følte jeg at jeg også måtte late som om jeg var SÅ UFATTELIG METT AT JEG IKKE FIKK PUSTE etter å ha spist en mikroskopisk andel av porsjonen min. Og da jeg fortalte det hjemme, fikk jeg til svar at jeg, som kvinne, må jo spise før jeg går, det vet alle.










Jeg tror jeg kunne vært hun som minnet ungen på at ikke liker noe, for jeg synes det er så flaut når han lar en haug med mat ligge igjen.

Åja, jeg deler lunsjbord med den som alltid sukker over kake, tar et stykke selv om hen ikke burde, men "det er vel lov i dag siden jeg skal på tur og gå x kilometer etterpå". Jeg får så matskam, jeg er tross alt tykkeste på jobb.

Også har vi nabobarnet som er allergisk mot hvitt sukker (sierden ene foreldrene. Ikke den andre). Ikke brunt sukker, honning, lønnesirup eller frukt. Det er så flott med 7-åringer som spør om det er raffinert sukker i pannekakene. Og spør om jeg har akasiehonning å ta på, fordi syltetøy og sukker ikke er sunt.

Jeg har en sønn som alltid har vært sinnsykt kresen, i kombinasjon med sinnsykt dårlig toleranse for lavt blodsukker = kamelsvelging på høyt nivå mht tilrettelegg fordi det er enda mer pinlig med en unge som klikker i vinkel fordi han ikke har spist

Og ja, mennesker som sier «jeg kan spise så mye jeg vil uten å legge på meg», og så spiser de knapt, er vanvittig irriterende!!!! Hallo, du vil jo knapt spise, så klart legger du ikke på deg!!! Tilsvarende folk som stapper i seg og sier «jeg forstår ikke hvorfor jeg legger på meg, jeg spiser jo ingenting!» Eh jo. Du er som meg. Jeg spiser så mye jeg vil, og er smertelig klar over at det er derfor jeg legger på meg. I de aller fleste tilfeller er det en ganske nøye sammenheng mellom matinntak og vekt. Dog ingen regel uten unntak. Og det er jo like irriterende!!! Når man kjenner noen som virkelig kan spise alt de vil, og enda er tynne, eller som knapt kan putte noe i munnen, trener hele tide, og fremdeles er tykke - og så er det noen som bare må slå tvil om det med «men...».

Og hva er det med foreldrene til sykelig overvektige barn som gir dem chipspose nr to for kvelden, og som gjør at jeg må ha vanskelige samtaler med mitt barn, som kommer hjem til meg og forteller det, og lurer på det samme????

Nå fikk jeg lyst på pannekaker!

Og morsomt å være allergisk mot noe når det er vasket, men ikke når det er uvasket.

Input skrev:

Nå fikk jeg lyst på pannekaker!

Og morsomt å være allergisk mot noe når det er vasket, men ikke når det er uvasket.

Sjarmerende allergi når man er liten, kanskje ikke like sjarmerende når man er eldre.

Men med kryssallergier kan man jo feks være allergisk mot rå epler, men ikke mot varmebehandlede epler.

Jeg er forøvrig allergisk mot blodpudding. Får ekkelt belegg på tungen av det. Typisk allergi.

Milfrid skrev:

Sjarmerende allergi når man er liten, kanskje ikke like sjarmerende når man er eldre.

Men med kryssallergier kan man jo feks være allergisk mot rå epler, men ikke mot varmebehandlede epler.

Jeg er forøvrig allergisk mot blodpudding. Får ekkelt belegg på tungen av det. Typisk allergi.

Jeg kan spise bakt gresskar men ikke håndtere det rått.. 😎

Det er jo endel rå grønnsaker og frukt som er tungt fordøyelig, og noe mat som bør varmebehandles.

Det er det. Det finnes vel ting som er direkte giftig også uten varmebehandling, om jeg ikke husker feil?

Ellers kan jeg gjerne fortelle hva som ikke lar seg fordøye lett når man mangler en tarm eller to, om noen føler for å vite det. Jeg husker første gang jeg spiste en stor mengde rødbete og trodde jeg hadde fått massiv indre blødning.