Til dere som jobber: når står dere opp?

Jeg er oppe mellom 07.15 - 07.40, alt ettersom hvor mange barn/voksne som skal ut av huset.

Står opp 7, er på jobb 8. Da har vi spist frokost, smurt matpakke og levert 2 i barnehage.

Åh, for en fin tråd. Jeg begynte i jobb etter permisjon denne uka. Utrolig deilig å vite at jeg har det greit som kan slange meg i senga til 6.30 før det begynner å blir kritisk. For å ha god tid bør jeg være oppe nærmere 6.00.

Hva gjør man egentlig med 4-åringer som enten hyler eller boikotter?
(tusler over i en annen tråd)

Her står vi opp ca. 06.00, og det kjennes skrekkelig tidlig.

I teorien 6.15, men i praksis 6.30. Da må samarbeidet med og om ungene gå på skinner og når det ikke gjør det er det ikke koselig stemning i heimen... Vi burde stått opp litt før.

Esme skrev:

For nysgjerrighetens skyld: Hvor gamle er barna når de skjønner sammenhengen mellom å fryse og for dårlig påkledning?

Tja, vanskelig å si, men for tiden protesterer de i hvert fall heftig alle tre dersom jeg skulle finne på å sende dem ut døra før de har fått på votter. Da er det en syting uten like. De er 1 1/2, 4 og 6.

Madam Mim skrev:

Stakkars barn som selv må bestemme over sånt som har med deres helse å gjøre.

Ja, stakkars dem som lærer seg å selv kjenne etter om de er kalde og trenger mere klær. Og som klarer å ta fornuftige valg fra de er små slik at de slipper å slåss med mamma hver eneste dag. Stakkars, stakkars dem. 😛

Vekkerklokka begynner å plage meg 06.00. Jeg kommer meg opp enten 06.10 eller 06.20. I sistnevnte tilfelle med litt for dårlig tid.

Polyanna skrev:

Ja, stakkars dem som lærer seg å selv kjenne etter om de er kalde og trenger mere klær. Og som klarer å ta fornuftige valg fra de er små slik at de slipper å slåss med mamma hver eneste dag. Stakkars, stakkars dem. 😛

Jeg synes det er kjempeflott at dine barn greier å regulere slikt selv, men jeg er ikke helt sikker på om alle barn greier det.

Det er egentlig interessant å observere. Jeg synes feks mine barn er "flinke å spise", det vil si de regulerer seg bra i forhold til mat og mengde ved måltidene. Vekt og høyde er flott. Men jeg kan faktisk ikke huske at de noensinne har spurt etter mat. Er ikke det litt rart?

Jeg tror egentlig at dette med selvregulering, både på fysiske behov som søvn, mat, kulde og psykiske behov som egentid, kos, sinnemestring er ting som hos de fleste vil utvikles i mer eller mindre grad fra de er barn. Noen vil være ekstremt tidlig ute og andre vil være sene. På akkurat samme måte som noen er naturtalenter når det gjelder feks ski og sykling.

Jeg kan godt tenke meg at dine barn er tidlig ute. 🙂 Du er jo selv, veldig bevisst og når man leser hva du skriver virker det som om du er flink til å regulere og motivere deg selv.

åå shit, jeg gruer meg litt til dagtidsjobb når jeg leser denne tråden :nattmenneske:

Jeg sover til ungene våkner, for tiden har det vært sånn at jeg våkner av klokka 08.45 og må vekke ungene for å få de i barnehagen innen 09.30.

Vanligvis har jeg da ranglet på natta til 02-03 sånn at jeg er litt trøtt og kan reise hjem og legge meg noen timer til. (når jeg skal på jobb).

Liker beste å sove på foremiddagene når jeg skal på jobb for da kan jeg ligge på sofaen og se tv på kvelden før jeg går på jobb. 🙂

Jeg har mobilen på til å ringe 7 og 7.05, men svarte 7.15 for jeg er så godt som ALDRI ute av sengen før det. Gjerne er den nærmere halv 8 før jeg kommer meg på badet.
Kl 8 - 8.10 er vi alle 4 ute av huset.
Ungene blir vekket med engang jeg er ferdig på badet og når de er ferdige på badet så spiser de frokost mens jeg lager matpakker.
Vi har ikke god tid, men har jeg det så bare surrer jeg og er sent ute.

@him: Ja, jeg tror du har helt rett i at unger er ulike på dette, som på alt annet (tror jeg presiserte det tidlig i avsporingen). Men jeg tror det er et fint utgangspunkt - å anta at barna sannsynligvis ønsker å være passe varme. I stedet tror jeg mange tar som utgangspunkt at "dette vet jeg best!", og da kommer man skjevt ut fra blokka helt fra starten. Jeg må ofte ta meg sammen når jentungen vil gå barfot på kalde gulv - hun HATER sokker - men faren hennes er jo helt lik. Hun kjenner jo selv om det er ubehagelig. Og hun blir jo ikke syk av det. (Uvi-problematikk er forresten litt annerledes. Da blir man jo syk av å bli kald, lenge før det blir ubehagelig. Synes jeg å huske fra den perioden jeg slet med slikt).

I dag da vi skulle ut dørene så skulle jeg sende dem ut uten votter (det lå i barnehagen, alt sammen). Minsten NEKTET og holdt frem hendene: Vo! Vo! Vo! Jeg var litt sånn "Neimen herregud, vi skal jo bare ut i bilen!!", men det var ikke snakk om, så han fikk låne av storesøster. 😛

Det verste jeg vet bortsett fra bruksanvisninger og vossakorv, er å stå opp tidlig for å rekke jobb.
Jobber heldigvis turnus og har daguke (08-15) bare hver 6.uke.
I dagukene står jeg opp alt for sent, dvs sirkus 0645.
Barnet har astma og medisinering er noe herk, som fort tar 15-20 minutter.
Barnet blir nesten slengt inn i barnehagen 0735, før jeg kjører på jobb og er stort sett på plass 0802.
Jeg lærer aldri å stå opp tidligere, og ikke tror jeg det hjelper stort heller.
2 x somlebøtter som bor i dette huset.

Klokka ringer 5.45 sånn at jeg kan snooze 15 min. før jeg må opp. Misunner min kjære som sover som en stein til 7.15

I teorien burde jeg stå opp 6.15, men i praksis på blir den stort sett 7 - 7.15. Enn så lenge jeg har ammepermisjon går det greit, men når den er over MÅ jeg stå opp tidligere.

Jeg står opp rundt kl 7. Er på jobb et eller annet sted mellom 08.30 og 9.00. Jeg leverer stort sett alltid barna.

Kommer ann på, vanlige hverdager står jeg opp ca halv syv så jeg kler på ungene og han kan kjøre dem i barnehagen. En dag i uka reiser jeg innover til kontoret og da står jeg opp 4:45, DET er tidlig det...

Klokka står på seks, men jeg sover aldri så lenge. Babyen våkner sjelden senere enn fem. Jeg har vent meg til det, jeg bretter klær og gjør andre typer husarbeid på den tiden. Jeg begynner på jobb halv ni.

Jeg svarte 0645, men det blir muligens nærmere 0700.
Målet er å komme seg i bilen før halv åtte ca fem på, da er vi i barnehagen når den åpner og jeg kommer ca i tide til jobb start. I praksis kommer jeg litt for sent på jobb, men jeg har jo ammefri nå så det er ikke noe problem (ennå). Bruker ca 30-40 min på å komme oss ut, men dusjer ikke om morgenen og spiser frokost på jobb og gutten i barnehage.

Cascaye skrev:

Det verste jeg vet bortsett fra bruksanvisninger og vossakorv, er å stå opp tidlig for å rekke jobb.
Jobber heldigvis turnus og har daguke (08-15) bare hver 6.uke.
I dagukene står jeg opp alt for sent, dvs sirkus 0645.
Barnet har astma og medisinering er noe herk, som fort tar 15-20 minutter.
Barnet blir nesten slengt inn i barnehagen 0735, før jeg kjører på jobb og er stort sett på plass 0802.
Jeg lærer aldri å stå opp tidligere, og ikke tror jeg det hjelper stort heller.
2 x somlebøtter som bor i dette huset.

hehehe..., jeg kan vel ikke være uenig i dette ...

Jobber turnus og har turnus barnehage, så jeg veit egentlig ikke hva det er å stå opp tidlig ...
Passer meg helt ypperlig.