Hva er fornuftig å betale for en sofa?

Det jeg tenker er at selv om dere finner en sofa dere vil like i 40 år, og som vil vare i 40 år, så er det ikke sikkert at den vil PASSE i 40 år. Kanskje dere bytter hus, blir flere, vil ha inn andre møbler som gjør at sofaen blir for liten, osv.

Jeg ser at selv med mine ganske rimelige sofaer så er det endret bruk som gjør at jeg vil bytte ting ut, ikke verken kvaliteten eller at jeg blir lei av dem.

Polyanna skrev:

Jeg ser at selv med mine ganske rimelige sofaer så er det endret bruk som gjør at jeg vil bytte ting ut, ikke verken kvaliteten eller at jeg blir lei av dem.

Ja, det er jo grunnen til at vi ønsker å bytte den vi har nå, den passer ikke til familieliv, rett og slett. Og til slutt vil en slik loungesofa bli for vanskelig å reise seg fra og vi må opp i høyden igjen.

Vi kommer ikke til å gjøre noe overilt altså, jeg er tross alt sammen med en mann jeg må levere overbevisende budsjett til før vi bestiller ferie (siden det i hovedsak er jeg som pusher på for å dra på de dyreste feriene), og det er andre ting som må prioriteres først. Men jeg er såpass sikker på smaken vår at jeg tror ikke vi hadde gått lei, men bruksendring kan den selvsagt bli utsatt for. Størrelse er jo ganske greit med en modulsofa, i og med at den kan byggen både inn og ut.

Aldri i livet om jeg ville brukt så mye penger på en sofa! I min verden har jeg en makspris på 12000,- på sofa og da svir det langt inni hjerterota og pengboka. Jeg ville ikke turt å spise eller drikke noe i en så dyr sofa, og spesielt ikke med barn. Sønnen vår ødela forresten en ganske dyr ny designsofa på jobben til mannen min med sprittusj............... :O

Jeg synes det høres litt "tulent" ut å skulle bruke så mye penger på en sofa. Dersom man har økonomi til det og er interessert i interiør så var det helt klart veldig fine sofaer da...

Men syns dere det er tullete fordi en livsvarig sofa bør koste mindre, eller fordi dere regner med å bytte noen ganger opp i gjennom?

Fordi det er usannsynlig mye penger, vil jeg tro.

Tallulah skrev:

Men syns dere det er tullete fordi en livsvarig sofa bør koste mindre, eller fordi dere regner med å bytte noen ganger opp i gjennom?

Jeg tror kanskje ikke jeg ser det for meg siden vi ikke ville greidd å hoste opp såpass mye penger på en gang, samt at en så dyr sofa ikke ville stått i stil med resten av heimen. Hadde heller kjøpt nytt kjøkken, for å si det sånn.

Og så tror jeg at jeg, for min del, ville blitt like fornøyd med en sofa til rundt 20000.

Men man er jo ulike på det, den berømte delte baken. 🙂

1. Jeg har vel til dags dato aldri kastet en sofa, selv om de ikke har vært dyre, og tror vel ikke at de MÅ koste 50 - 100 000 for at de skal vare veldig lenge

2. Jeg er litt redd for veldig "endelige" beslutninger, sånn generelt, og hadde følt meg veldig forpliktet til å aldri kunne ombestemme meg om jeg hadde brukt så mye penger, og for MEG er det ukomfortabelt.

Kirsebær skrev:

Fordi det er usannsynlig mye penger, vil jeg tro.

Ja, det er jo virkelig det. Da vi flyttet sammen i 2001 så var jeg på en gigantisk sofajakt. Jeg forelsket meg dypt og inderlig i en sofa på Robert Tandberg, som da kostet 60.000,- Vi syns det var helt uhorvelig dyrt, og valgte en enkel 2,5 seters sofa fra Slettvoll i stedet. Den kostet 20.000,- og jeg følte virkelig at vi hadde lagt skikkelig mye penger i en sofa. Nå begynner den å bli merkbart slitt, men det er fremdeles en pen, og klassisk sofa. Jeg har allikevel aldri greid å glemme den sofaen på Robert Tandberg. Den var også betydelig større, slik at vi ikke hadde hatt problemet vi har nå, med alt for lite sofa.

Jeg er veldig glad i pene møbler.

Vi brukte veldig lang tid på å kjøpe sofa for 2 år siden. Og vi konstaterte også at sofa er dyrt når du skal ha mange sitte-/liggeplasser og har lite areal disponibelt.

Vi fant det vi definerte som drømmesofaen og som kostet 25 000. Da hadde vi sett på så mange skikkelig dyre greier at vi synes det var latterlig billig. Når vi i tillegg skulle få 12 % rabatt pga sen levering og dama på telefonen sendte oss ny faktura på 20 000, så var vi rent lykkelige. Problemet er at den forholdsvis nye sofaen begynner å bli ganske så slitt allerede. Den var dyr nok til at jeg finner det grusomt irriterende. Så dyr betyr ikke alltid bra.

Men jeg skjønner dere godt. Fant vi drømmesofaen så kunne jeg sikkert svidd av 50 000, men sannsynligvis ikke 100 000.

Hattifnatten skrev:

Det som skrives om at dyre sofaer må vare lenge. Gjør de det? Holder de seg fine i førti år?

Vet ikke. Men for meg hadde det vært lettere å klage på en sofa til den prisen enn en fra IKEA. Jeg ville selvsagt valgt en sofa som påsto å være slitesterk også altså.

Jeg har siklet på finn jeg.
http://www.finn.no/finn/torget/tilsalgs/annonse?finnkode=24446561
http://www.finn.no/finn/torget/tilsalgs/annonse?finnkode=24215777
http://www.finn.no/finn/torget/tilsalgs/annonse?finnkode=24952773
http://www.finn.no/finn/torget/tilsalgs/bilder?finnkode=24309029

Hattifnatten skrev:

Det som skrives om at dyre sofaer må vare lenge. Gjør de det? Holder de seg fine i førti år?

Svigers kjøpte (svindyr) designsofa for 40 år siden som fortsatt er veldig fin. De er veldig (veldigveldig) flinke til å passe på tingene sine og liker det. Jeg, derimot, får hjertet i halsen hver gang mine sjokoladeglade unger med ikke-nyvaskede-hender nærmer seg noe i det huset. Jeg tror ikke jeg ville slappet av med bena oppunder meg og rødvinglasset i hånda i noe jeg visste var en ting jeg burde passe ekstra godt på, ettersom det hadde blitt en investering. Men så betyr interiør og ting ikke så mye for meg heller. De var utrolig stilige, særlig den første.

annemede: Denne så ikke spesielt comfy ut?

Når jeg skal kjøpe noe dyrt jeg har penger til, tenker jeg alltid "jeg har x tusen kroner. Hvis jeg tenker at dette er fri kapital, er det *insert objekt i kikkerten* jeg ønsker å bruke dem på? Det har hendt flere ganger at jeg har ombestemt meg etter å ha tenkt den tanken fullt ut. Jeg kan nemlig bli veldig forelsket i noe, spare og spare uten å egentlig tenke så veldig mye gjennom hva annet jeg kunne fått før de pengene. Så når jeg da gjør den økonomitankepolitiske øvelsen før innkjøp hender det av og til jeg ombestemmer meg. Og hadde jeg hatt 60000 kr jeg hadde råd til å bruke på noe og sofa var det jeg hadde spart til, tror jeg sofaen hadde strøket glatt. Men som sagt, jeg har sofa til 3000 kr på finn og hadde prioritert det meste foran så lenge sofaen ikke var vond eller i ferd med å falle sammen.

For meg er 60000 kr mye penger. En sofa er et bruksmøbel. Den blir slitt, det skal bo barn i den og vi kan komme til å ommøblere slik at den ikke lenger fungerer i rommet. Og vi kan finne på å flytte. Ut fra slike hensyn er et 10-årsperspektiv på en sofa det maksimale jeg kan ha, og da er 60000 alt for mye. For andre som er sikre på at de bor der de har tenkt å bo og har møblert slik de ønsker å leve og har den familiestørrelsen de planlegger, kan dette være helt annerledes. For ikke å snakke om ikke har barn som tegner overalt og sitter på ryggputene så de synker sammen.

Hattifnatten skrev:

Det som skrives om at dyre sofaer må vare lenge. Gjør de det? Holder de seg fine i førti år?

Vi har en ti år gammel, halvdyr sofa (i Tallulah-sammenheng). For et år siden så den fremdeles helt ny ut, men så ødela renseriet trekket på den. ( ) Vi skal trekke den om nå. Bortsett fra det stygge trekket, er selve sofaen fremdeles akkurat like fin som da den var ny.

Jeg tenker at man bruker glatt flere hundre tusen på en bil og da er det for meg mer mening å bruke 60 K på en sofa som man bruker mange mange timer hver dag.

Om du finner en sofa du liker med god comfort og bra kvalitet, er det en investering i dagliglivet. Som antakeligvis er størsteparten av livet deres. Da er ikke 50.000,- + mye. Om dere har råd til det. Dersom brukt er et alternativ, kan det finnes kule designperler der ute, særlig fra firmaer.