Hva er fornuftig å betale for en sofa?

Hva som er fornuftig å bruke på en sofa kommer vel an på flere ting.

1) Hvor lenge vil dere like sofaen?
2) Hvor stort innhugg gjør sofakjøpet i økonomien?
3) Hvor lenge kommer dere til å bo på samme plassen?

Vi har hatt 2 forskjellige sofaer på våre 5 år sammen, og har nå kjøpt vår 3. Det er på grunn av at vi har bodd 3 forskjellige steder med 3 forskjellige stuer. Den første sofaen var en ganske dyr 2,5 seter til 20.000. Den andre var en midt på treet til 8000 og den vi har kjøpt nå koster 10.000. Så på 5 år har vi altså brukt 38.000 på sofa. Om vi hadde bodd samme plassen alle 5 årene ville vi nok hatt dyrere sofa. Nå har vi kjøpt en rimelig en (10000) fordi vi bruker mye penger på oppussing i tillegg.

Bare et lite spørsmål - har dere prøvesittet dem? De var veldig kule å se til, men jeg vet ikke om jeg synes de så ut som om de var veldig gode å sitte i. Eller "sitte" i for den saks skyld? Dvs den øverste så ikke så ille ut, men de to nederste så litt for kantete ut til å være behagelige? Vi har en sånn kantete sofa selv, og den er god som "kaffe-sofa", men er ikke utrolig god å kose seg i (derfor har vi en som er god til å kose seg i og en som er god til å se på tv i også. ).

Er sofaen fra et annerkjent merke med god kvalitet? Er den tidløs og trendy, som lett kan selges videre uten særlig tap? Vil dere kunne bli lei av designet etter bare et par år? Hva med fargen og stoffet; slitesterkt, bråkete, toårstrend?
Er sofaen god og sitte i?

Det spiller ingen rolle hva dere velger og bruke på en sofa, bare dere føler at dette er riktig for dere. Finn.no er fin å bruke hvis dere går lei. Men hvis dere velger en sofa i en knallfarge, må dere også regne med å tape mer på sofaen, enn hvis dere hadde valgt en mer nøytralt farge.

En sofa med tidløst design og god comfort, er alltid en investering i glede

Vi har ikke prøvesittet og prøveliggethultertilbulter, og det må vi selvsagt gjøre til gangs før vi kjøper. Det er helt uaktuelt å bestille sofa kun på utseendet.

Heidi: vi kaster oss ikke på toårstrender. de eneste møblene jeg går lei er krisekjøpene våre fra IKEA. Typisk hyller og stereobenk som ble kjøpt fordi vi måtte ha oppbevaringsplass og ikke hadde tid eller råd til å finne noe annet. Skjenken, spisestuemøblementet, salongbordet og lampebordet, alt i teak, går vi ikke lei. Ikke designklassikeren pastillen heller, eller de to Schelly-stolene fra bo-concept. Vi kommer heller ikke til å velge sofa utifra at den skal være lett å selge en dag. Jeg vil heller ha oransj sofa og elske den, enn en beige og bare være mellomfornøyd.

Er Candy, Glitter??

Fornuftig med 60k? Ikke på en flekk.

Fornuftig å kjøpe en sofa DU og familien er überlykkelig med, som dekker alle behov, som du sukker i nærmest orgasmisk lykke hver gang du setter deg ned i og stryker på med hånda som var det en del av familien hver gang du går forbi? Og du kan fortelle barnebarn at "en gang da bestemor var ung og gal, så..."
"Priceless" for å si det med kredittkortreklamen 😉

Hvis ikke det kom helt klart frem: Det er intet umoralsk i å bruke hvasomhelst på en sofa, det handler kun om hva dere mener dere har råd til å bruke på det. Og så må man stille det opp mot hva dere må forsake. Ferdig.

De eneste som kan svare på hva som er fornuftig å bruke på en sofa, er vel dere. Hva andre mener har null betydning.

Selv har vi kjøpt sofa på Bohus nå til 20.000,-. Vi er nemlig ikke villige til å fire på reisebudsjett, shoppingbudsjett og hotell/shoppinghelg-i-Oslo-bare-oss-budsjettet.

Hadde jeg fått med meg min kjære på galskapen, hadde jeg kjøpt Corbousiers stoler, sofa og liggestol.

Tallulah skrev:

Vi har ikke prøvesittet og prøveliggethultertilbulter, og det må vi selvsagt gjøre til gangs før vi kjøper. Det er helt uaktuelt å bestille sofa kun på utseendet.

Heidi: vi kaster oss ikke på toårstrender. de eneste møblene jeg går lei er krisekjøpene våre fra IKEA. Typisk hyller og stereobenk som ble kjøpt fordi vi måtte ha oppbevaringsplass og ikke hadde tid eller råd til å finne noe annet. Skjenken, spisestuemøblementet, salongbordet og lampebordet, alt i teak, går vi ikke lei. Ikke designklassikeren pastillen heller, eller de to Schelly-stolene fra bo-concept. Vi kommer heller ikke til å velge sofa utifra at den skal være lett å selge en dag. Jeg vil heller ha oransj sofa og elske den, enn en beige og bare være mellomfornøyd.

Du høres jo i grunnen ganske sikker i din sak, so why not go for it 😉?

Tallulah skrev:

Er dette helt crazy?

Næsj - crasy? Dere har utrolig, veldig god råd som overhode vurderer det. Og har man så god råd kan man sikkert kjøpe den sofaen man helst har lyst på uten at det er spesielt sprøtt.

Anuk skrev:

Næsj - crasy? Dere har utrolig, veldig god råd som overhode vurderer det. Og har man så god råd kan man sikkert kjøpe den sofaen man helst har lyst på uten at det er spesielt sprøtt.

Behøver man å ha utrolig veldig god råd for å vurdere en sofa til 50 000,- altså? En bil koster jo gjerne det mangedobbelte, og mange av de jeg kjenner som har bil har ikke nødvendigvis så fryktelig mye å rutte med. Det kan handle om prioriteringer også. Så vidt jeg kan se har ikke Tallulah lagt ut ligningen sin i denne tråden, så det å konkludere ifht. deres økonomi blir litt snåsaaktig synes jeg.

Candy Darling skrev:

Det er intet umoralsk i å bruke hvasomhelst på en sofa, det handler kun om hva dere mener dere har råd til å bruke på det. Og så må man stille det opp mot hva dere må forsake. Ferdig.

Signerer. Jeg hadde ikke blunket 2 ganger om jeg hadde funnet en sofa til 80-100.000 om det var "den rette" og hadde penger til den. *men jeg personlig hadde nok ikke latt det gå på bekostning av en ferietur*

Vi har ikke utrolig veldig god råd. Men vi kan muligens være villig til å prioritere dette over bil, men ikke nødvendigvis over reise.

Jeg ville aldri aldri betalt så mye for en sofa med mindre jeg var mangemillionær og hadde god råd til det. Vi har en sofa til 5000,- fra Bohus, og det er faktisk plass til oss alle fire i familien i den. Vi skal bare kjøpe en ekstra stol til å ha ved siden av sofaen for å øke gjestevennligheten litt

Polyanna skrev:

2. Jeg er litt redd for veldig "endelige" beslutninger, sånn generelt, og hadde følt meg veldig forpliktet til å aldri kunne ombestemme meg om jeg hadde brukt så mye penger, og for MEG er det ukomfortabelt.

Jepp, her er jeg også.

Tallulah skrev:

Jeg er veldig glad i pene møbler.

Dette synes jeg er avgjørende. De fleste har et punkt hvor de er villige ti å bruke mer penger enn på andre ting og hvis ditt er møbler så synes jeg det høres fornuftig ut. Særlig siden dere har en så definert stil at det ikke er fare for at dere blir lei med det første. Jeg er av den gjerrige typen og har en comfort-grense på ca 1500 kr ( ), alle investeringer over det gjør at jeg ligger våken om natta. Det hadde altså aldri falt meg inn å kjøpe så dyr sofa, men så har vi et ganske så innfalls-interiør også.

Lhi-My skrev:

Jeg lever akkurat like godt med en gammel furusofa noen har blitt lei som med en dyr designsofa. Det er ikke slike ting som gir livskvalitet.

At det ikke gir deg livskvalitet er ikke ensbetydende med at det ikke kan være annerledes for andre. Jeg personlig liker å ha det pent rundt meg og et hjem som harmonerer med mine ønsker og drømmer gir meg faktisk livskvalitet. Det trenger ikke å koste skjorta likevel, men noen ganger ønsker man seg jo det avsindig dyre. Jeg sier som Mindy, har man råd så er det jo faktisk ikke umoralsk.

Lhi-My skrev:

Det er ikke slike ting som [en dyr designsofa som] gir livskvalitet.

Jo, akkurat slike ting gir livskvalitet. Det handler om estetikk, og jeg tror faktisk det virker, og er svært viktig, også for de som mener at det ikke er slik, og som ikke har lyst, eller råd, til å kjøpe «en dyr designsofa». Folk vil naturligvis ikke være enige om hvilke sofaer (eller kunst, eller biler for den sags skyld, siden vi snakker om den potensielt dyre enden av privatmarkedet) som hever livskvaliteten, men at noen faktisk bryr seg om å designe og bygge (og å kjøpe og bruke) tiltrekkende ting av høy kvalitet er noe av det som holder verden oppe; det er jammen nok som trekker den ned.

Ben "surrounded by ugly" Murphy

Designsofa (eller design i det heile), handlar då i utgangspunktet ikkje om snobberi. Det handlar om gjennomtenkt formgjeving og gjennomtenkt kommunikasjon, og det kan vere like spanande å spekulere i tankar, historier og estetikk bak eit godt designmøbel som kunst og kultur elles.

Yay, har vi kommet til en naturlig overgang til Richard Florida og the creative class?

Jeg har forresten tenkt litt på det med god råd, og dårlig råd. Egentlig er det ganske uvesentlig hvor god råd vi har. Det kan hende vi må spare i 5 år for å få en slik sofa, eller det kan hende vi har pengene på bok. Det kan hende at hadde vært nødt til å bruke opp feriepenger og skattepenger. Men det er uvesentlig. Det er interessant hvordan folk mener at man er ekstravagant om andre tar seg råd til noe som ikke er viktig for en selv. Jeg for eksempel, syns det er helt sjokkerende hva folk er villige til å legge i en bil. Eller en hytte på fjellet. Eller hus på landet. Eller en all inclusive-tur til Tyrkia. Men det er jo bare fordi ingen av de tingene er viktig for meg. Jeg trenger ingen av dem for å ha god livskvalitet. Jeg derimot trenger å omgi meg med farger, morsomme former og det som faller innenfor mitt begrep for skjønnhet. Jeg trenger å reise til storbyer rundt om i verden, jeg trenger å oppleve andre urbane kulturer. Det er derfor vi prioriterer slikt, fremfor hytter og biler. Og det koster ikke mer.

Bil (utover det mest nødvendige) har jeg store problemer med å forstå at folk vil legge penger i, faktisk. Jeg KLARER ikke å se på det som annet enn den reneste galemattias å kaste hundretusenvis av kroner rett ut av vinduet.

Jeg er så enig angående det med bil!! Skjønt mannen min er ikke det. Han synes det ville ha gitt han bedre livskvalitet å kjøpe en bil til 5-600 000.

Men jeg prøver å få han til å se fornuften i det. Etter to år er bilen kanskje halvert i verdi, mens vi fremdeles har nesten like mye i lån på den. Det var ikke derfor vi solgte det dyre huset i Oslo for å kvitte oss med gjeld tenker jeg.

Da ville jeg mye heller hatt en sofa til 100 000, som i de fleste tilfeller har lenger levetid enn en bil.

Vi kjører ikke et gammelt vrak, kjøpte ny, nøktern stasjonsvogn i 2005, og jeg mener helt ærlig at den har gått så lite og er så bra at vi klarer oss med den i noen år til.

Ellers er jeg enig med Tallulah, alt handler om prioriteringer, de aller fleste har rom for å prioritere litt luksus hvis en forsaker noe annet.