Hvor var du for nøyaktig 10 år siden?

På jobb

TVen var på, husker jeg, og plutselig så skjønte jeg hvorfor jeg alltid har likt å ha så mange nyhetskanaler som mulig. Jeg sendt en sms til mannen som var på jobb og ga han beskjed om at han måtte skru på tven. Jeg så fly to treffe tårnet live, og det var utrolig spesielt. Reporteren som gjentok oh my god, oh my god, oh my god, panikken i stemmen hans. Plutselig måtte vi vedgå oss at det ikke var et grusomt uhell, noen gjorde dette med vilje.
Så falt tårnene. Det var som kjemper som falt, det føltes ut som to store mennesker som falt sammen, døde som om hjertene deres bare stoppet.
Det var så stille. Det var så endelig.

Jeg er en nyhetsjunkie, så jeg ble sittende og se alene til mannen kom hjem på kvelden. Vi ble sittende oppe hele natten og diskuterte hvordan dette kom til å påvirke USA og hvordan det kom til å påvirke resten av verden.

Jeg er faktisk ikke helt sikker. Jeg vet jeg så tårnene falle på tv, men om det var ganske umiddelbart etter eller i nyhetene på kvelden husker jeg ikke.

Jeg er en av dem som først svitsjet forbi fordi jeg trodde det var en dårlig actionfilm.

Vandret gatelangs i Madrid og så en del mennesker foran stå foran en Bang & Olufsen butikk med svær flatskjerm i vinduet. De ropte og skrek og holdt seg foran ansiktet, jeg gikk naturligvis bort for å se hva det var. Det var CNN live.

På jobb, og vi hadde en gammeldags TV på hjul like ved. Så også det andre flyet kræsje rett inn i det andre tårnet.

Nettopp kommet hjem fra jobb, og skrudde på TV'en på den lille hybelen min. Satt alene og tenkte at verden var i ferd med å gå av hengslene. Deretter lang tlf samtale med Andamannen. Husker den gufne følelsen av å se fly nr to real time inn - helt uvirkelig.

Jeg fikk vite det av ei venninne som jeg møtte på café. Lå på stuegulvet og leste til eksamen hele dagen, før jeg gikk for å møte henne. Så scenene på TVer i butikkvindu, og ellers ikke før jeg kom hjem på kvelden.

Det var jo helt sjokkerende å se på. Uvirkelig og ekkelt.

Jeg var på vei hjem fra jobb mener jeg. Rakk akkurat å høre at noe hadde skjedd før jeg gikk ut døra.

Var på kurs på dagen, fikk sjokk når jeg kom hjem og skrudde på tv-en. Vi ble sittende resten av kvelden med tv-en på og skiftet mellom norske og utenlandske kanaler.

Jeg hadde akkurat hentet ungene på skole og barnehage og hadde satt på tv før middag,husker jeg. Jeg trodde det var en reprise av noe som hadde skjedd noen år før,tok tid før det gikk opp for meg at det virkelig skjedde et terrorangrep,for jeg mener det var et angrep på World Trade Center en gang tidligere. Så på tv resten av den kvelden.

Jeg var på kongress i Glasgow, og vi fikk først bare løse rykter og usammenhengende info. Det var nesten umulig å få tak i en TV eller en PC tilkoblet nettet, men til slutt fant vi en på en liten sportsbar det vi satt sammen med bekymrede amerikanere som forgjeves forsøkte å få tak i sine nærmeste på lånte telefoner. Dette var på den tiden det var helt andre nettverk i USA og Europa.

Vi hadde ansvaret for et følge på 20 personer, så vi var i tillegg også bekymret for hvordan vi skulle få folk hjem; det var snakk om tog til Calais og busser derfra. Heldigvis åpnet flyplassene igjen innen vi skulle dra, det var verre for amerikanerne.

Jeg var jo også utenlands 22.7., og husker jeg tenkte på hvor mye nærmere vi kommer informasjonsflyten med smartphones og wi-fi over alt. Man blir helt junkie når man ikke er hjemme når slikt skjer.

Hjemme, var sånn hjemmestudent (interiør), og satt ved stuebordet og tegnet millimetertegninger med tv-en på i bakgrunnen. Satt sammen med min far resten av dagen.

Jeg var på jobb, skulle hjem, men måtte bare sjekke nyhetene på pcen på biblioteket på jobb (der var før vi fikk Internett på jobb-pcen). Satt i sjokk og så at der andre flyet traff, kjørte hjem til mannen, som var i permisjon med minstemann (eller i alle fall hjemme med henne. Sykt barn?), og fikk ham til å skru på tv. Sammen satt vi foran tv i timesvis etterpå.

Jeg hørte om et fly som hadde krasjet i WTC på nyhetene i bilen på vei hjem fra jobb og tenkte at det var da trasig, så stullet jeg med hus og liten sønn frem til barne-tv, og da det var over sa kanalverten at nå var det lurt at barna gikk et annet sted enn foran TV eller noe sånt, så jeg sendte guttungen opp til faren som lå og leste, og da fikk jeg realitetene midt i fleisen, og ble sittende og se nyheter resten av kvelden. Uvirkelig.

På sætra til tanta mi. Hadde permisjon med mellomste da, som var nesten året. Jeg har en del slekt i NY, så jeg var i kontakt med mine foreldre, som heldigvis fort fant ut at alle hadde det etter forholdene bra. Et søskenbarn hadde vært rimelig nær.

På kvelden da jeg skulle pusse tenner så jeg at billetten min fra besøket i et av tårnene den sommeren lå i toalettmappa. Vi hadde vært der nøyaktig to mnd før, 11.7. Veldig spesielt fortsatt å se bildene av oss med to barn i paraplytriller smilende på toppen...

Jeg satt på kontoret og forberedte disputas, nettavisene gikk ned og til slutt gikk jeg hjem og ble sittende foran nyhetssendinger.

Jeg var på jobb som termvakt på en av datasalene på universitetet i Tromsø (nightfall, for de som har vært innom der 🙂). Jeg hørte om angrepet fra en kompis som spilte counterstrike som i sin tur hadde hørt det fra noen av de han spilte sammen med.

Husker at resten av dagen gikk ut på finne ut om hva som skjedde, alt av nettaviser gikk ned og vi hadde ikke tv tilgjengelig.

Sprø dag.

Sat på jobb og skulle berre innom nokre nettaviser da første tårn var truffe. Ropte på dei næraste kollegaane, og vi vart ståande å prate. Reiste heim fra jobb og slo på tven, da kom flyet traff tårn nr.2. Resten av den dagen vart vi jo sittande å sjå på tv. Husker det godt.

Jeg var på forelesning, og kom intetanende tilbake til studenthjemmet der jeg bodde. Jeg gikk til resepsjonsområdet siden jeg visste kjæresten min var der på jobb, og ble møtt av cnn på storskjerm, eller rettere sagt, på lerretet vi pleide ha filmvisning på. Jeg så på det uten å helt skjønne hva det dreide seg om, jeg trodde det var reprise av en bombing noen år før, men fikk vite hva det dreide seg om, i det jeg så det andre flyet på direkten. Vi glodde tv resten av dagen, og jeg var veldig takknemlig for at jeg hadde en trygg og god armkrok å søke inn i. (Jeg og mannen hadde tiårsjubileum i sommer)