Kan de kjøre til Sverige for å shoppe så kan de jammen i meg jobbe

Klart det går an å diskutere trygdemisbruk. Men må det gjøres hver gang en uføretrygdet nevner situasjonen sin?

Avelonia skrev:

Nja, arbeidsoppgaven hans i dette tilfelle er lettere enn å bygge hus og pusse båt. Han har fint mulighet til å jobbe i sitt eget tempo på arbeidsplassen.
Jeg dømmer han ikke altså, men jeg synes det er bittelitt snodig.

Hva er din definisjon av "lettere arbeidsoppgaver" egentlig? Er det fysisk du tenker på, så er det totalt likegyldig.

Man blir ikke utbrent av å ha en fysisk krevende jobb; man blir det vanligvis ved å holde et for høyt stressnivå over alt for lang tid, ved å jobbe alt for lange dager og ikke klare å koble av fra jobben i fritiden, ved å jobbe under svært dårlige arbeidsforhold eller ved å ha alt for stort ansvar lagt på seg. Gjerne alt sammen i en kombinasjon.

Man kan godt bli utbrent uten å ha en fysisk krevende jobb og uten å være fysisk syk. Hvis jobben ligger langt fra det å pusse opp en båt eller male et hus, kan det utmerket godt fungere som terapi å gjøre slike enkle og uforpliktende oppgaver.

Jeg kjenner flere som har vært sykemeldt i mange måneder på grunn av utbrenthet; det er ikke en helt uvanlig lidelse på min arbeidsplass, dessverre. En av de jeg kjenner godt skulle prøve å komme tilbake i jobben sin med aktiv sykemelding. Han gikk på jobb på mandag og hadde satt seg ett mål for øyet: han skulle skrive ut et brev som var ferdig skrevet, finne adressen til vedkommende som skulle ha brevet, legge brevet i konvolutt og putte det i ut-boksen for sending. Da torsdagen kom, og vedkommende hadde sittet fire hele arbeidsdager på kontoret uten å være i stand til å utføre denne oppgaven, innså han endelig at han fortsatt ikke var frisk nok til å fungere i jobb og hadde behov for lenger sykemelding.

I slike tilfeller er det ikke nødvendigvis noe motsetningsforhold mellom det å være for syk til å utføre jobben sin og det å male et hus eller gå en lang og krevende tur på fjellet.

Uavhengig av hvilken grunn, så vet du hvertfall mindre om uføretrygd enn du selv trodde. 🙂

Polyanna skrev:

Jessica: Du må jo være enig i at det ER et faktum at det svindles med trygd? Man får jo innimellom tatt leger som driver med dette som business. Og når folk jobber svart som snekker når de er trygdet fra snekkerjobben sin, så er det SVINDEL! Å innse det og å kritisere det har ikke noe med det å gjøre at reelt trygdede selvsagt hverken skal mistenkeliggjøres eller nektes å gjøre normale livskvalitetsting. Men det er ikke å dømme dere, om man blir forbannet på de svindlerne som finnes der ute?

Ja, jeg er helt klar over at det svindles med trygd, og det antyder jeg også i mitt siste innlegg. De skal tas de som svindler, og det koster meg ingenting å si fra om jeg vet om noen, men da skal jeg være sikker på at den personen svindler. Den som svindler, svindler fra alle oss andre, altså fellesskapet.

Det som er leit er at man innser når man havner utenfor arbeidslivet og inn på trygd ( har vært på attføring i 7 år) at man ikke bør snakke så høyt om at man går på trygd. Det er så mange der ute som har meninger om de som er på attføring, trygd, sykemeldinger... Man føler stadig at man må forsvare grunnen til at man har havnet på trygd, og man får høre ting som er sårende og som andre har sagt om en (selvopplevd) når det eneste man kjemper for er å få jobbe og være en del av samfunnet. Det gjør oss trygdede sårbare og vi argumenterer med våre følelser...

De som dømmer er gjerne de som har vært så heldige å ikke oppleve den sorgprosessen og det tapet ved å ikke kunne jobbe. Ved å ikke kunne jobbe mister man status i samfunnet, dårlig økonomi, mer utsatt for fordømmelse, mistenkeliggjøring osv. NAV er blitt knallharde og jeg har fått føle det på "kroppen" også.

Lette arbeidsoppgaver kan vel ikke akkuratt måles, det er jo veldig individuelt fra person til person.

Altså jeg sier ikke at de som er utbrente ikke skal gjøre noe, jeg driter egentlig i hva de gjør. Sier bare at jeg synes det er litt snodig.

Jessica: jeg linket ikke til artikkelen for å være slem, men for å vise at det FAKTISK svindles med trygd, noe som igjen gjør at tilliten til systemet og dermed de trygdede blir mindre.

Jessica skrev:

Enda en måte å underbygge trygdede som svindlere. Snart er jeg trygdet, og jeg kommer til å dra på Harryturer, og jeg håper jeg klarer å jobbe litt. Legen ville uføretrygde meg 100 %, men jeg nektet.

De senere årene har det blitt mye vanskeligere å bli uføretrygdet. Restarbeidsevnen utprøves og mange får kun midlertidig uføretrygd. Ingen skal fortelle meg at det er lett å få uføretrygd nå. Jeg blir lei meg når det gang på gang blir dratt fram om ALLE som svindler. De finns og de skal systemet ta, men de fleste gjør ikke det.

Selvfølgelig skal du dra på harryturer, og gjøre alt annet du har lyst til, når formen tilsier at du kan, og det skal du gjøre med alle verdens gode samvittighet.

Jeg kjenner jeg blir forbanna over holdningene som er der ute. Snakk om å dømme folk. Og jeg lurer virkelig på hva det kommer av... Er det pga den ene av mange som svindler, eller er det et snev av misunnelse? Misunnelse fordi at her må jeg jobbe og slite, mens andre kan gå hjemme og gjøre hva de vil, uten forpliktelser...

Veldig ofte tenker jeg at det er det siste, og det er skremmende.

Min mor fikk for endel år tilbake diagnosen parkinson. Hun var i starten sta, og nektet å høre på nevrologen som ville ha henne 100% ufør. Nevrologen gikk til slutt med på 50% ufør, men da med klar beskjed om at så snart hennes tilstand ble verre, så var det 100%.

Jeg husker ikke hvor lenge hun gikk 50%, men det var en tid. Og dette var en tid hun trengte på å omstille seg psykisk. Det var utrolig tøft for henne å gå fra det å være en frisk, rask og arbeidsfør person, til det å være en kronisk syk person.

Og på toppen av alt så måtte hun også til stadighet gå og forsvare seg selv med hvorfor hun var sykemeldt og senere trygdet. Det var ikke mye som vistes på henne i de første årene, og det ble en ekstra belastning for henne, nettopp pga folks uvitenhet og fordommer.

Etterhvert som sykdommen har utviklet seg til henne, så har det blitt mer synlig, og da hun gikk over i 100% ufør, så holdt folk kjeft. For da så de at hun var svekket.

Avelonia skrev:

Lette arbeidsoppgaver kan vel ikke akkuratt måles, det er jo veldig individuelt fra person til person.

Altså jeg sier ikke at de som er utbrente ikke skal gjøre noe, jeg driter egentlig i hva de gjør. Sier bare at jeg synes det er litt snodig.

Så innsiktsfullt.

Men det er vel risikoen ved å drive ett velferdssamfunn. Det vil alltid være mennesker som utnytter systemet. Det er noe vi må ta med på kjøpet.

Madam Mim skrev:

Jessica: jeg linket ikke til artikkelen for å være slem, men for å vise at det FAKTISK svindles med trygd, noe som igjen gjør at tilliten til systemet og dermed de trygdede blir mindre.

Nei, jeg tror ikke du gjorde det for å være slem. Vi vet alle at det er noen få som svindler.

Det er bare det at alltid når det snakkes om trygd så dras det fram de som svindler. Jeg tror mange av oss, som dessverre, har måttet være på trygd en periode eller for alltid, altfor ofte kjenner på mistenkeliggjøring og fordømmelse fra andre medborgere. Dette er sårt og vondt.

Vi ser jo også i denne tråden at man sammenligner utifra sine egne opplevelser av å være syk og dermed tror man vet noe om utbrenthet og annet. Noen ganger må man gå lenger enn som så. Man må prøve å sette seg inn i andres perspektiv og opplevelse for å prøve å forstå. Det er ikke lett. Derfor skulle jeg ønske at flere kunne være litt mer ydmyke og takknemlige for at de faktisk slipper å bekymre seg for å miste inntekt og få dårlig helse.

Avelonia skrev:

Lette arbeidsoppgaver kan vel ikke akkuratt måles, det er jo veldig individuelt fra person til person.

Altså jeg sier ikke at de som er utbrente ikke skal gjøre noe, jeg driter egentlig i hva de gjør. Sier bare at jeg synes det er litt snodig.

Jeg skjønner ikke hva du synes er så snodig. Men det viser jo at du ikke evner å sette deg inn i problemstillingen.

Min erfaring er i grunn (iallefall fra barnehage) at folk "kreker" seg opp av senga og kommer på jobb når de ikke bør. Nettopp pga at de vet hvor vanskelig det feks er å få i (gode) vikarer og slike ting. Det er forskjell å kunne sitte for seg selv med snufsende nese og forkjølelse, og det å jobbe med 20 barn (eller flere) i høyt tempo og hektisk hverdag. Og ikke minst. Hvor mange man smitter på sin vei. Jeg har flere ganger bedt folk dra hjem fra jobb, rett og slett fordi mange ikke har samvittighet til å være hjemme når de er syke.

Og ja, jeg får klump i magen av denne tråden. Jeg er en person som bruker alt for mye tid til å tenke på hva andre tenker. Og jeg er overbevist om at mange lurer VELDIG på hvorfor jeg er sykmeldt. Hvorfor jeg ikke kan gjøre noe iallefall, annet enn å være hjemme. Og det er ganske belastende. Selv om noen svindler, bør ikke folk flest mistros.

LilleBulla skrev:

Men, hvem kan være sykmeldt i årevis, da? Man kan jo ikke være sykmeldt mer enn et år, og når du har brukt opp det året, har du 6 mnd karantene før du kan bli sykmeldt igjen.

Joda, jeg overdrev nok litt der. Jeg synes uansett at 6-12 mnd er sløsing av penger hvis de brukes til å "finne seg sjæl." Man bør klare å lete uten statsstøtte.

Skvetten skrev:

Må du slutte å være hårsår, rine. Jeg har hverken direkte eller indirekte sagt det. Det jeg imidlertid hevder er at det er rimelig fordomsfullt å tro at noen går sykemeldt i "årevis" som du sier fordi de skal "finne seg selv" elle "trenger tid for å pleie seg selv", det er da ingen som får sykemelding for sånt, foruten i de tilfeller legen er på bærtur. Det jeg videre sier er at folk gjerne kan si slikt fordi de ikke vil utbrodere hva det er som feiler dem. Kanskje fordi de til og med lider av noe som er stigmatisert i samfunnet.

Det å slenge syke under "betal den sjøl fordi det er folk som sulter i Afrika kammen" blir for drøyt altså. Litt av tingen med en velferdsstat som vår er at borgere har rett på sykemelding om legen først mener at de er så syke at de ikke bær være i arbeid. Nå er det heller ingen som kan gå i årevis slik du skisserer, men det er et helt annet spor. Selv gikk jeg en periode over nesten to år hjemme og slang etter dine begreper. Dette var etter kreftsykdom og deretter fordi jeg var totalt utslitt av prosessen med å bli frisk. Så når jeg var bare utslitt og trengte tid for meg selv så skulle jeg betalt dette selv, eller?

Jeg tror vel neppe jeg er den mest hårsåre i denne tråden. Du skrev uansett dette, som jeg ikke uten videre klarer å tolke på en positiv måte:

Skvetten skrev:

Kanskje det er fordi du er såpass fordomsfull at de sier at de må tenke litt på seg selv?

Jeg vet om flere (jeg vil si mange) som sier at de trenger tid til å slappe av, tenke, finne ut hva de vil her i livet, osv osv. Selvfølgelig vet man aldri hva som virkelig feiler folk, men hvis vi nå, for moro skyld, skal ta utgangspunkt i at folk faktisk snakker sant og at det ikke alltid er en eller annen skummel diagnose som ligger bak "tid til seg selv"- utsagnet, ja, da synes jeg ikke det er samfunnet sin oppgave å finansiere dette. Klart det er søkt å dra "fattige i Afrika" inn i diskusjonen, men jeg mener faktisk det er sløsing med ressurser å gå sykemeldt for luksusproblemer. At du var utslitt etter en kreftsykdom og var hjemme i to år har vel ingenting med saken å gjøre? Så vidt jeg vet, er det en diagnose som heter fatigue (eller noe slikt) og det skulle vel bare mangle at du ikke fikk være hjemme til du var helt frisk igjen. (Nå synes jeg du var litt hårsår.)

Niobe skrev:

Klart det går an å diskutere trygdemisbruk. Men må det gjøres hver gang en uføretrygdet nevner situasjonen sin?

Jeg oppfattet det som om vi diskuterte litt av hvert. Det finnes vel uansett ingen mal som sier hvilken retning diskusjonen skal ta etter HI? (Da må man i så fall si fra i HI hvilke svar man vil ha.) Jeg tror forresten ingen her inne synes det er galt at Jesscia og/eller mannen er uføretrygdede, jeg oppfatter ikke noen av innleggene som skjulte spark til HI.

Jeg synes dette er vansklig.Svindlere finnes det blant alle, og det må være utrolig vondt å bli mistenkligjort og at folk har meninger om en.
Feks. så er det ganske mange som bruker egenmeldingsdag når skoler og barnehager har planleggingsdag, men det er liksom akseptert. 🙄
Unge uføre og langtidssykemeldte er voksende gruppe, og mange med psykiske diagnoser .
IA fungerer ikke alltid like greit, spesiellt ikke i små private bedrifter og foretak. Man bør sette inn ressurser og tiltak for å få unge ut i arbeidslivet igjen.
Jeg tror, (presiserer at jeg tror) at de sykemeldte som ikke får hjelp kan utvikle psykiske lidelser under sykemeldingsperioden, og man kommer inn i en tiltakløs sirkel. Summa sumarum så tror jeg samfunnet hadde tent på det i lengden ved å bruke mer ressurser og kjappere behandling så vi hadde fått ned sykemeldingsperiodene.

amo skrev:

Feks. så er det ganske mange som bruker egenmeldingsdag når skoler og barnehager har planleggingsdag, men det er liksom akseptert. 🙄

Er det akseptert?😱 Har aldri vært ute for at noen har gjort det eller snakket om det (har hatt personalansvar for mange småbarnsforeldre opp igjennom)

Avelonia skrev:

Altså jeg sier ikke at de som er utbrente ikke skal gjøre noe, jeg driter egentlig i hva de gjør. Sier bare at jeg synes det er litt snodig.

Du driter i hva de gjør, men du finner det for godt å undre deg veldig over at en kollega av mannen din klarer å gjøre annet enn å ligge inne når han er syk. Det kaller jeg slarving. Og liten innsikt.

amo skrev:

Jeg synes dette er vansklig.Svindlere finnes det blant alle, og det må være utrolig vondt å bli mistenkligjort og at folk har meninger om en.

Her har du oppsummert hele dilemmaet, synes jeg.