Spinoff: "Utdanning skal lønne seg". Eller?

Koko skrev:

I min tid var både allmenlærer og førskolelærer 3 år.

Det ble endret for noen år siden.

C.D skrev:

Jeg ville gjerne skrive noe til Koko, men jeg blir å la være- annet enn å si jeg syns det er trist at du sier det du gjør, det bare bekrefter at alt for mange IKKE vet hva det innebærer av kvalifikasjoner for å jobbe med mennesker 🙁

Jeg lurer på hva du faktisk bygger denne påstanden din på?

Tjorven skrev:

Men hvis pengene er viktige kan du vel bytte til samme jobb som broren din? Og når du ikke gjør det, så har du valgt den lavere lønna?

Jeg valgte en utdanning som betaler seg. Dette var sikkert også en av grunnene til at den utdanningen virket forlokkende i utgangspunktet. Vi trenger både lærere, førskolelærere og sykepleiere, men dette er jo utdanninger man velger på tross av at man kjenner til at det er relativt dårlig betalt.

Jeg har vel ikke sagt at pengene er det viktigste. Men jeg sliter rett og slett med å se at hans jobb i første klasse er så veldig mye viktigere enn min i barnehage. Og nei, pr nå kan jeg IKKE bare bytte til samme jobb, han kom inn i skolen på et heldig tidspunkt, og fikk fast jobb uten noen klausul om videreutdanning, når er det ikke slik, gitt. For at jeg skal få jobb i skolen så må jeg ta videreutdanning, det har jeg pr nå ikke mulighet til, så derfor gjør jeg en jobb jeg kan og som jeg dyktig til. Synd at ikke samfunnet verdsetter den mer.

(Jeg valgte forøvrig utdanning når jeg var 18, jeg tenkte faktisk ikke så mye på lønn når jeg valgte, ja, dumt, men sånn er det nå)

bai skrev:

Eg høyrde det frå ein sjukepleiaratudent ein gong, men eg skal halde meg til å bruke eksempel frå fagområde eg veit noko om.

Nei, men eg meiner at etterspørsel og bør vere viktig. Det nytter ikkje at journalistane skriv om dårlege lærarar og manglar i skulen, at politikarar vedtek kunnskapsløft og barnehagereformar, når fagleg sterke ungdommar vel vekk desse utdanningane på grunn av låg lønn og låg status. Viss det er eit ønske om at flinke elevar som også kan klare medisin- og ingeniørutdanninga, skal velje å bli matte- og fysikklærarar istadenfor, må yrket vere konkurransedyktig med tanke på lønn og status. Utan gode legar, stoppar helsevesenet og velferdssamfunnet, men korleis skal desse gode legane bli utdanna, dersom lærarane som skal lære elevane dei ferdighetene dei treng, er middels gode i eigne fag?

Du skriver mye bra, og jeg vet at spesielt lærere med bred realfagskompetanse er blitt sjelden vare. Er lærere villig til å ha et lønnssystem med mulighet for personlige tillegg slik at man har mulighet til å tilby nøkkelpersonell det som skal til? For det er ikke en ukjent problemstilling at man mangler gode lærere i norsk som i tillegg har et par andre fag å sjonglere med, og man mangler matematikk- og fysikklærere, mens man har nok å velge i på andre områder.

C.D: Jeg tror du misforstår. Hvis jeg forstår Koko rett, sier hun ikke at en hvilkensomhelst ingeniør kunne klart seg like godt i førskolelærerjobben som en førskolelærer. Hun sier at kravene til utdannelsen er høyere, og det må vel gå an å være med på uten at man følser seg tråkket på tærne? Som et eksempel er jo pensumet i matematikk på lærerskolen omtrent det samme som pensum på S- og R-matte på videregående. (Den matematikken man trenger for å bli f.eks lege eller ingeniør.) Med det i bakholdet, blir det jo litt feil å si at det er akkurat like krevende å bli lærer som å bli lege, eller?
Og før det høres ut som om jeg argumentere meg helt ut av hvorfor jeg streiker for tiden-jeg er fornøyd med lønna mi. Jeg har det jeg trenger og en del til, men nå streiker vi fordi vi ikke skal bli enda mer akterutseilt i forhold til privat sektor. Jeg synes rekruttering til lærer/sykepleierutdanningene er viktig, og da må lønna opp.

Å jobbe som førskolelærer ville for meg ha vært kjempetøft. De som får det til og gjør en god jobb med det er rett og slett laget av et annet stoff enn meg.

Jeg har for øvrig tro på det at yrker som før i tiden var oppgaver gjort ulønnet av kvinner, basert på at de i egenskap av å være kvinner var egnet osv. generelt sett er dårligere lønnet enn andre yrker blant annet på grunn av dette utgangspunktet. Altså; barnepass, eldreomsorg, sykepleie osv. Jeg sier ikke at det er en bevisst tankegang, men jeg tror det startet med et lønnsgap mellom disse yrkene og andre, og at en del av det videreføres fordi "det alltid har vært sånn". Det er ikke så fryktelig mange generasjoner siden lærergjerningen, barnepass, eldreomsorg og sykepleie var regnet som et kall i et samfunn der man ikke så viktigheten av at kvinner skulle tjene egne penger. De var jo tross alt noens kone, datter osv. Som sagt; det er ikke sånn man tenker nå, men jeg tror allikevel det har gitt et etterslep man nå i ettertid må fremvise enorm politisk vilje for å få bukt med.

Katta skrev:

Du skriver mye bra, og jeg vet at spesielt lærere med bred realfagskompetanse er blitt sjelden vare. Er lærere villig til å ha et lønnssystem med mulighet for personlige tillegg slik at man har mulighet til å tilby nøkkelpersonell det som skal til? For det er ikke en ukjent problemstilling at man mangler gode lærere i norsk som i tillegg har et par andre fag å sjonglere med, og man mangler matematikk- og fysikklærere, mens man har nok å velge i på andre områder.

Det er jo noko av problemet. Sjølv er eg norsklærar, og vurderer å søke meg over til privat sektor og jobbe med litteratur (kor eg har masteren min). For meg personleg ville ikkje 100.000 meir i lønn gjort jobben min meir attraktiv, men mindre undervisningsplikt som ville frigjort meir tid til retting, ville gjort lærarjobben meir attraktiv. Men for meg som har humanistiske fag, er lønna også konkurransedyktig. For ein realist er ho ikkje det, og eg personleg ville ikkje reagert på at flinke realfagslærarar fekk konkurransedyktig lønn, medan norsklærarar fekk arbeidsoppgåver som passa til arbeidstida. Dessverre er det ikkje rom for og vilje til slik differensiering, i fagforbunda samla sett. Men det er nokre kompetanseområde som er meir etterspurde enn andre i skulen også. Og eg meiner den kompetansen burde verdsettast.

bai skrev:

For meg er det ikkje om å gjere å vere viktigast og ha dårlegast betalt. Men eg har behov for å svare på ein del av påstandane som blir kasta ut her. Legar har eit tøft studium! Det betyr ikkje at ikkje sjukepleiarar fortener lønn, utifrå den jobben dei faktisk gjer, dei også. Det er ikkje eit problem (i mine auge) at nokon jobbar er godt betalt. Det er eit problem at nokre jobbar ikkje blir verdsett for det dei gjer.

Har jeg sagt noe annet? (Siden du valgte å sitere meg?)

Jeg hadde blitt etter to dager i en barnehage, eller etter to dager som lege eller sykepleier (blod og død og fordervelse). Jeg er likevel hundre prosent sikker på at jeg skulle klart førskoleutdannelsen og sykepleierutdannelsen uten nevneverdige problemer, både teori og praksis. Legestudiet hadde jeg strevd mye med, mye pga. av kjemi og matte som jeg er ganske dårlig på.

Koko skrev:

I min tid var både allmenlærer og førskolelærer 3 år.

Allmennlærerutdanning har vært fireårig i i hvertfall 15 år.

kie skrev:

Jeg har for øvrig tro på det at yrker som før i tiden var oppgaver gjort ulønnet av kvinner, basert på at de i egenskap av å være kvinner var egnet osv. generelt sett er dårligere lønnet enn andre yrker blant annet på grunn av dette utgangspunktet.

Jepp. Dette var jo yrker hvem som helst kunne gjøre lizzom for det var jo bare pjusking. Og lønn trengte man jo ikke for man hadde da en mann som tok seg av forsørgingen.

kie skrev:

Å jobbe som førskolelærer ville for meg ha vært kjempetøft. De som får det til og gjør en god jobb med det er rett og slett laget av et annet stoff enn meg.

Nettopp. Jeg hadde en gang planlagt å bli barnevernspedagog, men etter å ha jobbet som dagmamma og i barnehage, innså jeg at det var en jobb jeg aldri ville maktet. For meg var det en "enklere" vei å velge en lang og teoritung akademisk utdannelse. At jeg antagelig hadde klart den boklige og teoretiske biten av førskolelærerutdanninga greit, betyr lite. I den grad jeg synes at jeg skal ha høyere lønn enn en førskolelærer, så er det på grunn av lengden av utdannelsen (og dermed større studielån og færre yrkesaktive år).

Med den lønna jeg så at førskolelærere har, så må jeg si at det forundrer meg at vi har førskolelærere i det hele tatt. En tenkt familie der begge to er førskolelærere skulle slite med å betjene studie- og boligjeld hvis de bor i Oslo.

Hvorfor det er sånn tør jeg ikke si. Kanskje fordi at et antall jenter velger denne utdanningen uansett? Man er jo nærmest garantert jobb, men til en veldig lav lønn må jeg si.

Zulu skrev:

Allmennlærerutdanning har vært fireårig i i hvertfall 15 år.

Det kan godt stemme, det er 18 år siden jeg gikk ut av v.g.s.

Ru skrev:

Har jeg sagt noe annet? (Siden du valgte å sitere meg?)

Nei. Eg svarte vel mest i forlegninga av det du sa, ikkje i protest mot. Du sa at slike diskusjonar har ein tendens til å dreie seg om viktigast/dårlegast betalt. Eg synest ikkje denne diskusjonen gjer det, men vi henter jo gjerne eksempler frå den kvardagen vi kjenner best. Men eg ser at svaret mitt synest lite relevant. Deler av resonnementet forsvann i hovudet mitt.

rine skrev:

Jeg hadde blitt etter to dager i en barnehage, eller etter to dager som lege eller sykepleier (blod og død og fordervelse). Jeg er likevel hundre prosent sikker på at jeg skulle klart førskoleutdannelsen og sykepleierutdannelsen uten nevneverdige problemer, både teori og praksis. Legestudiet hadde jeg strevd mye med, mye pga. av kjemi og matte som jeg er ganske dårlig på.

Hovedutfordringen med legestudiet er å håndtere ganske store mengder informasjon samtidig, jeg er ganske sikker på at du hadde taklet matte og kjemi som skal til, det er ikke stort. Synes jeg. Og jeg er ganske sikker på at du hadde taklet dagtidsdelen av jobben min også. Du skulle bare visst hvor mye den kan ligne på din egen. Vaktjobbinga mi derimot, der kommer blod og snørr og tårer inn i bildet.

Snørr og tårer har jeg jo i min egen jobb også av og til. I tillegg til en god del "hvordan går det med deg for tiden?" i elevsamtaler. Blod, derimot? For ikke å snakke om puss (brekker seg) og svultser og sånn.

Koko skrev:

Det kan godt stemme, det er 18 år siden jeg gikk ut av v.g.s.

Jeg prøvde å google for å finne det nøyaktige årstallet for endringen, men fant ikke noe håndfast annet enn en tråd på FP (selvsagt) som konkluderte med tidlig nittitall.

Det er jo nettopp problemer med å faktisk betjene boliglån og studiegjeld på disse lønningene som er det største aberet med veldig lave lønninger i disse yrkene. Hadde det bare vært å bortprioritere luksus hadde det nok vært mange som valgte førskolelærer-, sykepleier- og læreryrkene, for de er jo meningsfulle og givende. Men i store deler av Norge har det etter hvert blitt så dyrt at ektepar med to lærerlønninger eller enslige med lærerlønninger rett og slett ikke har råd til å bo. Da er det noe galt, med boligpriser, med private lønninger (som driver prisene oppover) og/eller med offentlige lønninger. Og da blir det kjapt streiker - når lønningene ikke holder til noe så nødvendig som å bo.

rine skrev:

Snørr og tårer har jeg jo i min egen jobb også av og til. I tillegg til en god del "hvordan går det med deg for tiden?" i elevsamtaler. Blod, derimot? For ikke å snakke om puss (brekker seg) og svultser og sånn.

Forskjellen på snørr og tårer hos oss og blod og puss :kvalm: på legevakta, er vel at vi kan gi dei ein kleenex og eit klapp på skuldra og be dei tørke seg sjølv, medan legane faktisk må ta i driten...