Jeg liker godt å være fløyelsbrisen, det finnes situasjoner hvor jeg synes det er festlig å være litt på en snurr også, men jeg er ikke lengre der at jeg synes det er særlig kjekt å være full. Det henger kanskje sammen med at jeg blir så fordømt dårlig dagen derpå, noe som passer særdeles lite med å ha barn. Ergo er det kun når man er borte fra barna det passer seg å bli full. Men når man er borte fra barna vil man jo gjerne nyte dagen derpå. Ergo er det å bli full noe som kun skjer uhellsvis (alle kan feilberegne. 😮 ) eller kalkulert inn fordi det ikke spiller noen trille at man er dårlig dagen derpå. Sist jeg mener jeg kan definere meg som full var etter et veldig fuktig nachspiel med gode kolleger - jeg var døgnvill og happy og helt alene hjemme i Norge. Det var en fin kveld. 😀 (nei, ikke denne turen hjem, da var jeg kun fløyelsbrisen på flyet og sammen med et par venninner søndagskvelden).
Fløylesbrisen krever 2-3 glass vin. Litt på en snurr krever flasken sin. Sånn ca. Jeg kan også bli fløyelsbrisen etter 1 glass vin og på en snurr etter 2-3 glass noen ganger. Kroppen er rar sånn.
Så fløyelsbrisen er fint, på en snurr er morsomt, full er noe jeg særdeles sjelden er. Og hva jeg tåler er særdeles variabelt, gitt.