DM skrev:
Jeg har tenkt litt på dette med å ha en velferdstat slik vi har i Norge. Etter som jeg har forstått er vel Norge det landet i verden som har best velferdsstat, men det har jo ikke alltid vært slik. Mormor vokste opp i en helt annen tid da hun ble født i starten på forrige århundre. Jeg tror hennes generasjon og min mors generasjon har et helt annet forhold til velferdsstaten enn det jeg i min generasjon og mine barns generasjon har. Det har noe med hva en er vant til, og hva som blir selvfølgeligheter. Jeg og barna mine har vokst opp med at dette er selvfølgeligheter. Det er ikke noe nytt, det er bare slik det er. (Nå snakker jeg om generasjonene våre og ikke meg og mine barn og våre holdninger personlig, vi er veldig takknemlige og bevisst på velferdstatens goder.) Det blir en holdningsutvikling som kommer av det som er vanlig.
Det jeg forsøker å si, er at jeg er ikke i tvil om at det er en holdningsendring i samfunnet generelt. Men jeg er ikke helt sikker på om man nødvendigvis skal koble den sammen med dem som er syke. Det er mulig at missbruk er større enn det har vært før, men samtidig, så synes jeg det kan være litt rart dersom man ser på tallene over hvor mange som er syke, og at det ikke har vært noen særlig økning i forhold til befolkningsveksten. Jeg vet at det finnes snyltere, og folk med slepphendte holdninger. Men samtidig, så vet jeg også, at de fleste mennesker ønsker å være i en jobb og fungere i og sammen med samfunnet.
Det jeg tror må til, er ikke å ramme de sykeste for å få tatt snylterne, som man jo vet at er der, og som er medaljens bakside og en pris man bare må betale for å ha et slikt velferdssystem. Jeg tror det er en god plass å starte med holdningskampanjer i skoler, i offentlige rom, og i media. Det at velferdsstaten nå koster alt for mye penger, er jo noe som har vært ventet i veldig mange år. Eldrebølgen har vært snakket om i åresvis og vi er begynt å få bølgen over oss. Det vil etterhvert bli for få arbeidstakere til å betale for alle pensjonsutbetalingene. Velferdstatens form er i endring, og jeg tror den kommer til å endre seg stort i løpet av den neste generasjonen. Jeg tror også at vi kommer til å måtte gjøre noe drastisk med måten vi ser på arbeid her i landet. Og da mener jeg ikke arbeidsmoral, men mye av det som en del allerede har tatt opp. At vi trenger å åpne mer opp alternative måter å jobbe på, og spesielt for selvstendig næringsdrivende. Jeg mener samfunnet ville hatt godt av et NAV som kunne legge til rette og veilede i den retningen også (pluss at jeg mener det vil være med på å øke verdiskapningen i samfunnet, noe vi også vil trenge den dagen oljepengene er slutt). Det er fordeler og ulemper med alle modeller, og jeg tror ikke det finnes en samfunnsmodell som er perfekt, men når vi ser vi styrer mot et stup, så tenker jeg at det kan være en god idé å ikke bare identifisere stupet og forsøke å redusere farten, men faktisk forsøke å endre retning og gjøre noe annerledes i tillegg, så kanskje vi kan styre forbi stupet.
Veldig, veldig bra, DM, jeg er enig med deg i alt du skriver. Det er dette jeg mener med at vi har et holdningsproblem. Jeg tror ikke det er slik at det er større holdningsproblemer blant de som ikke jobber, men mer at hele samfunnet tar mer av velferdsgodene for gitt. Det har blitt en selvfølge at det finnes en eller annen økonomisk ordning og en eller annen statsfinansiert behandling for alle tilstander og situasjoner. Og ja, det er nok eldrebølgen som er hovedårsaken til den økonomiske kattepinen. Det spiller imidlertid ikke så stor rolle, vi må takle den uansett, og hovedpoenget blir å få flere i jobb.
rine skrev:
Holdningsproblemet ligger jo hos de som mottar urettmessig trygd.
Det er her det blir vanskelig. For hvis man har fått innvilget trygd, er det vel strengt tatt ikke urettmessig med mindre man virkelig har greid å jukse på seg helseplager. Med mindre man jobber svart i tillegg, da er det jo soleklart hva som foregår. Det mange kan være enige i er imidlertid at det finnes trygdede som sikkert kunne jobbet noe. Spørsmålet er hvordan man kan identifisere disse og få dem ut i jobb. Det er ikke sikkert det er et holdningproblem, i hvertfall ikke et de er klar over selv.
smilefjes skrev:
Jeg vil summere det jeg prøver å si så enkelt som dette:
Å kunne ha en velferdsstat handler om å yte etter evne og å få etter behov.
Dersom ikke alle yter etter evne - så blir det lite å hente for de som har behov.
Kan modifiseres med: Dersom det ikke er mange nok til å yte etter evne, blir det lite å hente for de som har behov. Det er vel like mye der vi er idag. Det hjelper ikke at vi yter etter evne hvis det er for få av oss i forhold til de i behovskøen.
kie skrev:
Jeg snakker om hva som funker. Og jeg snakker om at en forforståelse som går på mistenkeliggjøring etc. kanskje funker dårligere og åpner for færre konstruktive løsninger enn at man tar utgangspunkt i at folk faktisk ønsker å yte det de klarer.
Spørsmålet er også litt
hvem som skal forstå og hvem som skal sette grenser. Hvis hele systemet er en stor suppe av forståelse, blir det ikke mye tak heller. Det er fullt mulig å ha en fastlege og en NAV-arbeider som hovedsaklig er i forstå, hjelpe- og dytte-litt-bak-gruppen. Det er nesten umulig for de som sitter med enkeltpersoner å gjøre noe annet enn å kjempe for pasienten sin sak. Og sånn skal det være. Grensesettingen må komme fra et høyere nivå i form av brukbare retningslinjer og noen utenforstående som vurderer søknader. Så er det opp til saksbehandleren å si "nå skal vi se hvilke muligheter vi har for deg".
En annen ting som har endret seg, er forholdet til jobb. Jobben er ikke bare et sted man tjener penger til livets opphold. Det skal være et sted for trivsel, man skal ha det bra sosialt og et sted for egenutvikling. Jeg vet at endel ville vært interessert i å jobbe hvis de fikk en sånn type jobb. Med bra betaling, fleksible arbeidstider og muligheter for egenutvikling. Og jeg forstår jo at man ønsker seg det. Men hva så når en slik jobb ikke er tilgjengelig? Da er det enkelte som heller foretrekker å samle flest mulig stønader og ellers ha fri. Og det er ikke nødvendigvis misbruk heller, men til tider unødvendig bruk av offentlige midler.
Selv om det ikke blir mer bevis, men de forklarer jo litt hvilket poeng man vil frem til.
Kan du forklare? Hilsen (nekete) lærer. Jeg kan ikke i min villeste fantasi se hvordan det skal lønne seg for meg å jobbe redusert.
Ja, ja, vi kan i det minste velte oss i selvmedlidenhet leeenge på den der. Jeg var faktisk så irritert en stund at jeg vurderte å scanne inn vitnemålet fra vg.