Om småbarn og klær

Jeg kjøper merkeklær til barna mine. Jeg kjøper ikke Burberry og Dior, fordi jeg, som Tally sier, synes det er ganske harry/chav med store, synlige logoer- og tøyet er uansett ikke det jeg synes er pent.
Men merkeklær har de nå læll og jeg er ærlig talt ganske lei av fordummingen av debatten rundt dette. Det er ikke til å ta feil av når noen starter en slik tråd her inne, da halger konklusjonene og man er både ung, har lav utdannelse og dårlig selvtillit om man kjøper merkeklær til barna sine. Eller, ref. tidligere tråder: Man bruker barna sine som statussymbol og mangler sosial samvittighet. Det blir en moraldebatt der det å kjøpe dyrere tøy til ungene sine blir sett på som umoralsk.

Jeg kjøper merkeklær fordi jeg stort sett aldri finner noe jeg liker hos de store kjedene (men det hender seg) og jeg liker stort sett passform og kvalitet bedre om man går litt opp i pris. At mange her inne hardnakket påstår at det ikke er noen forskjell får være så, min erfaring tilsier noe annet. Men først og fremst går det på utseende og passform og at jeg har en interresse for klær. Jeg er ikke særlig ung, jeg bryr meg ikke om hva andre velger for barna sine, og i min vennekrets er vi veldig forskjellige der. Jeg har ingen interesse av å vise frem formue (ikke har vi sett noe til den, heller ).

Jeg kjøper klær som passer vår økonomi, jeg velger det jeg synes ser pent ut/ vet erfaringsmessig eller på anbefaling har god kvalitet. Jeg stiller meg høyst tvilende til at andre foreldre i barnehagen har bitt seg merke i Sønnemannens antrekk noen gang, all den tid det på ingen måte er opplagt at det er merkeklær. Klær og klesmerker er forøvrig aldri noe vi snakker om, og min eldste kunne vel neppe hatt mindre interesse for tema .

Helt fjernt fra mitt miljø, men nok ikke fjernt fra mitt gamle oljemiljø.

Men nei, jeg kjenner meg ikke igjen. Mine to går i klær fra kjedebutikkene samt noe annet litt dyrere i ny og ne, men da er det kjøpt på salg. Har god råd og kunne fint brukt mye mer på klær enn vi gjør, men ser ikke vitsen, prioriterer heller sparing. Hva andre gjør får de stå for, men jeg blir ikke overrasket om mange av disse svært unge får problemer med økonomien senere.

Hvorfor ikke bare slappe helt av å drite i hva alle andre mener og synser.

Jeg liket godt arveklær uansett hvor de kommer fra. Men jeg er også glad i søte retroklær til er minste fra Småfolk, Alba baby osv. Og jeg gir alt videre til søskenbarnet mitt slik at klærne blir godt brukt. Jeg tenker egentlig aldri over hva andre har på barna sine.

Nei, eg har ikkje kjent på noko behov for å kjøpe merkeklede til borna. Ikkje til meg sjølve heller.

Underleg nok, siden eg både er uutdanna og har vore ung mor. (Ikkje at eg til vanleg reknar det son skjellsord, sjølv om Vianne tydelegvis meiner at det er svært fornærmande å bli kalla noko slikt.)

Maverick skrev:

Nei, eg har ikkje kjent på noko behov for å kjøpe merkeklede til borna. Ikkje til meg sjølve heller.

Underleg nok, siden eg både er uutdanna og har vore ung mor. (Ikkje at eg til vanleg reknar det son skjellsord, sjølv om Vianne tydelegvis meiner at det er svært fornærmande å bli kalla noko slikt.)

Pøsh. Nå leser du meg med vrangbriller. Det var vel heller flere andre i tråden som strengt tatt satte det i sammenheng med å være så urteit at man kan bruke penger på merkeklær. Også må jeg bare si at jeg overhodet ikke blir fornærmet over andres meninger om dette.

Nå syns jeg dere leser med "kaller du meg dårlig mor"-øyne. At det kan eksistere et sterkere press blant unge, uutdannede foreldre er hardly breaking news. Det betyr selvsagt ikke at alle uutdannede, unge mødre presser eller blir presset. Ei heller betyr det at alle med merkeklær er unge, uutdannede mødre.

Tallulah skrev:

Nå syns jeg dere leser med "kaller du meg dårlig mor"-øyne. At det kan eksistere et sterkere press blant unge, uutdannede foreldre er hardly breaking news. Det betyr selvsagt ikke at alle uutdannede, unge mødre presser eller blir presset. Ei heller betyr det at alle med merkeklær er unge, uutdannede mødre.

Nei, men i denne tråden ble det satt et likhetstegn mellom dette. Og jeg, som den eneste i tråden som faktisk sier at jeg kjøper merkeklær til ungene mine, synes ikke jeg passer inn i den generaliseringen, derfor preisiseringen. Jeg føler derimot ikke at noen her inne synes jeg er en dårlig mor på noen måte, men jeg er i grunnen ikke av sorten som tar til meg andres meninger på den måten, heller (om man ser bort i fra når jeg er gravid, da tar jeg meg nær av alt og ingenting ).

Jeg vet ikke helt jeg men siste ukene har jeg (dessverre) måtte tilbringe en del tid på Starbucks i Bogstadveien og det slår meg hver gang hvor utrolig mange fjortiser som slenger rundt med ekte Mulberry og LV vesker.
Nå ønsker jeg ikke å starte en vestkant-østkant diskusjon igjen men disse kidsa jeg ser her er så polerte i designer gear fra top til tå at de ser ut som de kommer rett ut av Paris Hilton sitt realityprogram. Og disse veskene er definitivt ikke fakes. Det ser jo helt merkelig ut synes jeg med vesker i prisklassen 8000 - 15000 kr til barn. Litt av samme greia tror jeg, noe med tida vi lever i ....

Jeg har på reiser bevisst gått inn for å finne et par enkeltplagg fra store motehus til barna. På f.eks Harrods i London eller KaDeWe i Berlin. Jeg synes nemlig det er stas med mote og kjente merker, og har forsvart meg selv ved å tenke at det jo da egentlig bare blir som en Souvenir fra byen jeg er i.... Til dags dato, så har jeg ikke klart å overvinne galskapsfølelsen over å kjøpe en Chanel-genser til 2500 kroner, helt bort til kassa. Det handler på ingen måte om hva andre måtte mene eller at lysten ikke er der, det handler rett og slett om at jeg fornuftsmessig ikke klarer å bruke en hel ukes matbudsjett på enkeltplagg.

Og, som så mange andre understreker, det har faktisk nødvendigvis ikke med økonomi å gjøre heller.

Jeg er også opptatt av mote, men jeg syns ikke logoklær er mote.

Jeg har til nå ikke merket meg at en barnebukse til 250 kroner er dårligere enn en til 2500 kroner, så da ser jeg ikke noen som helst grunn til å kjøpe den til 2500. Ingen som helst grunn, faktisk, og jeg synes folk som kjøper spinndyre klær til barn prioriterer rart.

Det aller meste av klær vår seksåring bruker er brukt av minst to barn før ham. Enten er vi ekstremt heldige med passform og kvalitet på billigklærne våre ellers må det være minsten vår det er veldig synd på som går med klær som ikke foreldrene ser er utslitt og har dårlig passform.

Ikke er vi opptatt av mote heller. På barsel brukte jeg heller ikke blondetruser eller rettetang. Jeg tror vi klarer oss bra likevel selv om andre ville dødd av å se ut som oss.

Jeg syns for øvrig ikke det gjør noe om man kjøper ett og annet svinedyrt plagg, så sant man har råd til det, og så sant man passer seg vel for å i samme slengen disse mer økonomiske alternativ. Jeg ville prioritert anerdeles, men det er garantert endel av det jeg har brukt penger på som andre syns er hull i hodet også.

Jeg er nok over middels interessert i klær til meg selv og barna, og liker en nostalgisk og klassisk stil. Mitt fokus er på farger, detaljer og passform. Jeg liker å sette sammen antrekk til guttene, og det blir en blanding av klær fra kjedebutikker, strikkede plagg og "eget design" o.l. Fra Zara, H&M og Memini f.eks. Ingen av klærne de har spares til spesielle anledninger.

Jeg er helt klart opptatt av at selve plagget er som jeg har sett for meg, og ikke merket. Nå leter jeg etter en svart shorts som skal brukes til den prikkete skjorta fra Cubus. Skulle ønske jeg hadde en Fretexbutikk i nærheten. Det er så mye fint å finne i bruktbutikker. Og tenk om jeg kunne sydd selv, og vært flinkere til å strikke. Har mange ideer, men har ikke ferdighetene til å lage det selv.

Det er helt uaktuelt å kjøpe et plagg bare fordi det er dyrt, men jeg er villig til å betale mer for ullplagg og yttertøy. Hva andre bruker pengene sine på får bli deres sak.

Folk må gjerne kjøpe akkurat hva de vil til barna sine, bare de tar de bort og brenner de første gang de får tilbakemelding fra skolen om at barna deres mobber andre fordi de ikke har det samme.

(Raus i dag kombinert med møkkalei denne problemstillingen på jobb for tiden).

oslo78 skrev:

Folk må gjerne kjøpe akkurat hva de vil til barna sine, bare de tar de bort og brenner de første gang de får tilbakemelding fra skolen om at barna deres mobber andre fordi de ikke har det samme.

(Raus i dag kombinert med møkkalei denne problemstillingen på jobb for tiden).

Jeg skjønner at man blir både lei og rasende av mobbeproblematikk. Jeg regner med at du er usaklig fordi du er sint, og det er forståelig det, altså.

Men tror du barn som mobber hadde blitt greiere i billigere klær? Et mangfold må jo være ønskelig, og stor aksept for å skille seg ut.

Tallulah skrev:

Jeg skjønner at man blir både lei og rasende av mobbeproblematikk. Jeg regner med at du er usaklig fordi du er sint, og det er forståelig det, altså.

Men tror du barn som mobber hadde blitt greiere i billigere klær? Et mangfold må jo være ønskelig, og stor aksept for å skille seg ut.

Barn som stadig mobber med "har du jakke fra Cubus??? Hahahahaha" kunne godt fått inndratt Canada Goose-jakka og utdelt en jakke fra Cubus selv, ja - av egne foreldre vel og merke. Man hadde ikke trengt å brenne den da, det var usaklig.

Barn som går i merkeklær og ikke gjør noe vesen ut av det, kan gå med akkurat hva de vil for meg. Mangfold er finfint.

Veslemøya skrev:

http://www.barnehage.no/no/Nyheter/2011/Oktober/Gucci-barna-inntar-barnehagene/

Skremmende etter min mening!

Jeg måtte gå litt i meg selv om hvorfor dette irriterte meg så mye. Jeg tror egentlig ikke det var prioriteringene i seg selv, men synet på andre som provoserte meg. Greit nok at noen liker merker, men å være så snever at man da nedvurderer andre ut fra sin egen 'fetisj', nei det er ufint. Fryktelig ufint. Og slike overfører sine holdninger til barna sine. En absurd forestilling om hva som er bra nok. Når du måler mennesker i kroner og øre, og ikke vet hva reelle problemer er, da har du en ganske så forvrengt bilde av hva som er viktig her i livet.