Er vi nødt til å få med oss absolutt alt?

alfaCharlie skrev:

Jobb, for eksempel? Generell utslitthet? Ungene har egentlig ikke så veldig lyst?

Jeg skulle vært rimelig låst på jobben for å misse ei skoleavslutning. Fotballkamper kommer det flere av.
Og jeg skulle vært sinnsykt utslitt for å skippe det samme. Unger som ikke har lyst er en problemstilling jeg ikke har vært borti.

Myrsnipa skrev:

Jeg skulle vært rimelig låst på jobben for å misse ei skoleavslutning. Fotballkamper kommer det flere av.
Og jeg skulle vært sinnsykt utslitt for å skippe det samme. Unger som ikke har lyst er en problemstilling jeg ikke har vært borti.

Jeg har ikke nevnt noe om fotballkamper. Faktisk.


Men ja, jeg prioriterer nok annerledes enn deg. Mengdene med arrangementer i barnehagen er ikke på topp på pri-lista.

alfaCharlie skrev:

Svarer på tråder?

Stemmer!

Jeg er nok en av de som er ekstremt selektive, litt vel selektiv men det funker for meg. Blåser i om jeg går glipp av noe og kan fint klare meg uten alt stresset.

Det er viktig å få med seg det som skjer for ungene. Jeg prioriterer ikke meg selv over ungene, er tross alt flest dager i året at det ikke skjer noe spesielt. Det betyr enormt mye for barna at vi stiller opp og da blir det viktig for meg også. Andre ting som skjer, som 50-årsdager ol er mindre viktig, men likevel noe som prioriteres høyt. Jeg regner med at jeg blir bedt fordi jeg er ønsket og da gjør jeg mye for å komme. Jeg synes det handler om høflighet.

Jeg tenker at man har et ansvar selv for at ting skal bli hyggelig, hvis alt man tenker på er at dette er noe dritt man skulle vært foruten så skal det mye til for at det blir hyggelig. Bør man ikke ta seg sammen for ungenes skyld?

I forhold til hva man prioriterer synes jeg ikke det er snakk om prioritering hvis alternativet til avslutningsgrill med barnehagen er å sitte med nesen i avisen eller surfe på nett fordi man heller vil gjøre ingenting. Det kan man heller gjøre etter grillen og fokusere på hvor mye det betyr for ungene at man stiller opp.

Vi må ikke få med oss alt, noe jeg har lært de siste mnd. Før måtte jeg rekke alt + være med på alt.
Så nå gjør vi det vi har lyst til og det vi får til utsen stress og pes.

Teofelia skrev:

Jeg tenker vel helst at jeg synes det er kjempekoselig med masse sosiale aktiviteter og gleder meg over at det skjer mye moro for ungene denne måneden.

Gjør det meg til über-pk da?

Nei, bare veldig, veldig heldig. 🙂 For de fleste andre, tror jeg i hvert fall, oppleves det som masete og stressete.

Jeg synes det har gått i ett i det siste og jeg skjønner ikke at det er så mye som kunne vært kuttet ut heller. Jeg tenker jo at sånne artikler kunne være mer av en oppfordring til diverse lag og foreninger om å tenke seg om to ganger før de legger arrangementer til akkurat samme tida alle sammen. Dugnader burde i hvert fall ikke legges til denne tida.

alfaCharlie skrev:

Jeg har ikke nevnt noe om fotballkamper. Faktisk.


Men ja, jeg prioriterer nok annerledes enn deg. Mengdene med arrangementer i barnehagen er ikke på topp på pri-lista.

Har dere mengder med arrangementer i barnehagen i juni?

Hadde det vært fullt opp ville vi ha prioriert barna.

Men jeg synes ikke vi har så mye å gjøre i juni. Det har vært avslutning med skoleklassen og så har det vært en helg med fotballcup. Jeg vet ikke om det blir noe sommeravslutning med barnehagen. Mannens jobb har sommeravslutning for ansatte med familie og der har vi meldt oss på.

Men mulig jeg ville ha følt det annerledes om ikke barnas aktiviteter var slutt i skiftet mai/juni.

Jeg synes ikke det er så mye... foreløbig har vi såpass små unger at det ikke er enormt mange fritidsaktiviteter, vi har ingen problemer med å henge med i svingene før sommeren. Før jul er det hakket verre. Vi prioriterer arrangementer i barnehage og skole høyt, vi vet det betyr mye for barna at vi er der. Det er ikke alltid vi har tid til å gå begge, men en av oss får alltid vært med. Og vi prioriterer det meste av det andre vi blir invitert til, som sagt er det fullt ut overkommelig for oss.

Hvis vi opplevde det som stressende, ville vi kuttet ut noe, vi orker ikke at hverdagen blir et stress. Men skoleavslutninger ville nok ikke vært det vi kuttet først.

Det er mye som skjer. Vi er med på det som berører ungene. Selv hater jeg skoleavslutninger osv. Jeg tropper likevel opp fordi at det er for ungene. Idageer siste avslutningen. Så er det over for dette skoleåret. :takk og lov: Med 3 barn så blir det mye. Jeg har ikke ork til noe sosialt liv ved siden av når det er så mange avslutninger og andre ting som skjer. Det blir for mye for meg.

Synes ikke det er så veldig mye mer i juni enn resten av året jeg da. To ekstra skoleavslutninger, og det takler vi.
Uansett prioriterer vi det barna skal være med på.
Og vi får til det vi voksne har lyst til også hvis det er noe vi har veldig lyst til å gjøre.

Ikke noe tema for oss med et barn, men skolen Mazungen begynner på har bestemt seg for å kjøre avslutningene på samme dag. Med skolegårdsfest. Det blir nok hektisk for de med barn i flere klasser, men det blir jo ikke lang vei mellom, og stresset blir jo ganske tidsbegrenset.

Jeg synes det virker som flere og flere aktiviteter roer ned "avslutningsopplegget".

Jeg syns faktisk juni er stress jeg, selv om vi prøver å være selektive med hva vi er med på.

Avslutninger på skolen må vi ha med oss, samme med barnehagen. Ungene har øvd inn forestilling, og jeg ville synes det var veldig kjipt av oss å droppe ut av det. I år havner 2 av tingene på samme dag. I tillegg til dette er det fotballtureringer, og har man meldt på barna på fritidsaktiviteter - så er man forpliktet til å være med. Det er både kamper som skal ses på, og dugnadsvakter. Jeg kan ikke si at jeg syns det er greit å sende ungen på kamp uten at en av foreldrene er med og heier.
Dette sammenfaller med at jobben min har den mest hektiske perioden akkurat i juni, det er ikke noe jeg kan velge bort, dessverre. Så det sjongleres så godt det lar seg gjøre mellom aktiviteter, avslutninger, overtid osv. Jeg kan ikke si at husarbeid har noe høy prioritet hos oss i juni, for å si det sånn. 😎

Vi har hatt ett forferdelig tettpakket program siden jul egentlig, så jeg fatter og begriper ikke at noen orker å ha en slik hverdag til hverdags. Har innsett at jeg ikke er typen som bør ta på seg verv, uansett hvor mye jeg elsker å ordne opp.

Men nå er det bare noen dager igjen, så skal roen falle over turi-heimen!

Og nei, jeg syns ikke en trenger eller bør være med på alt som skjer, sånn som jeg ser det på mine barn, og det er de jeg skal forholde meg til dagenderpå, så trenger de faste leggetider uten stress så vi ratt forskyver måltider, og ikke stressende dager med håisann-lenge-siden-mat-guri-så-moro-vi har-det bade/leggetider.

:sliten,men ærlig:

Jeg liker det litt jeg. Det er to ganger i året det er slik, det er rett før jul og rett før sommeren. Jeg -er innimellom fordi jeg må nedprioritere trening og hver eneste dag er fyllt opp med noe for minst ett familiemedlem. Vi er generelt en aktiv familie ellers også, men har ikke noe problem med det så lenge det er lystbetont.

Barna min har som regel alltid lyst til å dra på ting, hvis de ikke hadde villet hadde jeg hatt store problemer med å motivere meg. Men jeg mener ikke man må være med på absolutt alt.

Man må ikke være med på alt, men hvis ungene har lyst til å være med så syns jeg man skal prøve å bli med. Jeg er ikke så veldig glad i skoleavslutninger og andre sammenkomster, men jeg blir selvsagt med og sier ikke noe til ungene om at jeg ikke liker det. Det er en del av å være forelder.

Er det flere ting på samme dag så må vi velge. Må jeg på jobb så prioriteres jobben først siden jeg har en liten stilling. Da ordner vi det på andre måter for ungene.

Det er jo ikke snakk om at man ikke ønsker å være sosial. Jeg tror de fleste vil beskrive meg som ekstremt sosial. Det er heller ikke snakk om at man velger vekk ting man selv synes er kjedelig, det er snakk om at man som voksen er ansvarlig for at ikke ungene skal få en for stresset hverdag. Og jeg tenker ikke bare på juni, men også ellers i året. Hvis vi ville, kunne vi vært sosiale hver eneste lørdag og hver eneste søndag, nærmest hele året. Det velger vi med vilje ikke å være, for jeg synes det blir mer stress enn moro. For hele familien. Det er faktisk hyggelig å leke litt i hagen, fikse litt i hagen, bake litt og slikt også.

Jeg tror ungene sjelden sier de ikke har lyst, men jeg mener faktisk at vi kanskje av og til må si at nok er nok for dem. Jeg mener ikke skoleavslutninger og andre store begivenheter, men jeg fascineres for eksempel fremdeles av alle som mente at en ettåring ville ha det skrekkelig moro på en sommerfest der den var stuptrøtt store deler av tiden.