Fraråder folk å ha felles økonomi

Ja, det gjør en forbrukerøkonom i dagens Aftenposten.

Paret som blir intervjuet sier at det å ha egne penger til eget forbruk handler om frihet og identitet.

Jeg ser poenget. Men selv har vi 100% felles økonomi og har hatt det siden vi ble samboere tidlig i tjueårene (dvs vi har i mange år hatt hver våre kontoer før vi fikk en felles - men vi betraktet alle pengene som våre, og lånte hverandres kort etter behov).

Jeg ser jo at dette fungerer så godt hos oss kun fordi vi har et helt likt syn på økonomi og forbruk. Vi har et fonuftig men avslappet syn på penger, tror jeg vi godt kan oppsummere det med. Jeg liker veldig godt at ingen av oss "passer på" den andres forbruk og vi kommenterer aldri negativt at den andre har kjøpt noe vi selv strengt tatt ikke ser nytten eller behovet av. Men det er selvfølgelig osgå fordi vi stoler på at den andre ikke tar helt ville beslutninger. Dyre ting (over et par tusen) diskuterer vi alltid sammen først.

I lys av intervjuet ble jeg nysgjerrig på hva som er vanligst - felles eller delt økonomi? Og er dere fornøyd med den ordningen dere har, eller skulle dere ønske noe var annerledes?

Har det nøyaktig som dere og har også helt likt syn på penger - vi er begge nøysomme, men kan bruke mer penger på noe som gir oss virkelig glede (les reiser og opplevelser).

Vi har også ganske felles økonomi, men slett ikke likt syn på pengebruk. Men noe skal vi jo ha å snakke om. Jevnt over er vi dog ganske enige, og jeg opplever at vi begge tenker 'oss'.
Vi har hver vår lønnskonto, men felles budsjettkonto til lån, forsikringer og andre faste utgifter, og betaler begge inn på et par andre kontoer fast. Så betales alt av mat, klær og diverse annet ut fra den som har.

Nå har vi vært sammen siden vi var 19, og skapt alt vi har sammen, så det var egentlig aldri noe 'hvert vårt'. Vi kjenner ikke til den type liv, men jeg ser helt klart at om jeg var i en annen livssituasjon så ville jeg gardert meg mer.

Vi har helt felles økonomi, og det har funket for oss i alle år (vi har vært sammen i 18 år). Vi har selvsagt hver vår lønnskonto, men bruker av dem som det måtte passe, har ingen oversikt på "mitt og ditt", alt er "vårt", samme hvem som tjener hva. Jeg fikk over 100.000 i forskudd på arv for noen år siden, det ble våre penger, ikke mine. Kunne ikke falt meg inn å ha separat økonomi nå. Hadde jeg blitt skilt og funnet en ny mann, hadde jeg hatt separat økonomi eventuelt frem til jeg det føltes naturlig med noe annet, men siden jeg og min mann har vært sammen siden vi var små barnerumper så stoler vi 100 % på hverandre og det har alltid føltes naturlig å ha alt felles. Alt står også i begges navn.
Situasjonen hadde nok vært en annen om vi var godt voksne og etablerte da vi ble sammen, men alt vi har har vi skaffet oss sammen.

Vi har i utgangspunktet 100% felles økonomi, sånn ser vi på det selv ihvertfall, og det fungerer helt supert. Sjelden eller aldri krangling om penger.

Vi har en felles regningskonto som fylles med en prosentvis andel av lønningen, og en felle sparekonto. Alle faste utgifter trekkes fra regningskontoen, og vi sparer likt hver mnd til sparekonto. Vi dytter begge innpå ekstra der, om det dukker opp ekstra penger (bonuser ol).

Vi handler mat fra hver vår lønningskonto, og bytter på å handle mat. Det jevner seg stort sett ut greit.

Resten av pengene bruker vi litt som det passer oss. Vil mannen ha seg nye klær feks, så legger ikke jeg meg bort i det.

Vi har vel en felles økonomi, uten å ha felles konto der lønn kommer inn. Lager budsjett over hva som skal inn og ut hver mnd, fordelingen er at de som blir igjen etter faste utgifter og sparing skal deles likt på oss. Så i praksis har vi autotrekk fra lønningskontoene våre til regningskontoen på en bestemt sum og vi sitter igjen med lik sum som skal dekke forbruk og mat. Vi handler litt sånn annenhver, men i snitt handler nok mannen det meste av maten og jeg det meste av klærne, i sum er det nokså likt.

Vi har fellesøkonomi, men pga at mannen har dyr hobby så har vi valgt å ta ut like mye i "lommepenger" som vi overfører til hver vår konto hver måned. Det fungerer utmerket for oss og har spart oss for mange, mange diskusjoner.

Vi har felles økonomi for faste utgifter og mat, men separat økonomi for eget forbruk.

Slik har vi hatt det i alle de 20 årene vi har vært sammen, og det funker så det suser. Jeg har forsvart denne ordningen for egen del ørti ganger her inne opp gjennom åra, så jeg tror ikke jeg orker å ta det igjen, men for meg er det helt uvurderlig å
a) ha "egne" penger som jeg kan disponere akkurat som jeg vil, og
b) slippe å ergre meg over hva mannen måtte finne på å bruke penger på.

Vi har samme grunnsyn på økonomi, og lever begge nokså nøysomt, så det er ikke der det ligger.

Zoë skrev:

Jeg ser jo at dette fungerer så godt hos oss kun fordi vi har et helt likt syn på økonomi og forbruk. Vi har et fonuftig men avslappet syn på penger, tror jeg vi godt kan oppsummere det med. Jeg liker veldig godt at ingen av oss "passer på" den andres forbruk og vi kommenterer aldri negativt at den andre har kjøpt noe vi selv strengt tatt ikke ser nytten eller behovet av. Men det er selvfølgelig osgå fordi vi stoler på at den andre ikke tar helt ville beslutninger. Dyre ting (over et par tusen) diskuterer vi alltid sammen først.

Jeg kunne ha skrevet dette selv. For oss er felles økonomi det enkleste. Jeg har ingen grunn til å "egne penger" så lenge jeg kan bruke penger fra fellesen akkurat slik jeg vil. Vi er veldig enige om hva det er verdt å bruke penger på, og jeg kan knapt huske at vi har hatt noen krangler/diskusjoner rundt dette temaet i det hele tatt.

Ingen av alternativene i pollen passet for oss. Vi har ingen felles kontoer, men fordeler regningene som kommer nokså broderlig.

Han har større personlig forbruk enn meg, men ikke verre enn at jeg lever helt greit med det. For vi har aldri akutt pengemangel. Vi tjener relativt likt.

Vi har det omtrent som dere, Zoe, og slik har vi hatt det siden vi flyttet sammen når jeg var 18-19. Det fungerte da og det fungerer nå; både når den ene studerte og den ene var arbeidsledig osv har vi fått dette til å fungere. Vi er som dere enige i synet på penger og ingen diskuterer om man kan kjøpe ett blad osv, vi snakker heller om litt dyrere ting den ene har lyst til å bruke penger på. Det er sjeldent man da har hatt bruk for, om noen gang, å si at nei, det tror jeg ikke vi kan få til at du kan bruke penger på akkurat nå - nettopp for at begge er like fornuftige så begge ser det an når det kan være greit å bruke penger og ikke.

Bluen skrev:

Vi har felles økonomi for faste utgifter og mat, men separat økonomi for eget forbruk.

Slik har vi hatt det i alle de 20 årene vi har vært sammen, og det funker så det suser. Jeg har forsvart denne ordningen for egen del ørti ganger her inne opp gjennom åra, så jeg tror ikke jeg orker å ta det igjen, men for meg er det helt uvurderlig å
a) ha "egne" penger som jeg kan disponere akkurat som jeg vil, og
b) slippe å ergre meg over hva mannen måtte finne på å bruke penger på.

Vi har samme grunnsyn på økonomi, og lever begge nokså nøysomt, så det er ikke der det ligger.

Nøyaktig hva Bluen sa. And I wouldn't want it any other way.

Vi har det ca som de i artikkelen.

Ingen av alternativene passer egengtlig.

Vi har helt felles økonomi, men vi har ikke delt konto. Vi betaler omtrent det samme hver mnd på utgifter. Hvis den ene har litt lite penger en mndr pga hva det måtte være, så overfører vi til hverandre. Mannen min har alltid tjent ganske mye mer enn meg, men nå er han desverre arbeidsledig, så da er han avhengig av mine penger på en helt annen måte enn han har vært før. Rollene er litt snudd for å si det sånn.

Vi testet ut det med felles konto en gang for en evighet siden, men det var liksom ikke noe for oss. Vi har aldri kranglet om penger, og vi har ikke oversikt over hva den andre bruker pengene sine på. Eller vi kontrollerer det ikke da.

Candy Darling skrev:

Nøyaktig hva Bluen sa. And I wouldn't want it any other way.

Ja, blir som jeg beskrev det. Jeg synes også det er digg å kunne disponere mine egne penger som er ment til eget forbruk helt fritt. Vi pleier å koordinere handling av klær og utstyr til ungene, så ikke den ene ender opp med å betale alt, men ellers legger vi oss ikke så mye opp i hva den ene kjøper til seg selv.

MEN, jeg må si at jeg legger meg opp i hva mannen vil kjøpe av hifi-utstyr til hjemmet vårt, selv om han bruker aldri så mye sine egne penger. Og han legger seg opp i mine interiørsprell...

Zoë skrev:

Jeg ser poenget. Men selv har vi 100% felles økonomi og har hatt det siden vi ble samboere tidlig i tjueårene (dvs vi har i mange år hatt hver våre kontoer før vi fikk en felles - men vi betraktet alle pengene som våre, og lånte hverandres kort etter behov).

Jeg ser jo at dette fungerer så godt hos oss kun fordi vi har et helt likt syn på økonomi og forbruk. Vi har et fonuftig men avslappet syn på penger, tror jeg vi godt kan oppsummere det med. Jeg liker veldig godt at ingen av oss "passer på" den andres forbruk og vi kommenterer aldri negativt at den andre har kjøpt noe vi selv strengt tatt ikke ser nytten eller behovet av. Men det er selvfølgelig osgå fordi vi stoler på at den andre ikke tar helt ville beslutninger. Dyre ting (over et par tusen) diskuterer vi alltid sammen først.

Jeg kan skrive under på hvert ord. Alt er felles og vi blir enige om disponering av større utgifter. Sånn har vi hatt det siden vi avviklet to av tre husholdninger og reduserte til bare en, ca. tre kvart år etter at vi giftet oss.

Candy Darling skrev:

Nøyaktig hva Bluen sa. And I wouldn't want it any other way.

Dette. Folk rundt oss synes vi er rare og noen prøver til og med å overbevise oss om at det er "feil". Har hatt det sånn i 15 år og begge er happy.

Vi har felles økonomi, med egne lønnskontoer som begge kan disponere på nettbanken. Vi har hatt det slik siden vi flyttet sammen da vi var 19, og det fungerer veldig bra da vi har et veldig likt syn på penger og forbruk. Vi har vært sammen i snart 25 år og jeg tror aldri vi har kranglet om økonomi.

Vi har helt felles økonomi og synes at det fungerer godt. Vi har, som flere andre her sier, et ganske likt syn på hva vi bruker penger på og driver aldri og sjekker opp hva den andre kjøper.

Nå kan jeg ikke huske tidligere diskusjoner om dette, men jeg synes det høres rart ut at du har måttet forsvare deres ordning, bluen? Jeg trodde det var den aller vanligste ordningen og at vi var de "rare" som bare har alt felles.