Fraråder folk å ha felles økonomi

Anne C skrev:

Jeg fikk ganske hete kjærlighetsbrev fra han når han var i militæret i 1990

De kunne jo lett ha blitt åpnet av en uærlig postmann!

LaBanga skrev:

Ok, så det er altså viktigere å kunne lese meldinger hvor som helst og med hvem som helst til stede, enn å flørte med partneren?
Det ER utolig enkelt å slå av forhåndsvisningen altså.

Vår flørting består av "Elsker deg, gleder meg til en helg alene med deg!" og liknende. Noe mer enn det ville jeg opplevd som ekstremt kleint......

Og selv om telefonen skulle bli stjålet, så skal det litt til å klare å åpne den med koden og kunne lese meldingene, med mindre man da har forhåndsvisning av meldinger på telefonen.

Filifjonka skrev:

Jeg får langtfra bare meldinger om å kjøpe melk og brød, uten at det betyr full Conradi..

Vi ligger et sted midt mellom melk og brød og Conradi, men jeg er ikke så stresset ved tanken på at uvedkommende kan se våre meldinger til hverandre, egentlig.

Jeg har fått SMS med "HÅÅÅÅNGLA!" midt i et møte. Nei, jeg har ikke skrudd av forhåndsvisningen.

rine skrev:

Vi ligger et sted midt mellom melk og brød og Conradi, men jeg er ikke så stresset ved tanken på at uvedkommende kan se våre meldinger til hverandre, egentlig.

Jeg bryr meg heller ikke om noen ser at jeg får hjerter fra mannen min. Eller om det tilfeldigvis skulle stå noe mer litt saftig, for det hender.

Input skrev:

Vår flørting består av "Elsker deg, gleder meg til en helg alene med deg!" og liknende. Noe mer enn det ville jeg opplevd som ekstremt kleint......

Men det er jo deg. Andre har andre oppfatninger av hva som er kleint. Jeg ville for eksempel syntes det var kleint å sitere den meldingen der her på forumet, selv om jeg skjønner at den bare er ment som et eksempel.

Tallulah skrev:

Jeg har fått SMS med "HÅÅÅÅNGLA!" midt i et møte. Nei, jeg har ikke skrudd av forhåndsvisningen.

Vel, jeg hadde ikke skjønt bæret av den der, om jeg hadde vært der. 😕

Filifjonka skrev:

Men det er jo deg. Andre har andre oppfatninger av hva som er kleint. Jeg ville for eksempel syntes det var kleint å sitere den meldingen der her på forumet, selv om jeg skjønner at den bare er ment som et eksempel.

Det er ikke akkurat et reellt sitat altså.

Denne tok en veldig interessant retning.

Både mann og barn kan koden til min mobiltelefon fordi det har hendt at de har måttet bruke den og koden er veldig enkel. Jeg har tiltro nok til dem alle til at det ikke en gang ville falle meg inn at de kunne åpne telefonen når jeg ikke var der for å sjekke meldinger eller smser.

Jeg tror aldri jeg har mottatt en sms som det ville være en katastrofe om noen andre hadde sett. Jeg har heller aldri sendt en sms som ikke andre enn mottakeren kan se. Mine smser er ganske kjedelige. Og i likhet med Teofelia klarer jeg å ha et godt og spennende ekteskap uten å sende smser om det. Mannen og jeg ser hverandre nesten hver dag. Og er jeg bortreist så snakker vi i telefonen.

Jeg kan se smser på lukket skjerm. Men jeg bruker et mobildeksel som er heldekkende, så den ligger ikke åpen så andre ser den. Med mindre jeg holder kurs og trenger den som klokke, og da er det veldig sjelden noen andre som er så nær den at de kan se om noe dukker opp.

Det er vel ingen her som har sagt at ekteskapets spenning og lykke bygger på sms-er heller, da.

Jeg og mannen sender hverandre ikke klissete meldinger, men jeg får meldinger både på sms og i innboksen på facebook fra elever som jeg regner som private. Jeg deler ikke koden til mobilen min med noen. Skal noen låne min mobil til f.eks å ringe, så logger jeg inn for dem. For min del er det hensynet til tredjepart - altså de som sender meg ting - som gjør at jeg er restriktiv. Elever er stort sett flinke til å ikke utlevere seg i meldingsform (og jeg er veldig tydelig på at det er lurt å holde litt igjen når man sender en sms f.eks.), men det hender jo at selvsensuren svikter, eller at det er viktig å få fortalt noe konkret akkurat der og da.

Jeg er restriktiv med laptopen min også. Verken mann eller barn har passordet til den.

Forøvrig så har vi helt åpen og felles økonomi og logger oss på hverandres nettbank akkurat som vi vil. At vi er felles om vårt felles samliv, betyr jo ikke at vi skal være felles om saker og ting som berører tredjeparter.

rine skrev:

Vel, jeg hadde ikke skjønt bæret av den der, om jeg hadde vært der. 😕

Det betyr å kline på svensk.

Darth skrev:

At vi er felles om vårt felles samliv, betyr jo ikke at vi skal være felles om saker og ting som berører tredjeparter.

Nettopp, veldig bra oppsummert!

Jeg må innrømme at jeg tenkte på denne tråden i dag da jeg var på vei for å logge inn på mannens altinn for å sjekke selvangivelsen hans. Med felles økonomi forteller min egen selvangivelse meg omtrent ingenting, den må ses i sammenheng med hans.

Tilfeldighetene ville ha det til at nettsiden kræsjet akkurat idet jeg skulle logge inn med hans bruker, så det gikk ikke.

(Og jeg ville selvsagt ikke gjort det hvis jeg ikke visste at han syntes det var helt okej. Når han skal sjekke sin er det relativt stor sannsynlighet for at han logger inn via min pc så jeg kan sjekke tallene.)

Darth skrev:

At vi er felles om vårt felles samliv, betyr jo ikke at vi skal være felles om saker og ting som berører tredjeparter.

Akkurat, og jeg synes det er fair ovenfor en tredjepart at jeg ikke tenker " vel,hans/hennes problem" hvis noen andre enn jeg leser meldinger som var tiltenkt meg.

Pepper Lemon skrev:

Ja, det er viktig å huske på. Men samtidig så er det ikke helt krise, man får tilgang til kontoene for å betale husleie og strøm og sånt.

Men ikke med en gang. Det kan faktisk ta opp mot 14 dager og innimellom kan det være krise hvis man ikke har andre likvider tilgjengelig.

Mannen er i dette øyeblikk ute med mitt bankkort. Koden klarer han aldri å huske.

Når det gjelder bankkort så er det vel egentlig ikke lov å si koden til ektefellen en gang, selv ikke når kortet er til en konto en disponerer selv med et annet kort? 🙂

Sikkert ikke.