Fraråder folk å ha felles økonomi

Har aldri sendt sms til noen lærer, men vi sender ofte mailer til hverandre. De går jeg jo egentlig ut fra at kun læreren leser, men vi har aldri sendt noe sensitivt der heller så jeg har ikke tenkt så mye over det. Tror jeg hadde bedt om en samtale face to face enn å skrive masse sensitive greier i en mail. Men uansett så synes jeg vi kan skille litt på jobbgreier og personlige greier. Hvis jeg hadde en jobb der jeg fikk "sensitiv" info på sms og mail, hadde jeg sikret meg deretter. Men det har jeg ikke, og det har ikke mannen min heller.

Jeg ville aldri sendt den typen informasjon på SMS, rine. Vi blir også oppfordret om ikke å sende sensitiv informasjon på mail, men heller avtale tid for å ringe.

Nå snakker jeg selvfølgelig ikke om sms i jobbsammenheng og direkte taushetsbelagt informasjon, men privat er min erfaring er ihvertfall at noen ting kan være lettere å snakke om på sms enn på telefon. For eksempel kan tenåringer åpne seg mye mer i den kanalen enn de kan muntlig noen ganger.

Jeg kjenner absolutt tenåringer som heller vil skrive en mail/SMS om noe de opplever som vanskelig enn å ta en telefonsamtale/eller en samtale ansikt til ansikt.

rine skrev:

Jeg lurer litt på hvordan dere tenker rundt disse problemstillingene når dere sender SMS om barns sykdom til f.eks. lærere. Tar dere det for gitt at læreren har sikret seg best mulig mot at ektefeller og barn ikke, bevisst eller ubevisst, ser meldingen? Lærere flest har jo ikke egen jobbtelefon, men bruker sin private. Og er det i så fall OK om de ser at "Kari er syk i dag også" ? Hvis ja, er det også OK om de ser en SMS av denne typen: "Kari har ikke blitt bedre, vi har time hos BUP i dag."

Lærerne på vår skole vil ikke ha meldinger på SMS. De vil ha dem på epost.

Hadde jeg hatt en jobb der jeg av og til fikk senitive meldinger på SMS, hadde jeg kuttet ut visning av SMS-innhold tvert, men det kan man altså ikke forvente at andre gjør.

Teofelia skrev:

Nei, og det å ha tilgang til felles dingser har ingen ting med å ikke respektere andres privatliv å gjøre. Er det virkelig så vanskelig å skjønne?

Nei.

Jeg har en mor som sender veldig mye personlig på SMS til meg, det være seg om barnet sin sykdom eller hennes egen.

rine skrev:

Jeg lurer litt på hvordan dere tenker rundt disse problemstillingene når dere sender SMS om barns sykdom til f.eks. lærere. Tar dere det for gitt at læreren har sikret seg best mulig mot at ektefeller og barn ikke, bevisst eller ubevisst, ser meldingen? Lærere flest har jo ikke egen jobbtelefon, men bruker sin private. Og er det i så fall OK om de ser at "Kari er syk i dag også" ? Hvis ja, er det også OK om de ser en SMS av denne typen: "Kari har ikke blitt bedre, vi har time hos BUP i dag."

Jeg sender ikke sensitiv info på sms eller mail.
Det kunne ikke falt meg inn.
Sender sms om at ungen er syk. Er det noe utover det blir det pr telefonsamtale eller oppmøte.
Tanken på å skulle sende en sms med innhold som ikke kunne vært pupblisert i lokalavisa til noen er for meg helt fjern. Det er ikke et alternativ på noen plan.

Anne C skrev:

Jeg har en mor som sender veldig mye personlig på SMS til meg, det være seg om barnet sin sykdom eller hennes egen.

Og så forskjellig er man altså.
Vi deler telefoner også innad i storfamilien. Jeg svarer om det ringer på mammas telefon, eller på søsters.
Jeg kan koden men leser selvfølgelig ikke sms, med mindre jeg blir bedt om det.
Hvilket skjer ganske jevnlig.

Floksa skrev:

Jeg sender ikke sensitiv info på sms eller mail.
Det kunne ikke falt meg inn.
Sender sms om at ungen er syk. Er det noe utover det blir det pr telefonsamtale eller oppmøte.
Tanken på å skulle sende en sms med innhold som ikke kunne vært pupblisert i lokalavisa til noen er for meg helt fjern. Det er ikke et alternativ på noen plan.

Nå ble jeg bare litt nysgjerrig på hvorfor du er så streng her? Er det fordi du har mobiltelefonen så tilgjengelig at mange kan lese meldingene dine? Eller fordi du tenker at andre har det? Eller tror du at det er lett for andre, for eksempel lokalavisa siden du nevner det, å få tak i sms-ene? Sms-er lagres jo kun på telefonen, ingen andre steder.

Innhold i sms-er er, med mindre man faktisk har telefonen pil åpen, mer trygg enn mange e-postinnbokser tenker jeg. Hvertfall Hotmail, gmail osv. Det er jo lettere for hackere å logge seg inn på en e-postkonto enn å klare å lese sms-er med mindre man har tilgang på enheten.

Skular og legekontor og liknande pleier då advare mot å sende sensitiv informasjon på e-post. Ein må jo vere klar over at så lenge ein ikkje bruker spesielle program med kryptering av sensitiv informasjon, er ikkje epost sikrere enn eit postkort. Google-annonser og Facebook-reklame henter ofte stikkord frå chat, messenger, g-talk-samtaler eller epost. Det er ikkje mykje privat over vanleg epost.

Viss ein som lærar får ein epost med sensitiv informasjon er det brot på taushetsplikt å svare på epost. Ein skal svare pr. brev eller telefon/kalle inn til samtale.

nokon skrev:

Skular og legekontor og liknande pleier då advare mot å sende sensitiv informasjon på e-post. Ein må jo vere klar over at så lenge ein ikkje bruker spesielle program med kryptering av sensitiv informasjon, er ikkje epost sikrere enn eit postkort. Google-annonser og Facebook-reklame henter ofte stikkord frå chat, messenger, g-talk-samtaler eller epost. Det er ikkje mykje privat over vanleg epost.

Viss ein som lærar får ein epost med sensitiv informasjon er det brot på taushetsplikt å svare på epost. Ein skal svare pr. brev eller telefon/kalle inn til samtale.

Kontaktlæreren til poden har sendt flere mail med sensitiv info, jeg har reagert flere ganger men ikke blitt hørt på det.
Kanskje jeg får ta det opp igjen da, selv om det er lenge siden sist.

nokon skrev:

Viss ein som lærar får ein epost med sensitiv informasjon er det brot på taushetsplikt å svare på epost. Ein skal svare pr. brev eller telefon/kalle inn til samtale.

. Hvis jeg skulle kalt alle som sender meg epost med sensitiv informasjon inn til samtale, hadde jeg fått fryktelig lite tid til undervisning. Jeg sender aldri mailen i retur og skriver ikke navnet på eleven i svaret, men jeg svarer pr.epost,ja.

Vi har også kommunisert med skolen om diverse på mail, ikke veldig sensitivt men helt klart ikke noe som vi ville trykket i lokalavisa. Jeg foretrekker helt klart å kommunisere på mail fremfor å snakke i telefonen eller skulle møte opp til samtaler for den minste ting.

Vi har felles økonomi, hatt i mange år.
Og vi har fri tilgang på hverandres telefoner og e-post.

Null problem, vi er begge enige at slik vil vi ha det.

Får sjelden eller aldri sms/e-post med sensitiv informasjon.

LaBanga skrev:

Nå ble jeg bare litt nysgjerrig på hvorfor du er så streng her? Er det fordi du har mobiltelefonen så tilgjengelig at mange kan lese meldingene dine? Eller fordi du tenker at andre har det? Eller tror du at det er lett for andre, for eksempel lokalavisa siden du nevner det, å få tak i sms-ene? Sms-er lagres jo kun på telefonen, ingen andre steder.

Innhold i sms-er er, med mindre man faktisk har telefonen pil åpen, mer trygg enn mange e-postinnbokser tenker jeg. Hvertfall Hotmail, gmail osv. Det er jo lettere for hackere å logge seg inn på en e-postkonto enn å klare å lese sms-er med mindre man har tilgang på enheten.

Det stjeles mobiltelefoner hver eneste dag.
E-poster blir borte, de overvåkes og lastes ned andre steder. Laptopper stjeles og skolenettverk hackes.
Jeg har nok ikke all verdens tillit til digitale medier nei.

Generellt liker jeg dårlig å legge igjen skriftlige spor.

Floksa skrev:

Jeg har nok ikke all verdens tillit til digitale medier nei.

Generellt liker jeg dårlig å legge igjen skriftlige spor.

Uff, det burde du sagt før jeg hadde tatt copy paste på bloggen din. Usikker på hva jeg skal bruke det til, men kjekt å ha.

Det det var selvsagt tull.

rine skrev:

Det det var selvsagt tull.

Det skjønte jeg.
Men det inneholder jo heller ikke spesielt mye sensitiv info.

Jeg synes ikke det er rart at vi har ulik praksis og jeg er også enig i at man som avsender må ta høyde for at sms og mail kan være mer tilgjengelig for andre enn mottaker enn et brev gjerne er.

Likevel er det naturlig for meg å lære opp egne barn til at sms og mail er personlig og ikke noe de skal lese om det ikke er deres eget og det er like mye av hensyn til den som eier dingsen som av hensyn til de som har sendt meldinger til eieren. Jeg anser det som helt greie kjøreregler som ikke er vanskleig å følge og som viser at en tar hensyn og viser respekt for andres både eiendom og privatliv. Jeg opplever det foresten motsatt av hva flere her sier skjer når det piper og blinker i en mobil som ligger på bordet - jeg flytter automatisk blikket bort fra telefonen fordi jeg vet at det vil poppe opp en melding som ikke er ment for mine øyne. (Akkurat som jeg ikke ville gått bort og lest på et åpnet brev liggende på en benk når jeg er på besøk hos svigerforeldre, f.eks.)