Fraråder folk å ha felles økonomi

Tenker du på å dampe opp konvolutten?

rine skrev:

Tenker du på å dampe opp konvolutten?

Nei, man kan da bare åpne en konvolutt? Det er ikke sikkert at ektefelle har noe imot det heller. og konvolutter som allerede er åpnet er jo easy access. Jeg mener ikke man skal begynne å lese den andres post på den ene eller den andre måten altså, men det er ikke akkurat sånn at de fleste av oss låser inn posten. Grunnen til at man ikke åpner det er ikke at man ikke kan, men at det ikke er riktig. Det samme vil jo gjelde elektronisk post, det at man har tilgang gjør ikke at man faktisk benytter seg av det.

Nextlife skrev:

Akkurat. Senitiv og personlig kommunikasjon kan være ganske forskjellig, altså.

Jeg har et veldig godt eksempel på hva som er personlig, men ikke nødvendigvis sensitivt.
For noen år siden var min beste venninne alvorlig syk, og mye kommunikasjon mellom oss gikk på sms.
Hun fortalte hvordan hun hadde det både fysisk og mentalt, og etterhvert når hun var døende kom det endel meldinger med hennes tanker rundt det.
Jeg kunne aldri i verden ha latt andre ha mulighet til å lese dette, og jeg er helt sikker på at hun ville opplevd det som ufattelig kjipt.

I en slik situasjon ville jeg endre kode på telefonen slik at barna ikke hadde tilgang. I forhold til mannen har det ingen betydning. Han er en voksen mann med respekt for andre og ville uansett ikke lest slik kommunikasjon.

Floksa skrev:

I en slik situasjon ville jeg endre kode på telefonen slik at barna ikke hadde tilgang. I forhold til mannen har det ingen betydning. Han er en voksen mann med respekt for andre og ville uansett ikke lest slik kommunikasjon.

Det var i alle fall godt å høre.

Det er interessant å diskutere slike ting, og å se hvor forskjellig man tenker og gjør ting.
Jeg forstår at andre ser det på en annen måte enn meg og har selvfølgelig respekt for det.

For min del rygger tusler jeg ut av diskusjonen nå, for når den når nivået Input er på så er det ikke en interessant diskusjon lenger, men nedlatende argumentskyting, og i en slik diskusjon som dette er det meningsløst for meg.

Nextlife skrev:

Det var i alle fall godt å høre.

Det er interessant å diskutere slike ting, og å se hvor forskjellig man tenker og gjør ting.
Jeg forstår at andre ser det på en annen måte enn meg og har selvfølgelig respekt for det.

For min del rygger tusler jeg ut av diskusjonen nå, for når den når nivået Input er på så er det ikke en interessant diskusjon lenger, men nedlatende argumentskyting, og i en slik diskusjon som dette er det meningsløst for meg.

Helt ærlig synes jeg ikke du oppfører deg så veldig respektfullt selv heller.
At andre står i et helt annet liv enn ditt virker vanskelig å forstå.
Jeg har ingen problemer med å skjønne at tilgang må begrenses når man bruker sms/epost til personlige greier. Fint om det forståelsen gikk andre veien også.
Her er det mest personlige som deles på togtider nivå.
Jeg gidder ikke bruke en eneste kalori på å begrense noens tilgang til å lese det.

Folk som har problemer med at andre enn tiltenkt mottaker har fysisk tilgang til å lese det man skriver, kan jo ikke bruke digital kommunikasjon i det hele tatt, tenker jeg. Dere vet at det alltid finnes noen som i teorien kan lese det dere skriver, ja? Og at det alltid er et spørsmål om tillit og ikke begrensninger som gjør at eposten eller meldingene dine ikke blir lest av andre?

Jeg skriver sjeldent noe som er så hemmelig at jeg "dør" hvis noen ser det. Men jeg synes likevel det er greit at jeg kan stole på at ikke hele familien til venninnene mine leser alt jeg skriver. Og det samme fra min side selvfølgelig.

Katta skrev:

Grunnen til at man ikke åpner det er ikke at man ikke kan, men at det ikke er riktig. Det samme vil jo gjelde elektronisk post, det at man har tilgang gjør ikke at man faktisk benytter seg av det.

Hæ? Elektronisk post kan leses uten å etterlate spor, en åpnet konvolutt vitner om at noen har lest.

Teofelia skrev:

Folk som har problemer med at andre enn tiltenkt mottaker har fysisk tilgang til å lese det man skriver, kan jo ikke bruke digital kommunikasjon i det hele tatt, tenker jeg. Dere vet at det alltid finnes noen som i teorien kan lese det dere skriver, ja? Og at det alltid er et spørsmål om tillit og ikke begrensninger som gjør at eposten eller meldingene dine ikke blir lest av andre?

Akkurat det tenke jeg også.

rine skrev:

Hæ? Elektronisk post kan leses uten å etterlate spor, en åpnet konvolutt vitner om at noen har lest.

Jo, men vi snakket om en situasjon hvor ektefelle syntes det var greit? Den som sender brevet har jo ingen kontroll.

Input skrev:

Akkurat det tenke jeg også.

Joda. Men slik jeg leser NeXtlife så er ikke poenget at det er 100% safe, men at mottager har gjort det h*n kan for at det ikke skal komme i uvedkommedes hender. At det er unødvendig å la andre få muligheten til å lese når man Kan sette på innstillinger som hindrer dette.

Jeg er ellers enig med det NeXtlife og Filifjonka skriver. Selv om det ikke er katastrofe om andre leser det, så er det endel som er privat og som jeg ikke hadde likt om andre enn mottager hadde lest. Og hadde jeg visst at sikkerheten ikke var tilstede så hadde jeg nok ikke sendt det. Og det hadde igjen gjort noe med relasjonen til denne personen. For meg.

Man kan selvsagt aldri forsikre seg om at det man verken skriver i elektronisk post, eller skriver for hånd i et brev man sender i lukket post ikke kan leses av andre. Men det jeg synes det er merkelig å ikke skulle kunne stole på at når jeg sender en melding til en venninne, så er det ikke nødvendigvis henne som leser den.

Jeg hadde en venninne som hadde en sykelig sjalu kjæreste, og hun slet med at han ikke skjønte at han ikke skulle snoke i hennes Facebook-meldinger. Han var selvsagt ute etter samtaler med mannlige venner. Men jeg synes det var ubehagelig å vite at han også kunne lese mine meldinger, både de jeg sendte nå, og bakover. Det var jo ikke akkurat statshemmeligheter vi delte, men tanken på at han kunne lese dem var ikke noe behagelig.

Man kan jo aldri føle seg helt sikker på at andre enn mottaker leser - men det er nå i alle tilfeller ordentlig fint når folk utviser hensyn og respekt nok til ikke å gjøre det. Det er hele poenget mitt.

LaBanga skrev:

Man kan selvsagt aldri forsikre seg om at det man verken skriver i elektronisk post, eller skriver for hånd i et brev man sender i lukket post ikke kan leses av andre. Men det jeg synes det er merkelig å ikke skulle kunne stole på at når jeg sender en melding til en venninne, så er det ikke nødvendigvis henne som leser den.

Jeg syns det er merkelig å ta utgangspunkt i at delt passord=delt innhold. Mine venninners skriftlige betroelser er like trygge om mannen min har tilgang til telefonen min eller ikke. Og hadde han ønsket å lese min private korrespondanse, så hadde i alle fall ikke koden på mobiltelefonen min hindret ham. Jeg aner ikke hvor lang tid han ville brukt på å skaffe seg urettmessig tilgang til ting som ligger på min mobil, men det ville overraske meg om det tok mer enn et døgn. Den eneste grunnen til at korrespondansen min er trygg for mannen min, er at han ikke ville drømme om å lese den. Tekniske sperrer hadde aldri kunnet holde ham unna.

Dette hadde sporet litt av da. Men vi har felles økonomi og felles lån. Vi har separate lønningskontoer, men med tilgang til hverandres vi netbanken. Vi har separate fond. Vi har aldri kranglet noe særlig over økonomi. Har aldri stusset noe over hverandres forbruk.

Det har selvsagt masse å si at vi har en god, stabil økonomi. Om man har en trang økonomi hadde det nok føltes verre om partneren var en større "sløser" en man selv er.

Vi har selvsagt egne passord osv på mail, telefoner og pc. Det er mest for at mine barn ikke skal kunne lese ting som ikke er for deres øyner, men for meg er det helt naturlig.

Eg synest og heile passorddiskusjonen blir absurd og minner meir om mistillit til folk enn om noko anna. Eg kan låse opp telefonen til mannen min og eg kan nettbankpassordet hans slik at eg kan bruke hans kort til å betale med. Men eg bruker ikkje telefonen hans til anna enn å (ein sjeldan gong) ringe min eigen for å finne ut kor eg har gjort av han, eller her om dagen, ringe legevakta med då eg ikkje fann min. Og det synest eg faktisk er ein fin ting.

Å lese hans mail, sms og liknande ville vore eit stort tillitsbrot og eg veit at vi tenker rimeleg likt om dette. Men det er praktisk at eg kan komme inn på hans pc og at han kan komme inn på min mac, i ein del tilfelle. Og skriftleg kommunikasjon kan alltid komme på avveie. Det er det avsendaren sitt ansvar å vere obs på.

Men eg har eit spørsmål til dykk som skriv om heilt separat økonomi: Korleis gjer ein det, i situasjonar kor ein ikkje er jamnbyrdige? Vi har hatt periodar kor den eine har forsørga den andre, begge vegar. Ein av oss har vore mellom jobbar eller fullført studier og liknande. Ein av oss har venta på vedtak frå nav eller vore i oppstartsperiode i ny jobb og venta halvannan månad på første lønning og så vidare ... Kor rigide er ein, når ein snakker om separat økonomi? Eg har vansker med å sjå føre meg noko anna enn ei "etter evne og behov"-tenking i eit forhold med felles bolig og felles barn. Så eg blir rett og slett litt nysgjerrig på kor separat økonomi folk har, når dei snakker om separat økonomi.

nokon skrev:

Eg synest og heile passorddiskusjonen blir absurd og minner meir om mistillit til folk enn om noko anna. Eg kan låse opp telefonen til mannen min og eg kan nettbankpassordet hans slik at eg kan bruke hans kort til å betale med. Men eg bruker ikkje telefonen hans til anna enn å (ein sjeldan gong) ringe min eigen for å finne ut kor eg har gjort av han, eller her om dagen, ringe legevakta med då eg ikkje fann min. Og det synest eg faktisk er ein fin ting.

Å lese hans mail, sms og liknande ville vore eit stort tillitsbrot og eg veit at vi tenker rimeleg likt om dette. Men det er praktisk at eg kan komme inn på hans pc og at han kan komme inn på min mac, i ein del tilfelle. Og skriftleg kommunikasjon kan alltid komme på avveie. Det er det avsendaren sitt ansvar å vere obs på.

Så enig!

Jeg kjenner forresten et ektepar med helt separat økonomi, der mannen måtte be kona om et LÅN til tannlegeregningen sin. Hun sa nei, han måtte låne i banken. Og låner han en femtilapp av henne, må han betale den tilbake snarest. Jeg fatter ikke at noen kan ha det sånn.

nokon skrev:

Eg synest og heile passorddiskusjonen blir absurd og minner meir om mistillit til folk enn om noko anna.

Det er nettopp det jeg også tenker. Man kan ikke stole mye på partneren sin hvis man har behov for å vite den andres passord. Selvsagt, skulle det skje at mannen min har behov for å bruke min telefon/PC så er ikke det et problem (dog har det aldri på våre 16 år sammen oppstått en situasjon hvor vi har hatt behov for å bruke hverandres telefoner, men vi har lånt hverandres PCer ved noen få anledninger), men om han spurte om og forventet å få vite passordene uten noen grunn, bare for å ha en teoretisk mulighet til å bruke dem, så hadde jeg reagert.

Dixie Diner skrev:

Så enig!

Jeg kjenner forresten et ektepar med helt separat økonomi, der mannen måtte be kona om et LÅN til tannlegeregningen sin. Hun sa nei, han måtte låne i banken. Og låner han en femtilapp av henne, må han betale den tilbake snarest. Jeg fatter ikke at noen kan ha det sånn.

Jeg kunne ikke hatt det sånn, hadde neppe kommet til klinestadiet en gang. 😱