Økt sykefravær blant kvinner

Vi burde innført Grodagen

Vel, dette verdensbildet justeres kraftig av professor i trygdemedisin, Bjørgulf Claussen, i gårsdagens utgave av Aftenposten. Han hevder at tallene som ble slått opp i samme avis på fredag er høyst misvisende. Fraværsdager i prosent av avtalte arbeidsdager har vært så godt som stabilt siden 1970 - hos både kvinner og menn. Det er de lange fraværene (over et halvt år) som øker, sier han, og de henger sammen med økningen i uførepensjon og attføring. Dette slår naturlig nok sterkt ut på gjennomsnittlig antall dager betalt av NAV.

Finner ingen link til debattinnlegget, men det kan leses i gårsdagens papirutgave, som sagt.

Siden vi først er inne på aviser: I dagens BT står det følgende:

Lav arbeidsmoral gir økt fravær:

Folk flest lever lengre, har lettere jobber og bedre rettigheter enn før. Likevel øker arbeidsfraværet. -Pliktfølelsen svikter, mener proferssor Ivar Sønbø Kristiansen.


Han stiller seg også undrende til at kvinners sykefravær har økt, og han stiller seg tvilende til teorien om at grunnen er at kvinner har omsorgsoppgaver i tillegg til lønnet arbeid. Siterer litt mer:

Vi snakker om en økning i fraværet, da må forklaringen være at noe har økt, eller blitt verre. Lavere barnetall, utbygging av barnehager og redusert arbeidsbyrde i hjemmet trekker i motsatt retning, sier professoren.

Jeg er heller ikke i tvil om at dårligere arbeidsmoral, sviktende pliktfølelse, eller hva vi nå velger å kalle det, er hovedårsaken til økt sykefravær generelt, men jeg har faktisk ingen tro på at kvinner har dårligere moral, og lavere pliktfølelse enn menn?! Synes det avsnittet var ganske drøyt, spesielt under en overskriften "Lav arbeidsmoral."

Litt drøy han der ja Rine.
Vi får kanskje mindre barn, har barnehage og alt det der, men jeg har ikke noe tro på at jobbene er lettere. Og for 30 år siden så jobbet de kanskje ikke i det hele tatt. Min mor jobbet ihvertfall ikke når vi barna var små, jeg var likevel i barnehage. Og når hun begynte å jobbe så vil jeg påstå at det var en enkel jobb med begrenset ansvar i forhold til hva jeg har og mange andre jeg kjenner med små barn i dag.

Men er noe enig i at moralen er lavere, og på vår arbeidsplass kan det dessverre virke som om den er lavere hos kvinner enn menn. Men dette er snakk om mennesker godt over 40 uten småunger hjemme.

iben skrev:

Litt drøy han der ja Rine.
Vi får kanskje mindre barn, har barnehage og alt det der, men jeg har ikke noe tro på at jobbene er lettere. Og for 30 år siden så jobbet de kanskje ikke i det hele tatt. Min mor jobbet ihvertfall ikke når vi barna var små, jeg var likevel i barnehage. Og når hun begynte å jobbe så vil jeg påstå at det var en enkel jobb med begrenset ansvar i forhold til hva jeg har og mange andre jeg kjenner med små barn i dag.

Men er noe enig i at moralen er lavere, og på vår arbeidsplass kan det dessverre virke som om den er lavere hos kvinner enn menn. Men dette er snakk om mennesker godt over 40 uten småunger hjemme.

Jeg lurte også på hvilket tidspunkt han regnet fra. Det er jo ganske vesentlig. Hvis han snakker om de siste 10 årene, har jo argumentene hans en viss verdi, men hvis han derimot går 30 år tilbake i tid, var det jo langt færre kvinner som var yrkesaktive da.

Moral? Jeg tror ofte mange damer taper i den krangelen i gangen om hvem som har den viktigste jobben, når ungen er syk.

Madam Mim skrev:

Moral? Jeg tror ofte mange damer taper i den krangelen i gangen om hvem som har den viktigste jobben, når ungen er syk.

Vi tar det kvelden før om vi aner at en av ungene er dårlige, så fordeler vi dagene mellom oss i løpet av uken. Dårlig moral? Vel vi vurderer hvilke dager som det er viktigst at vi er på jobb i løpet av uken og inngår kompromisser. I tillegg så kan den ene av oss stå opp i otta og gjøre unna ting og komme hjem slik at den andre forelderen kan komme seg på jobb i noenlunde tid. Resultat: Ingen av jobbene blir særlig skadelidende og det er to happy foreldre og barn som ikke får med seg noenting om en evt uenighet.

Madam Mim skrev:

Moral? Jeg tror ofte mange damer taper i den krangelen i gangen om hvem som har den viktigste jobben, når ungen er syk.

Sånn er det heldigvis ikke her. Vi deler ganske likt selv om jeg vil påstå at jeg har en "viktigere" jobb enn mannen. (det går ut over flere mennesker om jeg er borte. Både kollegaer og andre)

Madam Mim skrev:

Moral? Jeg tror ofte mange damer taper i den krangelen i gangen om hvem som har den viktigste jobben, når ungen er syk.

Her deler vi helt likt. Noe annet er uaktuelt.

Kråka skrev:

Vi burde innført Grodagen

Vi burde innført Go'-dagen.

Madam Mim skrev:

Moral? Jeg tror ofte mange damer taper i den krangelen i gangen om hvem som har den viktigste jobben, når ungen er syk.

Nisj, ikke her i alle fall. Her hadde mannen på mange måter "viktigere jobb" om man ser på samfunnsnytte og konsekvenser om han slutter i jobben, men mht syke barn så kranglet vi aldri. Vi så på kalenderen vår og hadde han møter, så gikk han på jobb. Hadde han ikke møter, så tok han hjemmekontor. Selv om det var han som hadde siste sykt barn-dag. Enkelt og greit fordi han kunne ha hjemmekontor, mens jeg ikke kunne det. Og når man ikke aner hvor mange sykedager ungene kommer til å ha, og mannen har dager som han ikke kan være hjemme (feks ute og reiser), så var det like greit at han var hjemme de gangene han kunne. Hvis det tilfeldigvis skulle være sånn at jeg hadde møter når han hadde møter, og de var lagt slik at vi ikke kunne dele dagen 50/50, så ringte vi svigers, og jeg tror ikke det hendte en eneste gang at vi ikke fikk det til å gå opp - uten krangel. Og summa summarum så hadde han nok flere "sykt barn"-dager enn det jeg hadde, selv om han hadde Viktigere Jobb. Den var bare mer fleksibel.

Der jeg jobbet var vi 50/50 menn og kvinner, og det var ikke sånn at mennene aldri hadde sykt barn, snarere tvert i mot, da den ene mannen hadde kone med Viktig Jobb

Men det er fullt mulig at det er annerledes for kvinner med typiske kvinneyrker og menn med Viktig Jobb. Itte vet je. Men jeg kjenner til en mor som jobbet som dagmamma, og om hun var syk tok mannen syk barnepasser-dag - og da tok han ansvar for både egne unger og dagmamamma-ungene. Så mannfolk kan! :iråni:

rine skrev:

Her deler vi helt likt. Noe annet er uaktuelt.

Og vi delte fullstendig ulikt, fordi noe annet var idiotisk

Milfrid skrev:

Og vi delte fullstendig ulikt, fordi noe annet var idiotisk

Jeg mener at vi delte likt i antall ganger vi var hjemme. Hvis jeg bare har en undervisningstime en dag, er det lettere å bli hjemme enn en dag jeg har 6 timer. Har han viktige møter, blir jeg hjemme. Poenget er at vi har samme antall fraværsdager m/sykt barn i enden av arbeidsåret.
Selvfølgelig har det vært ganger der begge har hatt ting vi ikke kan gå glipp av. Da blir det den som var hjemme sist som trekker det lengste strået. Vi deler også opp dagen hvis det er mest gunstig for oss. Jeg er hjemme etter lunsj og han før, f.eks.