Hva er et "gaveberg", hva synes du om gaver til voksne + gavesynsing generelt

Jeg er nok litt allergisk mot å ha dårlig samvittighet etter litt overdose i oppveksten. Jeg vil ikke at mine barn skal ha dårlig samvittighet og føle seg personlig ansvarlige for verdens elendighet.

Jeg innrømmer det gjerne, jeg spiser mye mer i jula enn ellers. Ikke oftere, men mye større mengder enn jeg pleier. Jeg blir ofte ubehagelig mett.

Jeg liker både å gi og få pakker. Jeg kan ikke i farten komme på noen uheldige eller kjipe opplevelser knyttet til hverken kvaliteten eller kvantiteten på julegaver. Vi har liten familie, og Poden er eneste barn på julaften. Han får pakke opp først, mens vi ser på, og så pakker vi voksne opp etter tur, mens han står fritt til å følge med på oppakking eller å begynne å leke med sine egne gaver. Både han og jeg fikk vel kanskje 12-13 gaver hver (noen av mine var felles med mannen). Vi får fra mine foreldre, svigerforeldre, søsken og svigersøsken samt et par venninner - Poden får i tillegg fra et par av våre venner som har gått over til å gi til bare barna. Helt overkommelig mengde og bare fine ting.

(Jeg er ellers av dem som ikke ser noen grunn til å kutte akkurat i gavebudsjettet for å avhjelpe nøden i verden eller hjelpe miljøet. Jeg har råd til både gaver til familie og venner og bidrag til veldedighet; skulle jeg begrense eget forbruk, ville jeg kuttet i eget forbruk, ikke i den delen av forbruket som går til å glede andre.)

Meissa skrev:

Vi kan kanskje bli mer reflektert over hva man gir, men det er vel en tendes nå til at hjemmelagde gaver og opplevelser blir mer og mer populært både å gi og få. Er det ikke?

Jo, men det tror jeg egentlig er vel så mye fordi folk gjerne har såpass god råd at de har alt de trenger, og det er vanskelig å finne noe å gi folk som de ønsker seg, fordi folk gjerne bare går og kjøper seg det de ønsker seg. Hjemmelagde ting kan man for det første ikke bare kjøpe seg, og for det andre ligger det mye tid i dem, og tid er den ressursen mange av oss har mest begrenset mengde av. Å gi hverandre opplevelser man deler handler gjerne like mye om å gi/unne hverandre tid som penger - mens det å gi bort opplevelser man selv ikke er med på er en grei måte å løse problemet "folk som har alt", siden det jo alltid kommer nye konserter, filmer og teaterforestillinger. Det blir litt det samme som å gi bort vin, kaffe eller sjokolade - det trenger man jo alltid mer av! 🙂

Hattifnatten skrev:

Gleder er viktige og har en verdi. Det er når det bikker over og ikke blir satt pris på skikkelig at jeg tenker det kan være greit å sette forbruket litt i perspektiv. Enten for å innse hvor sykt heldig man er eller for å nedjustere litt slik at man makter all pakkeåpningen uten å bli lei.

Absolutt. Jeg snakker om min/vår situasjon, som er veldig langt fra å bikke over til at vi er lei av gavene. Jeg ser ikke noen spesiell grunn til å kutte i gavebudsjettet mitt.

Fnatten sier det jeg tenker. :lat: Vi har redusert pakkehaugen betraktelig de siste årene, og er fornøyd med det. Det betyr ikke at vi ikke blir glade for gaver, eller at vi ikke vil glede de vi er glad i. Men vi får mer tid til å gjøre koselige ting samnen i førjulstida, og ja, vi gir mer til veldedige organisasjoner. Jeg synes det er fint å kunne formidle til ungene mine at jula er en tid da vi prøver å glede andre litt ekstra, kanskje spesielt de som ikke har det så utrolig bra som oss. Om noen velger å gi en tohundrelapp til Frelsesarmeen framfor å kjøpe meg et toastjern, synes jeg det er helt strålende. Jeg gir ikke barna dårlig samvittighet for de gavene de får, men jeg formidler at jeg blir minst like glad for noe de har laget som for noe de har kjøpt.

Jeg synes også at det gjør en forskjell om man bare får ræl eller ordentlige presanger med lang levetid. I år fikk både vi og ungene nesten bare "skikkelige" presanger, og da synes jeg ikke det er så betenkelig at det blir mange. Men så skrekkelig mange var det kanskje ikke. Jeg tror ungene mine fikk 13-16 presanger hver. Er det mye?

Tjorven skrev:

Jeg tror ungene mine fikk 13-16 presanger hver. Er det mye?

Ikke vet jeg, synes det høres ganske passelig ut!
Her er vi små familier på begge sider, så det blir ikke så mange gaver.

Gutta fikk:
Gave og 1000 kr fra mine foreldre, pr unge
Tre gavekort på hhv 2x300 og 500, pr unge
To ganske dyre gaver fra oss på deling
Fire gaver tilsammen fra tre onkler med familie
Gave på deling fra fadder/min forlover
200 kr hver fra svigerfar som de ikke kjenner

Akkurat passe med gaver. Vi er ikke så veldig mange som gir gaver

Meissa skrev:

65 gaver?! Surrealistisk! Da kan jeg skjønne at det blir litt mye.

mhhmm til en 6 måneder gammel baby. Jeg åpnet julegaver til klokken var langt over midnatt. Slik er det med første oldebarn, barnebarn og tante/onkelbarn. Så plusser vi på et lass med gammeltanter osv. I tilegg var jeg den første i vennegjengen som fikk barn, så det kom ikke rent lite fra mine venninner heller.

Det roet seg som sagt heldigvis. Året etter var vi vel nede i en rundt 40 julegaver og året etter der igjen var lillebror kommet og det var kommet noen flere oldebarn så da var vi nede i en litt mer "normalt" antall.

Jeg får en kvalmende følelse hver jul når det kommer til forbruk. Jeg prøver å være nøktern både når det kommer til innkjøp av pakker, pynt og mat. Og jeg jeg handler aldri overflødige trendting som digitale fotorammer, kaffemaskin, julebeysning til hus osv.(helt tilfeldige eksempler).

Jeg og mannen var på Obs og handlet rett før han reiste ut på jobb nå før jul. Vi handlet for drøyt 1500 kr. Det lå både snop, kaker, brus og kjøttpålegg i vogna. Og jeg så rundt meg i butikken som var stappfull av mennesker, og så at alle andre også hadde minst like mye varer i sine vogner. Jeg må innrømme at jeg ble både svimmel og kvalm
Med tanke på hvor mye unødvendig mat og unødvendig emballasje vi alle bringer i hus. Og dette gjelder jo de aller fleste husstandene.

Når det gjelder gaver er jeg også opptatt av at ting skal ha en funksjon og en viss kvalitet. Og jeg også liker å være sikker på at gaven er noe som vil bli brukt av mottaker. Vi har så mange barn at de aller fleste har sluttet å kjøpe gaver til oss. Jeg og mannen kjøpte ei bok hver til hverandre selv om jeg egentlig er en stor tilhenger av å bruke biblioteket. Jeg fikk en helt nydelig grafikk med ramme til og med fra min beste venn, jeg og mannen fikk pledd hos den ene søsteren min og vaffeljern hos den andre, og så fikk vi sist men ikke minst hjemmelaget julepynt, kunst og fuglemater hos ungene. Jeg er storfornøyd. Ungene får ikke mange gaver, men mange nok. Det vil si 6- 7 gaver utenom den/ de de fikk fra oss. Jeg har aldri brukt uttrykket berg av gaver. Men hvis unger får 20- 30 gaver synes jeg det er mye. Og jeg har ingen problemer med at vår foreldregenerasjon synes at dagens "standard" mengde av julegaver er i overkant overveldende med tanke på tilgang og forbruk i deres egen oppvekst.

Jeg er ikke så fryktelig gammel, er 34, og det var ofte at jeg ikke fikk en eneste leke til jul. Vi ble oppriktig glade for badeskum og godisposer.

Veslemøya skrev:

Jeg er ikke så fryktelig gammel, er 34, og det var ofte at jeg ikke fikk en eneste leke til jul. Vi ble oppriktig glade for badeskum og godisposer.

Er badeskum og godisposer bedre eller nyttigere gaver enn leker, mener du? Eller tenker du her primært på hvor dyre gavene var?

Skilpadda skrev:

Er badeskum og godisposer bedre eller nyttigere gaver enn leker, mener du? Eller tenker du her primært på hvor dyre gavene var?

Det lurte jeg også på.

Veslemøya skrev:

Jeg får en kvalmende følelse hver jul når det kommer til forbruk. Jeg prøver å være nøktern både når det kommer til innkjøp av pakker, pynt og mat. Og jeg jeg handler aldri overflødige trendting som digitale fotorammer, kaffemaskin, julebeysning til hus osv.(helt tilfeldige eksempler).

Jeg og mannen var på Obs og handlet rett før han reiste ut på jobb nå før jul. Vi handlet for drøyt 1500 kr. Det lå både snop, kaker, brus og kjøttpålegg i vogna. Og jeg så rundt meg i butikken som var stappfull av mennesker, og så at alle andre også hadde minst like mye varer i sine vogner. Jeg må innrømme at jeg ble både svimmel og kvalm
Med tanke på hvor mye unødvendig mat og unødvendig emballasje vi alle bringer i hus. Og dette gjelder jo de aller fleste husstandene.

Hva er unødvendig mat da?

Vi handlet inn for mye mer enn det du gjorde, men unødvendig? Nei...

Det er godt mulig at min handlekurv fikk noen til å tenke som deg, men hva vet vel de om hvorfor vi handlet inn så mye? Vi skulle servere middag til 10 personer her på julaften, og da blir selvfølgelig innkjøpene større også. Jeg kjøper ikke flere kilo pinnekjøtt bare fordi det er jul og at jeg da må kjøpe mer liksom...

Ut over det så kjøpte vi endel mat som vi ikke spiser ellers i året, men det er en del av jula; å spise ting vi ellers ikke spiser. Mengden er den samme som all annen mat.

Embalasje blir det naturlig nok også mer av, når man handler inn i større kvanta, men det er en ting jeg ikke kan ta hensyn til når jeg handler inn for store måltider. Jeg skulle gjerne sett at det ble mindre emballasje på varer, men jeg stopper ikke innkjøp pga det. Spesielt ikke når det gjelder mat.

Du nevner også "unødvendige trendting". Jeg kaller ikke fotorammer, kaffemaskiner etc for det. Fotorammer er en ting som er kommet i takt med den digitale utviklingen. Vi tar digitale bilder, så hvorfor ikke ha et digitalt album også? Tviler sterkt på at det er en trendting som er borte om noen år.

Og det samme med kaffemaskiner. Det er en utvikling av kaffetrakterne, og da til det bedre.

Det jeg faktisk reagerer mest på når det gjelder jul og miljø, er folks bruk av gavepapir. Vi har tre smekkfulle svartsekker stående nå, med gavepapir og emballasje etter gavene, og da gavepapir som ikke kan gjenvinnes. Mye av det er dyrt papir også.

Jeg stusser veldig på at folk i det hele tatt gidder bruke masse penger på selve innpakkingen, for det er vel noe som mottaker knapt legger merke til. Papir blir revet av, og så havner det i søpla. Og da som restavfall som ikke kan gjenvinnes.

Jeg kjøpte typisk julepapir i år også, og angrer nå. Jeg har jo vært så flink de siste årene til å pakke gaver ellers i året i vanlig gråpapir, som kan gjenvinnes, og pyntet dette med bånd og kanskje skrevet et dikt eller noe på papiret. Fint, enkelt og mye mer miljøvennlig. Men i julekaoset nå så glemte jeg rett og slett dette. Dumt og teit av meg, men nå er jeg så bevisst min egen tabbe her, så neste jul blir det gråpapir på samtlige gaver herfra!

Filifjonka skrev:

Er det vanlig å spise seg i senk i jula altså? Vi har mye god mat, men spiser jo ikke så mye MER enn ellers. De fleste i Norge spiser seg mette hver dag, men jeg syns ikke det er noe vi skal gå rundt og ha dårlig samvittighet for verken i jula eller ellers.

Vi spiser oss mette hver dag, men i jula har vi veldig stort utvalg i mat, dessert hver dag (julaften, 1 og 2 juledag), vi spiser konfekt (noe vi aldri gjør ellers, vi spiser sjokolade altså, bare så det er sagt. ). Og vi spiser ganske mye som er "julete" (marsipan, dadler, småkaker, saltet lår, gravet laks). Og både ribbe(svin) og pinnekjøtt er mat som tar mye lengre tid enn maten vi bruker til vanlig. Så jeg synes det blir mye mer fokus på mat.

Jeg synes jula generelt (innkludert pakkene og julematen) skal være som når man får besøk: Man skal være glad når gjestene kommer, og man skal være (litt mindre) glad når de reiser. 🙂 Jeg har hatt ei flott jul i år, og nå er jeg glad den mest "julete delen" er over. Samme med pakker. Det er fint å få og hyggelig å gi, men hadde vi sittet pal i 6 timer og pakket ut så hadde jeg blitt nummen. For mye og for lite skjemmer alt.

Filifjonka skrev:

Jeg er nok litt allergisk mot å ha dårlig samvittighet etter litt overdose i oppveksten. Jeg vil ikke at mine barn skal ha dårlig samvittighet og føle seg personlig ansvarlige for verdens elendighet.

Helt enig! Dårlig samvittighet er en fin ting i personlige relasjoner, hvor samvittigheten brukes som en regulering for oppførselen sin. Men dårlig samvittighet i forhold til ting som ligger utenfor ens egen kontroll er jo bare tull synes jeg! Takknemlighet derimot er alltid en fint ting, uansett. Jeg er takknemlig for jeg er født i Norge, men jeg har ikke dårlig samvittighet på grunn av det. :nikker;:

Tjorven skrev:

Jeg synes også at det gjør en forskjell om man bare får ræl eller ordentlige presanger med lang levetid. I år fikk både vi og ungene nesten bare "skikkelige" presanger, og da synes jeg ikke det er så betenkelig at det blir mange. Men så skrekkelig mange var det kanskje ikke. Jeg tror ungene mine fikk 13-16 presanger hver. Er det mye?

Jeg synes det er mye, og jeg blir helt svimmel av å lese om mellom 20-30 gaver. Hvordan rekker man å åpne alle, og hvordan klarer ungene å glede seg over alt det? I mitt hode blir alt helt feil når hele jula handler om hvor mye gaver man får.

Input skrev:

Jeg synes det er mye, og jeg blir helt svimmel av å lese om mellom 20-30 gaver. Hvordan rekker man å åpne alle, og hvordan klarer ungene å glede seg over alt det? I mitt hode blir alt helt feil når hele jula handler om hvor mye gaver man får.

Det handler da ikke om hvor mange gaver man får, vi har ganske stor familie, jeg kan da ikke nekte de å kjøpe gaver fordi det blir så mange.
Poden gledet seg over hver eneste gave, også over de vi andre fikk. Han har ingen problemer med å bli glad for gavene selv om det er mange.