Fordeling av husarbeid

Hos oss blir arbeidsoppgaver fordelt etter hvem som "liker" å gjøre hva, det er vel naturlig i de fleste hjem. For eksempel så vasker jeg mest klær og han handler og lager mest mat. Det er også han som støvsuger og vasker, mens jeg gjerne rydder.

Likevel så hoper det seg av og til opp med oppgaver og da ber vi hverandre om hjelp/om å gjøre ting. Hvis jeg føler jeg har for mye å gjøre så ber jeg han om å "brette klær/rydde leker/gå med søpla/tømme oppvaskmaskina" etc. Det samme gjør han. Man må kommunisere. Og hjelpe hverandre, selv om man har fordelt oppgavene.

Ting som vi har fordelt:
Jeg:
- alt med klesvask( men ber om hjelp til å legge sammen og legge på plass)
- handling og planlegge ukemeny

Han:
- går ut med søppel
- tar alt med bil

Me fordelar stort sett etter at den som mislikar ei oppgåve mest slepp gjere den, og at den som er mest kravstor på kor ryddig det skal vere må rydde mest. Det er ikkje spesielt gjennomførbart for her er det konstant kaos.
Me har eit par "faste" oppgåver kvar, husets herre må definitivt sparkast mest i gong og bli bedt om å gjere dei, men eg er rimelig sløv sjølv. Det som egentlig fungerer best er å ta ein halvtime her og der med felles rydding der me tar f.eks. kvar sitt rom, og så tar eg litt ekstra hist og pist sidan eg oftast vil ha litt meir orden.

Hos oss fordeler vi etter helse og betaler for hjelp til det vi ikkje rår med på eiga hand. Kronisk sjukdom gjer det nødvendig, dermed er det ikkje relevant kva andre eller naboar gjer. Kjønn er underordna, men fysisk styrke og kapasitet er relevant, dermed ender eg opp med klesvask og han med å lempe på hagemøbler eller skifte dekk.

Eg heng meg på dei som snakker om kommunikasjon. Å lage lister og prioritere, bli einige om kven som skal gjere kva er viktig. Og dei gongene ein av oss har prøvd å lage slike lister utan den andre, har det vore påfallande at det er mange av tinga som blir gjort som ikkje er synlege. Når eg irriterer meg over å nesten alltid lage middag, gløymer eg for eksempel at han nesten alltid tar seg av levering og henting i barnehagen. Når eg hugser på det, er irritasjonen over å vere aleine med middagslaginga mindre. Det er tross alt praktisk at den av oss som er tidlegast heime gjer klar maten. For eksempel n

Har aldri laget en detaljert oversikt før, men her kommer den:) Slik har arbeidet fordelt seg "selv" hos oss, basert på hva vi foretrekker av husarbeid og hva som er praktisk for familien som helhet. Også basert på hva vi er "flinke" til, det vil si hvilke oppgaver som krever minst av oss å gjennomføre.

Mannen:
vasker, bretter og legger på plass klær.
støvsuger
vasker gulv, tak, vegger, vinduer, vaskerom, kjøleskap, kjøkkenskap, ovn osv.
leverer og henter i barnehagen (og har dermed ansvar for å gi meg beskjed dersom ungene mangler tøy el sko)
vedlikehold av hus (snekring, fiksing og triksing)


Jeg:
vasker bad og do
handler dagligvarer og lager mat
husker bursdager og kjøper gaver
handler klær til ungene
tar alle foreldremøter, velforeningsmøter (og lignende) og nødvendige verv
pynter
generell planlegging (holde oversikt over hva som skjer når, og minne mannen på det 😀)


Felles -avhengig av hvem som har tid / er hjemme:
generell rydding
hagearbeid
vedlikehold av bil og sykler
foreldresamtaler, timer på helsestasjon, legetimer til ungene o.l.
smøre matpakker
lappe og stoppe klær

Så switcher vi litt imellom, selvfølgelig. Og hjelper hverandre ved behov. Men sånn grovt sett, så er det slik hverdagen går rundt.

Flinke dere er alle sammen 🙂 må nok prate mere med han om dette.
Bare føler ujevnt når jeg er med på ting ute, male, grave, klippe osv. Og inne tar jeg vasking av kjøleskap, av komfyr, lufteventil på badet, rense vaskemaskinen, all bretting av tøy og legge på plass, storrydding inne, handling av klær,inkludert til Han, kaster de hullete sokkene hans, finne fram sesongtøy på loftet, passe på at barna har riktig og nok tøy, legge fram tøy til barna hvis han skal kjøre de på morran, passe på skolesekk til eldstemann. Rydde ting på riktig plass etter han har tatt ut av maskinen. Vaske opp for hånd det som ikke tåler oppvaskmaskin. Vaske vinduer, skifte på senger, ukeshandle. Han hadde rydda i kjelleren hele 2 ganger og når ting ble lagt andre steder så det gav han opp og syntest det er nokså irriterende at jeg ikke rydder bilen etter bruk.

Til hans forsvar så er han veldig flink med praktiske ting ute, når han får tid, tar seg av bilene, klipper plenen, deler på å lage middag, flink med penger, vasker klær innimellom (kan være uhelduheldig å blande litt tøy da men) tar oppvaskmaskinen, bytter litt på å gå med søpla. Rydder litt.

Jeg tenker at det er greit å fordele litt utifra både hva man er flink til og hva man foretrekker å gjøre. Men ikke at man nekter å gjøre noe som partneren ikke har lyst å gjøre hver gang.

Det jeg har slitt litt med har vært at det min mann gjør ofte er ting som er godt synlig, mens mange av mine ansvarsområder er sånne som først vises når man ikke gjør det man skal. Og at det dermed ikke får like mye annerkjennelse. Men føler at ting har blitt bedre fordi vi har snakket om disse tingene. Han har nok kanskje hatt større forventninger til orden og renhet enn det jeg har og det har også vært noe vi har måttet komme til enighet om.

Vi deler på alt unntatt gulvvask og støvtørk, det er det meg som tar. Men gutta jeg bor med (en voksen og en på 14) vasker bad, støvsuger, vasker klær, rydder osv.
Vi roter lite alle tre, så det er ingen skippertak. 🙂

Her har vi også "faste" ansvarsoppgaver. Jeg vasker, tørker og bretter klær, vasker badet. Han tørker støv og støvsuger. Vi rydder generelt og vasker kjøkkenet begge to. Han litt mer enn meg. Bytter på å handle og lage mat, men jeg gjør det sikkert mest. Utearbeid driver ingen av oss med. Jeg gjør alt med ungene, deres klær, rom osv.

Dersom feks jeg ikke er fornøyd med noe som egentlig er hans oppgave (skjer oftest fordi han har vært veldig travel) så gjør jeg det bare selv istedet for å mase på han om det. Min eksmann var (og er) utrolig rotete og samtidig lite villig til å gjøre noe som helst husarbeid utover å gå tur med sin egen hund (dette burde telle mente han, selv om han hadde hunden før jeg kom inn i bildet), så jeg vet godt hvor frustrerende det er. Men et godt tips er å ba han ta ansvar for et eller annet. Ikke at han avlaster en gang i mellom, for da må du be be om det hver gang.

Det hender mannen min prøver å dra "det kan jeg ikke, jeg er mann" kortet og da ler jeg bare høyt og skingrende og spør om han kan vise meg akkurat hvordan tissen blir i veien for oppgaven
Vi har ganske konservativ fordeling i heimen, men det er av praktiske årsaker. Det er ganske lik fordeling av hat-oppgaver. Det er viktigst.
Nå er jeg utstyrt med en mannehjerne og er blottet for allt biologisk behov for å rydde, vaske og pynt, like så diffuse hint og ønsker om tankelesing. Ønsker jeg meg noe så sier jeg det. Og visa verca. Så lenge ingen blir syk er det rent og ryddig nok for meg. Det hjelper på likestillingen.

Jeg tror ikke akkurat kvinnehjerner har et biologisk behov for å rydde heller.

Min hjerne har ikke noe biologisk behov for hverken vasking eller rydding. Plenklipping og snekring, der i mot, er et sterkt behov. Dessverre fant jeg en mann med samme behov. Sukk.

Dette handler om kommunikasjon og vaner, tenker jeg også.

Hos oss er fordelingen som følgende:

Jeg:
- det meste av handling
- middagslagingen
- rydding (også av sammenbrettede klær)
- vask av bad ved behov (vi har vaskehjelp)

Han:
- det meste av klesvask (inkludert bretting)
- rydding (også av sammenbrettede klær)
- støvsuging
- vask av gulv ved behov

Resten fordeles, selv om han nok gjør en del mer utearbeid enn meg.

Hvis vi vil at den andre skal ta en av oppgavene som tradisjonelt sett ikke tilhører dem, så sier vi i fra, på en hyggelig måte. Hinting og snurting hjelper sjelden på noe mer enn å skape dårlig stemning. Og "jeg er sliten" betyr det samme som "jeg er sliten/orker ikke snakke om det nå/ikke mas på meg/nå har jeg veldig kort lunte, så trå varsomt". Det er i alle fall ikke en invitasjon til dialog hos noen av oss.

Gaia skrev:

Og "jeg er sliten" betyr det samme som "jeg er sliten/orker ikke snakke om det nå/ikke mas på meg/nå har jeg veldig kort lunte, så trå varsomt". Det er i alle fall ikke en invitasjon til dialog hos noen av oss.

Jepp.

Mannen min mener akkurat det samme om likestilling som jeg gjør, og er helt klar på at vi skal dele likt. Men det er sånn at jeg synes ting trengs å gjøres litt før han synes det. Så eN av mine oppgaver er å fordele oppgaver til resten av familien. Jeg skulle jo ønske at husstandens tre øvrige medlemmer "så" hva som trengtes, men sånn er det ikke.

Det ble mye greiere for meg selv når jeg innså dette. Så nå gir jeg vennlig beskjed om hva som skal gjøres og det funker greit for alle.

Og så hjelper det å ha fått større unger. Det er nå husets minstemann (9 år) som har ansvar for all støvsuging. Han gjør dette godt og effektivt. Å fordele oppgavene på 4 istedenfor 2 reduserer jo mengden arbeid pr person betydelig.

Jeg skifter stort sett dekk på min bil, og av og til på mannens. (Og motsatt).
Jeg maler hus, han fikser tilkomst.
Inne gjør han definitivt mest. Men det er på grunn av arbeidstider.
Vi har vaskehjelp, det er gull.
Han klipper plen, men det er fordi jeg blir så syk av det.

Anne C skrev:

Hos oss gjør vi vel ca like lite. Men han gjør mest "uteting". Jeg rydder vel litt mer inne enn han. Men vi er temmelig sløve begge to, lista er ekstremt lav her.

Sånn er det her også. Jeg gjør mer, men ikke så mye at jeg opplever det som urettferdig/ugreit. Det er en ting vi begge hater, og det er å brette tøy. Det er vi begge elendige på. Dvs klesskapet vårt er ofte ganske tomt, mens vaskerommet er stappfullt av rene klær.

Tallulah skrev:

Jeg tror ikke akkurat kvinnehjerner har et biologisk behov for å rydde heller.

Det kan innimellom virke sånn 🙂

Floksa skrev:

Det kan innimellom virke sånn 🙂

Nei, men kulturelt har det vært sånn. Det tar tid å avlære. Jeg syns det er skikkelig dumt når man sier ting som "mannehjerne", "guttejente" eller liknende, fordi det er med på å fremstille dem som setter pris på det som blir sett på som tradisjonelt kvinnelige egenskaper so mindre verdt.