Om drapet på femåringen i Telemark

tvillingmamma83 skrev:

som sagt, det kommer jo an på hva det er som gjør at hun frykter for sikkerheten til sitt barn.
men det vet hun jo selv, og det er mange en kan få hjelp av, det er verdt et forsøk ihvertfall.

Tror du ikke en mamma som opplever dette har prøvd å få hjelp? Ingen kan gjøre noe før det har skjedd...

Aminta skrev:

Jaha?
Hvem da?
Og hva skal de gjøre, spesifikt?

politi
barnevern
familie
venner

jeg vet ikke hva, jeg vet jo ikke hva han har gjort.

men hvis JEG fryktet for sikkerheten til mine barn, hadde jeg gjort alt jeg kunne komme på for å forhindre at noe skulle skje.
det gjorde jo moren til femåringen i kragerø også, senest for en uke siden prøvde hun å få omsorgsretten på datteren sin.

Tove skrev:

Tror du ikke en mamma som opplever dette har prøvd å få hjelp? Ingen kan gjøre noe før det har skjedd...

jo da, det gjorde jo moren til femåringen fra kragerø også.
men kanskje det blir litt skjerpings nå, så da er det jo verdt et forsøk til kanskje.

tvillingmamma83 skrev:

men kanskje det blir litt skjerpings nå, så da er det jo verdt et forsøk til kanskje.

Neon ganger kan forsøk på noe føre til at det går utover barnet..om man ikke kommer noen vei, og pappan fortsetter å få samvær, kan det hevnes på barnet..

tvillingmamma83 skrev:

politi
barnevern
familie
venner

jeg vet ikke hva, jeg vet jo ikke hva han har gjort.

men hvis JEG fryktet for sikkerheten til mine barn, hadde jeg gjort alt jeg kunne komme på for å forhindre at noe skulle skje.

Det er altså ikke så lett som du vil ha det til, politiet kan ikke gjøre noe før noe har skjedd. Barnevernet kan følge opp bekymringsmeldinger, men de kan heller ikke gjøre noe før noe evnt. har skjedd, de har beviser el.
De kan ikke hindre foreldre i å treffe barna sine basert på beskyldninger fra den andre foreldren.
Hva skal familie og venner gjøre, synes du?

Det er nok ganske mange som lever med den frykten, jeg kjenner flere, og tror du virkelig at alle de er dårlige foreldre som ikke har gjort alt de kan? Tror du at du er så mye bedre enn dem?
Tror du de liker å ha det slik, og liker å leve med den frykten, og derfor ikke gjør alt de kan?

Tove skrev:

Neon ganger kan forsøk på noe føre til at det går utover barnet..om man ikke kommer noen vei, og pappan fortsetter å få samvær, kan det hevnes på barnet..

Ja, og grøss, det og.

Aminta skrev:

Det er altså ikke så lett som du vil ha det til, politiet kan ikke gjøre noe før noe har skjedd. Barnevernet kan følge opp bekymringsmeldinger, men de kan heller ikke gjøre noe før noe evnt. har skjedd, de har beviser el.
De kan ikke hindre foreldre i å treffe barna sine basert på beskyldninger fra den andre foreldren.
Hva skal familie og venner gjøre, synes du?

Det er nok ganske mange som lever med den frykten, jeg kjenner flere, og tror du virkelig at alle de er dårlige foreldre som ikke har gjort alt de kan? Tror du at du er så mye bedre enn dem?
Tror du de liker å ha det slik, og liker å leve med den frykten, og derfor ikke gjør alt de kan?

jeg har aldri sagt at de er dårlige foreldre og jeg tror heller ikke at jeg er bedre enn dem.
men når dette da har skjedd her i lille norge så kanskje det blir litt skjerpings på foreldreomsorgsaker.
alle foreldre må jo gjøre de de mener er best for dem og deres barn, det er ingen fasit for slike saker, for ingen av dem er like.
tror nok de fleste mener at mammaen til femåringen fra kragerø gjorde alt hun kunne for at hun og hennes barn skulle ha det bra, men hun ble ikke hørt, så forhåpentligvis blir det tatt mer på alvor i fremtiden

Benzo skrev:

Jeg forstår heller ikke hvordan far kunne ha hovedomsorgen.

Utifra det jeg har forstått fikk han den fordi han var mest stabil med tanke på jobb. Han hadde fast jobb.
Jammen meg litt av et grunnlag å få hovedomsorgen på ... 🙄

safran skrev:

Nå er jeg spent på å høre om hvilke grunner som gjør det greit å mishandle partneren sin.
.

Nå skrev ikke jeg et eneste ord om mishandling men å slå.
Da snakker jeg om engangstilfeller.
Tror vi alle kan havne i en situasjon hvor vi slår partneren, uten at jeg kan komme med noen forslag. Desperate situasjoner hvor vi ikke tenker.
Helt uten sammenligning, men jeg vet at jeg både slår og sparker om noen f.eks kiler meg, jeg blir helt desperat. Det har mannen min fått erfare, og gjør kiler da meg ikke mer. Det er IKKE puseslåing altså for jeg langer ut med armer og bein uten noen form for kontroll.

~TM~ skrev:

Akkurat det eksemplet du bruker der er noe jeg synes er helt hårreisende. (Ikke at du bruker det, men at det faktisk er slik.) Dersom far er voldelig mot mor er han etter min mening også voldelig mot barnet selv om han ikke har rørt det i det hele tatt. Det kalles psykisk vold. En ting som virkelig opprører meg er hvordan fars rett til samvær settes foran mors rett til beskyttelse fra far. Når mor og barn flykter tik krisesenter så skal far likevel ha samvær så lenge far ikke har rørt barnet. Hvor lett tror du det er for et barn å ikke røpe noe om hvor mor befinner seg når far spør?

Er det ikke vold mot et barn å slå barnets mor eller en annen av barnets nære omsorgsperson?

Det er psykisk vold, men så lenge foreldrene har gått fra hverandre er ikke dette noe barnet opplever mens det har samvær med far. Da er altså ikke far voldelig mot barna.

allium skrev:

Jo. Og lovgiverne er faktisk enige.

Fra Odelstingsproposisjonen i forbindelse med forrige revisjon av Barneloven:

"Å utsette barnets omsorgsperson for alvorlige trusler vil gjennomgående skape en tilværelse med konstant frykt som kan virke svært ødeleggende for både omsorgspersonen og barnet. Etter departementets syn må dette anses å være en omsorgssvikt overfor barnet fra trusselutøverens side. Det er derfor ikke bare hensynet til trusselutsattes sikkerhet som tilsier at det ikke bør være samvær og felles foreldreansvar, men direkte hensynet til barnet. "

På onsdag krysser jeg fingrene for at dette ikke bare er tomme ord.

Jeg skjønner tanken til alle dere som mener at det er sykt at en far som har vært voldelig mot mor skal få samvær med barna. Det er likevel et men her. En far som er voldelig mot mor trenger faktisk ikke være voldelig mot barna. Han kan faktisk fungere som en ordentlig far etter at mor og far har flyttet fra hverandre.


Eller syns jeg faktisk ikke noe om at det spekuleres i hvorfor far fikk omsorgen og ikke mor. Dere vet ikke hvorfor mor ikke har omsorgen og jeg syns det blir dumt å spekulere i det.

Mams skrev:

Nå skrev ikke jeg et eneste ord om mishandling men å slå.
Da snakker jeg om engangstilfeller.
Tror vi alle kan havne i en situasjon hvor vi slår partneren, uten at jeg kan komme med noen forslag. Desperate situasjoner hvor vi ikke tenker.
Helt uten sammenligning, men jeg vet at jeg både slår og sparker om noen f.eks kiler meg, jeg blir helt desperat. Det har mannen min fått erfare, og gjør kiler da meg ikke mer. Det er IKKE puseslåing altså for jeg langer ut med armer og bein uten noen form for kontroll.

Jeg synes sammenligningen med at man slår fra seg i en kile(leke)situasjon blir helt absurd her.

Derfor jeg tok med helt uten sammenligning....

Det sekuleres jo allerede såpass mye her at man må gå litt på generelt grunnlag.
Skal innrømme at jeg ikke har lest alt, men etter hva jeg har fått med meg har ikke faren i dette tilfellet slått moren, men fremsatt trusler.

tvillingmamma83 skrev:

tror nok de fleste mener at mammaen til femåringen fra kragerø gjorde alt hun kunne for at hun og hennes barn skulle ha det bra, men hun ble ikke hørt, så forhåpentligvis blir det tatt mer på alvor i fremtiden

Hvorfor skulle de fleste mene det? Fordi faren drepte barnet, og fordi hun ble truet av den samme faren? Dermed er hun en habil omsorgsperson? 😕 Jeg synes dette er naive synsinger, med mindre du vet noe mer om saken enn det som har kommet fram i media. Jeg kjenner at jeg ikke ønsker å mene så mye om foreldrenes omsorgsevner før man evt. har mer konkret informasjon. At det er en ufattelig tragedie er det uansett ingen tvil om.

trøtt skrev:

Det er psykisk vold, men så lenge foreldrene har gått fra hverandre er ikke dette noe barnet opplever mens det har samvær med far. Da er altså ikke far voldelig mot barna.

Det er mulig det kan sees slik i et juridisk perspektiv, men i et moralsk og empatisk perspektiv er det likefullt vold mot barnet.

trøtt skrev:

Det er psykisk vold, men så lenge foreldrene har gått fra hverandre er ikke dette noe barnet opplever mens det har samvær med far. Da er altså ikke far voldelig mot barna.

Men barna kan oppleve det mens de er sammen med mor.

Og resten sletter jeg. Dette var visst åpent forum.

Bella76 skrev:

Utifra det jeg har forstått fikk han den fordi han var mest stabil med tanke på jobb. Han hadde fast jobb.
Jammen meg litt av et grunnlag å få hovedomsorgen på ... 🙄

Vi vet jo ingen ting om hva slags omsorgsperson moren er. Jeg tror det skal mer til enn at du ikke har fast jobb for å miste hovedomsorgen.

Mams skrev:

Nå skrev ikke jeg et eneste ord om mishandling men å slå.
Da snakker jeg om engangstilfeller.
Tror vi alle kan havne i en situasjon hvor vi slår partneren, uten at jeg kan komme med noen forslag. Desperate situasjoner hvor vi ikke tenker.
Helt uten sammenligning, men jeg vet at jeg både slår og sparker om noen f.eks kiler meg, jeg blir helt desperat. Det har mannen min fått erfare, og gjør kiler da meg ikke mer. Det er IKKE puseslåing altså for jeg langer ut med armer og bein uten noen form for kontroll.

Jeg skjønner ikke helt sammenlikningen din, for det er da virkelig ikke lekeslåing vi snakker om her. I det første innlegget ditt skrev du:

Er det at man slår partneren ensbetydende med at man er truende til å slå barnet?
Hva om det er en "god" grunn til at de slår.

Her forsto jeg deg ikke sånn at vi snakket om lekeslåing, men om der mor blir slått av far (=mishandling) og om hvorvidt det var en god grunn til at dette skjedde.

Jeg snakker ikke om lekeslåssing, derfor ble mitt eksempel dumt og det var også derfor jeg skrev at det var uten sammenligning.

Men man kan ikke komme utenom at noen mennesker faktisk klarer å virkelig dra fram det dårligste i parteren og direkte eller inndirekte går inn for å provosere sin partner.
Kan ta et eksempel med ei jeg kjenner.
Typen henes var ekstremt sjalu og hun synes det var sååå morsomt å flørte vilt og hemningsløst med alle når hun hadde fått litt å drikke.( hun måtte ikek vær dritings for å gjøre det altså)
Noe av det som var morsomt var å se hvordan han reagerte på det.

Om han hadde slått henne i slike tilfeller (ikke at det hadde vært greit altså) så ville det for min del ikke vært noen grunn til å fra ta han all kontakt med barna.
I situasjoner hvor man tildels har fremprovosert en reaksjon, og da snakker jeg ikke om de som blir forbanna og slår fordi de har fått for seg at maten ikke var helt sånn de vilel ha den den dagen.

Mams skrev:

Men man kan ikke komme utenom at noen mennesker faktisk klarer å virkelig dra fram det dårligste i parteren og direkte eller inndirekte går inn for å provosere sin partner.

Men det har da ingenting å si.
Det er uansett ikke greit å slå partneren sin, aldri, uansett.
Man kan ikke si at "du provoserte meg, så da slo jeg", det finnes ingen unnskyldning.

Aminta skrev:

Men det har da ingenting å si.
Det er uansett ikke greit å slå partneren sin, aldri, uansett.
Man kan ikke si at "du provoserte meg, så da slo jeg", det finnes ingen unnskyldning.

Jo, det har noe å si. Det er selvfølgelig ikke en unnskyldning for å slå, men det er en viktig faktor for å vurdere om volden kan komme til å ramme barna direkte. Det er en forskjell mellom de som har en lav terskel for vold generelt sett og de som bruker vold i bestemte settinger. Og i denne diskusjonen vil kanskje forskjellen være om vedkommende er en god omsorgsperson eller ikke.